Bokelskere.no

Rosamond Vincy, gift med Tertius Lydgate, synes jeg er en spennende karakter!
(Det er ingenting i veien for å diskutere henne selv om ikke alle har lest ut verket; synes likevel det er ok å plassere dette innlegget her.)

Til å begynne med fant jeg Rosamond bortskjemt, selvopptatt, egenrådig, som et irriterende barn. Så begynte jeg å lure på om hun var så umoden at hun i realiteten er et barn. Men etter hvert fikk jeg øynene opp for den situasjonen hun er i, og hvilke muligheter hun faktisk har for å påvirke sitt eget liv. Jeg prøvde å se tilværelsen slik den fortonet seg gjennom Rosamunds øyne. Dr. Lydgate har sin legegjerning. Han jobber gratis på sykehuset, uten tanke for familiens økonomi, som han insisterer på å holde Rosamond utenfor. Fordi Lydgates mål er høyverdige og meningsfulle, er det lett å akseptere hans handlinger og gi han anerkjennelse. Rosamonds ønske om vakre ting og sosial status er lettere å avfeie som ubetydelige og meningsløse.

Fortellerstemmen sier et sted at Rosamond protesterer ikke bare (husker ikke ordlyden nøyaktig) mot ekteskapet med Lydgate, men mot ekteskapet som institusjon. Var «pyntedukken» Rosamond en kvinne forut for sin tid, en som ikke fant seg i trange rammene ekteskapet satte for kvinnen for nesten to hundre år siden? Dorothea aksepterer, så vidt jeg kan forstå, sin stilling i ekteskapet og underkaster seg mannens overordnete posisjon. Rosamond derimot, handler på egen hånd. Selv om hennes handlinger ikke alltid synes like fornuftige, kan de være det sett fra hennes ståsted.

I forordet (som jeg heldigvis leste til slutt, maken til avsløring!) beskriver Odd Inge Langholm Rosamund som «en kvinne ikke ulik vår egen Hedda Gabler». Jeg stusset først, men gikk tilbake til vår diskusjon om Ibsens samlede. Da jeg leste hva jeg selv hadde skrevet om Hedda, falt noen brikker på plass:

«Hedda er åpenbart en intelligent og virkelysten kvinne. Hun finner ikke utløp for all sin energi på konstruktive måter. Hun kjeder seg, sier hun selv. I mangel av f.eks. arbeid eller studier bruker hun seg selv, sin kraft, skjønnhet og posisjon, til spill og manipulering. Vi må forstå henne ut fra hennes tid. Det sømmet seg ikke for en kvinne av hennes stand å ta arbeid. Ved å gifte seg med Jørgen Tesman blir hun forsørget (at hun irriterer seg over han, kan jeg godt forstå). Dagene hennes virker så tomme, bortsett fra da dette spillet hun driver med.»

Så flink du er, og fleire med deg, til å sjå bakom fasaden til litterære personar og finne forsonande omstende for usympatiske karaktertrekk. Eg ser at eg må gå litt i meg sjølv og tenke over korleis eg vurderer andre menneske, for eg trur nok at måten eg vurderer litterære figurar på også seier noko om korleis eg vurderer verkelege menneske.

Rosamond har eg oppfatta som ein bortskjemd bimbo og ho er i ferd med å bli ganske irrierende i mine auge, men du evner å sjå situasjonen frå hennar ståstad. På same måte var det i felleslesinga av "Om mus og menn", der eg ikkje såg på Curly sin kone som noko anna enn ei tankelaus tøyte (jaudå, eg spissformulerer) medan du og fleire med deg såg bakom desse karaktertrekka. Bravo.

Det er ikkje sikkert eg blir eit betre menneske av å reflektere litt over dette, men det skadar uansett ikkje.

Artig sammenlikning! Men jeg er bare med deg et stykke på veg. Det er dybder i Hedda som Rosamond fullstendig mangler. Etter hvert syntes jeg nærmest hun ble en karikatur. Lydgate er en klok mann som skjønner at det er han som må bruke viljestyrken sin til å fortsette å elske, for noen slik evne finnes ikke i Rosamond.

Saktens har også doktoren sjøl en del særegenheter: Hvordan kunne for eksempel en så reflektert mann "la humla suse" så lenge før han skjønte hvilken veg det gikk?

Enig i at det er likhetstrekk mellom Rosamond og Hedda.
De lider nok begge to av sin uvirksomme tilværelse og er begge dyktige på spill og manipulering slik at de får det som de vil.
Der jeg syntes Hedda sine handlinger ofte er onde så mener jeg at Rosamond ikke gjør ting av ondskap. Rosamond er i stor grad preget av sin bekymringsløse oppvekst og drømmen om et ekteskap i luksus.
Når det er sakt så tror jeg Eliot og Ibsen har hatt forskjellig motiv når de har formet personligheten til kvinnnene.

Rosamond er ikke min favoritt i Middlemarch, men det er som du sier Lillevi viktig og huske at dette er kvinner fra sin tid og det har jeg nok ofte en tedens til å glemme litt når jeg leser :) Jeg syntes karakteren er interessant, men det syntes jeg alle hovedpersonene til Elliot er. Hun lar oss jo bli så utrolig godt kjent med dem at det er ikke mulig å ikke bli engasjert i dem.

Jeg tenker også at karakteren til Rosamond har mye til felles med Emma Bovary, hovedpersonen i Madame Bovary av Gustave Flaubert.

Et lite sidesprang - tusen takk, Hedvig for at du hjalp meg å velge reiselektyre! Skal snart ut på tur og synes både Michelets Skogsmatrosen og Berges Talens makt - Maktens taler (som jeg holder på med) blir vel voldsomt å drasse med. Tenkte faktisk litt på Madam Bovary, som jeg har hatt på leselisten lenge. Nå er valget tatt! Skal bli spennende å se om jeg finner de samme fellestrekkene som deg.

Så gøy :) Da gleder jeg meg til å høre hva du syntes om boken og ikke minst Emma.