Bokelskere.no

Fantastisk fin åpning, men nå - hundre sider ut i boka - nå truer det store ordskredet med å ta meg...

Hurra! jeg har funnet en løsning, og det er: LYDBOK! på denne måten kan jeg gå litt inn og ut av historien samtidig med at jeg kjører bil, går tur med hundene eller arbeider litt i hagen.

Enkelte partier er virkelig dårlige, men rett som det er blir jeg nesten slått i bakken av fortellerens oppriktighet, det som sjokkerer er ikke de avsløringene han kommer med angående KOK, men det perspektivet han tilbyr meg å se mitt og alle andres liv fra.

Jeg er helt enig. Måtte rett og slett avbryte denne, og det skjer ikke så ofte at jeg ikke leser ferdig bøker. Jeg synes boka flyter godt der hvor han skriver om barndommen sin, men når han skriver i nåtid er det noe helt annet. Kjedelig og alt for mange ord!

Vilje, dette er en klassisk tabbe. Jeg avbryter sjeldent bøker, kan komme på to jeg enda ikke har plukket opp igjen og lest ut. Og det skyldes en eneste ting. Jeg skulel holde et innlegg på mellomfag nordisk, og måtte velge en bok. Jeg valgte Grøftetildragelsesmysteriet av Thure Erik Lund, av tre grunner: 1) Vi skulle gå gjennom den sent i semesteret, 2) vi skulle gjennomgå Leiegården av samme forfatter uken før og 3) hvor kjedelig kunne en bok med "...mysteriet" i tittelen egentlig være :) Etter ca. 70 siders lesning la jeg den vekk, den var tung, intetsigende, merkelig og egentlig bare slitsom. Jeg tenkte at denen forelesningen skulle jeg være syk på. Men samvittigheten tok meg, jeg leste videre, og etter i underkant av hundre sider åpnet boka seg, og jeg ble sittende hele natta og lese den ferdig. Og da skjønte jeg etterhvert starten også. Det endte med at jeg skrev hovedfagsoppgaven på Grøftetildragelsesmysteriet.

I tillegg kan det nevnes at jeg er en stor Knausgård-fan, og anbefaler alle hans bøker på det sterkeste til alle jeg prater med, til og med essayet hans i forbindelse med nyoversettelsen av Det game testamentet er lesverdig, mener jeg. Og ikke la deg avskrekke av antallet sider. Det må da være bedre å lese 3000 sider god litteratur enn 3000 dårlige, som man kan risiskere ved å velge andre bøker. Lengde synes jeg er et svakt argument for å ikke å lese bøker.

Lykek til, jeg tror du blir fornøyd om du leser deg gjennom dette verket

Hei Tord! Ble veldig interessert i det essayet i forbindelse med ny-oversettelsen av det gamle testamentet. Noe han har skrevet i forbindelse med "En tid for alt" dette her eller? Fantastisk bok. Eller er det "En tid for alt" du mener med essayet kanskje? Glenn

Nei, han var med i en oversettergruppe for en nyutgivelse av (ihvertfall) det gamle testamentet. De første bøkene/delene kom ut i fjor. Jeg var og hørte på han prate på bokmessa på Lillestrøm i 2009 (mener jeg det var). Det var en tverrfaglig gruppe av teologer, språkfolk og Knausgård som det "litterære" alibiet. Essayet handler om vvanskelighetene ved språket, og måten det jobbes på i en slik måte å reskrive. mener essayet står som i 1. samuelsbok, men husker ikke helt. Er ikke den store leseren av Det gamle testamentet lenger :). ganske artig sak, forleggeren overtalte meg til å få navnetrekket til Knausgård i mitt gratiseksemplar, og da måtte jeg be ham om ikke å skrive under på selve bibelteksten, bare essayet. Sleipingen, prøvde å tilberope seg forfatterskapen over Bibelen. Så stor er han ikek enda.

Fantastisk. Takk for informasjonen! Sleiping ja:). Dette forsterket ihvertfall bilde mitt av en meget distre person, spesiellt i sosiale lag. Takk som gir.

At boka er tykk har ingen betydning. Har alltid en bok som jeg leser på og det skal mye til å skremme meg når det kommer til sideantall. Når jeg skriver at det er alt for mange ord, mener jeg at han etter min mening har en tendes til å bruke for mange ord på det han beskriver, tenker etc. Men, jeg hører hva du sier. Kanskje tar jeg den opp igjen i løpet av sommeren.

Jeg har begått en greie om akkurat denne som er for lang akkurat her, så jeg drister meg til en uklikkbar lenke - for den som...

http://arthursagenda.wordpress.com/2010/01/06/knausgards-nye-kn%C3%A6r/

På sporet av Min tapte Kamp: Eg kom meg gjennom dei ca 440 sidene, berre 2000 igjen... Ordskredet tok meg óg, jaa det stemmer nok at det var omlag hundre sider ut, men eg held fram, og eg veit no at eg kjem til å byrja på bok 2 også. For der er eit sug i store delar av teksten, der er observasjonar som er så gode, så tett på, at det både er ein fryd å lesa, samstundes som det gjer vondt.

Handlinga har to nav den kretsar rundt: ein nyttårkveld i ungdomen, og dagane etter farens død i 98. Dette siste utgjer den større delen. Me er vel so pass morbide at dette kan vera interessant i utgangspunktet. Og Knausgård skriv om både detaljane kring farens død, og dei store kjenslene.

Elles er eg, som mange, sterkt ambivalent til prosjektet, dette private. Her er likevel ingen utleveringar, direkte, men beskrivinga av farens hærverk mot seg sjølv, er sterk kost.

Ein gong byrja eg på En tid for alt, og ga opp. Anar no at eg truleg gav meg for tidleg. Men det ser ut til at eg har to tusen sider eg skal gjennom først.

Ordskredet truet meg allerede i Ute av verden. Jeg ble ikke så begeistret at det frister å gå løs på noe så omfattende og ambisiøst som et 3000-siders verk fra sammen mannen. Selvsagt fant jeg mange flotte formuleringer i boka. Det skulle bare mangle. Jeg sier heller ikke at Ute av verden ikke var en god bok, men kan noen forklare meg hva som er så genialt med denne forfatteren at jeg burde lese dette enorme verket?

Driver og leser Ute av verden nå. Jeg har også reagert til tider på tendensen til å tvære ut situasjonene til de kanskje mister litt piff. Men likevel blir jeg lesende, siden det er veldig godt (be)skrevet.. Er forsåvidt også litt skeptisk til å begynne på et seksbindsverk, som i tillegg "kun" handler om Knausgårds personlige liv. Hvor interessant blir det egentlig?

Vi får høre etter hvert som folk her inne blir ferdige med de første bindene, simon. Jeg regner med at de som leser Knausgård sier akkurat hva de mener om bøkene, ikke hva som forventes at de skal mene. :)

Jeg har hørt mange si allerede at de sliter seg gjennom det Knausgård skriver, men at det er verdt det. Jeg har litt vanskeligheter med å se verdien av å slite seg gjennom ei bok. Men, men, han er jo geni-erklært og da må det jo være noe i hans forfatterskap. Noe som gjør at vi frivillig sliter, mener jeg.

Før jeg går løs på 3000 sider om Knausgårds liv, har jeg bestemt meg for å ta fatt på en uavkortet utgave av 1001 natt. Den er på drøyt 5000 sider. Så da får vi se til våren ...

Hold ut, boken er vel verdt å lese seg igjennom. Fantastisk lesning!

Jeg må innrømme at det noen ganger ble litt for mange detaljerte episoder, har skjønt at han ville utforske akkurat det, men han kunne med stor fordel ha begrenset seg litt der. I tillegg var det og for mange gjentakelser i handlingen; drikking, vasking og grining; herregud, spesielt de to siste tingene. Så det burde ha vært kuttet ned litt slik at boken hadde blitt tettere, og man hadde sluppet å irritere seg. Da hadde jeg kanskje trillet 6, men dette kom dessverre litt for mye i veien for lesningen min til det. Men han skriver knallgodt, har et tett og nært språkunivers som det er vanskelig å ikke bli berørt av. Og skildringen av far/sønn, og bror, forholdet er mesterlig utført. Sterkt, vondt og følsomt. Så ja, det ingen tvil om at det er vel verdt å lese ut boken, dette er tross alt litteratur på høyt nivå.

Du svarer indirekte på det jeg spør om litt lengre oppe, Stian. Derfor skal jeg plage deg litt. Og misforstå ikke: Jeg er allerede overbevist om at Knausgård er en dyktig forfatter. Men: Argumentene for å lese dette voluminøse verket er altså at det er "litteratur på høyt nivå", at han skriver "knallgodt" og har et "tett og nært språkunivers".

Det er mange forfattere som skriver knallgodt, men de klarer likevel å la være å utgi et 6-binds verk om seg selv og sin familie. Så derfor ender jeg opp litt som djevelens advokat her (men også fordi dette virkelig interesserer meg) og spør: hva mener du egentlig med at det er litteratur på høyt nivå?

He he, regnet nesten med å få en kommentar på det, vurderte god litteratur først, men klemte altså til med "litteratur på høyt nivå". Vel, for meg betyr det at Knausgård skriver så uanstrengt godt om disse tingene, det ser kanskje lett ut, men i mine øyne er det stor kunst å mestre denne tilsynelatende "lette" formen, uten å henfalle til for mye føleri og klisjeer. Det kunne lett blitt banalt og pinlig, men i mine øyne blir det aldri det, og akkurat det gjør dette til litteratur på høyt nivå for meg. Om det er den faktiske Karl Ove Knausgård (og det er det vel) er ikke så interessant for meg egentlig, det handler mer om at det er en nerve her som treffer meg rett i magen.

Bra svart! At en forfatter greier å skrive enkelt om vanskelige ting, er en kunst som minner om japansk kultur. Japanerne får alt (kampsport, religion, matlaging, yoga) til å se enkelt ut. Men likevel ligger det masse hard trening, omtanke og tålmodighet bak. Jeg er med på det, men det var ikke slik jeg opplevde Knausgård da jeg leste Ute av verden. Det var nettop det litt krunglete språket (som riktig nok avstedkom noen fantastiske formuleringer) som preget boka for meg og gjorde den tung å komme gjennom. Hvor blir det enkle av da liksom?

Men, som sagt, hvis det er slik for deg. Og hvis Knausgård med Min Kamp treffer en nerve hos deg, til og med rett i magen, ja da er det litteratur på høyt nivå også i mitt vokabular. Enkelt og likevel så inn i granskauen vanskelig.

Om du har gjort deg til talsmann for Knausgårds talent, så gjør du i hvert fall en overbevisende jobb.

Jeg har mye jeg vil si om Knausgård ved en senere anledning, men her ønsker jeg bare å kommentere - siden ingen andre har gjort det - at språket i MK 1 på ingen måte er krunglete. Det fyker avgårde som bare det! Kanskje fordi det også er skrevet i et forrykende tempo? Det slo meg også idag, da jeg lurte på hvorfor jeg også liker skrivestilen så godt, at han skriver som få andre. Mange jeg synes skriver godt skriver kanskje litt likt på et vis - uten at jeg helt har tenkt over dette før. Men Knaugsgårds setninger er ofte originale, uten å virke oppstyltede.

Jeg er også litt nysgjerrig på dette svaret. Har mot min bedre vitende nettopp begynt på bok1 og er litt uvant med å lese det samme som 'alle andre' - ligger som regel årevis bak og putler i min egen dam.

Knausgård ble nominert til Brageprisen i dag, så det er bare å holde ut;-) Jeg skal lese den snart. De to første bøkene hans har gjort at jeg har store forventninger til denne.

Og han vant den!

Gratulerer, Karl Ove! Dette fortjente du :)