Bokelskere.no

Jeg var innom Libris i Flekkefjord for flere år siden,skulle kjøpe bøker av Jack London. Det var da guttene hadde vokst i fra barnelitteraturen,så mannen min mente at det var på tide at de måtte lese Jack London,for de hadde selvfølgelig han lest da han var på deres alderog bla,bla.
Den dagene hadde de ingen av han inne,men de kunne bestille inn,jeg takket ja til det og skulle gå ut av butikken,da det plutselig kommer ei annen ekspeditør som sier til hun andre," Se hva jeg fant i skapet mitt,har ikke ryddet det på mange år,"og disse bøkene har jo ikke jeg brukt for nå,sønnen min er flyttet for mange år siden"! Meg og hun andre begynte å skrattle og hun andre skjønte ingenting,tenk å le av en hel serie av Jack London bøker som stod der så fint å pyntet opp disken:-) Vil bare legge til at jeg fikk de for datidens pris,som var ganske så rimelig!

Litt av begge deler,veldig rart,men griseflaks for meg:-)

Jeg har en motsatt opplevelse, å ha blitt advart mot en bok. Ingen morsom historie, men absolutt et spesielt minne.

Jeg går inn i en bokhandel (på Gardermoen) og spør etter en bestemt bok jeg har hørt om. Damene bak diskene ser på meg, på hverandre, på meg igjen, og en av dem sier: «Er du sikker på at du vil lese denne boken…». Jeg nikker, «Jo da, jeg vil ha den», hvorpå «min» ekspeditrise motstrebende og medfølende ekspederer meg.

Jeg kjøpte, leste og har gjort mitt beste for å glemme Simone Vincis Om barna vet man ingenting - noe av, om ikke det mest rystende og hjerteskjærende jeg noen gang har lest.

Jeg har nevnt denne episoden tidligere, men den er så søt og troskyldig at jeg nevner den igjen.

Da Jens Bjørneboe's bok Uten en tråd ble utgitt for første gang i Norge (før den ble inndratt og forbudt) - gikk en gymnasiast inn på bokhandelen på Bryne og spurte etter boken.
"Nei, den har vi nok ikke", svarte bokhandleren, "men vi har Moro med garn".

Ikke en spesiell opplevelse - i like stor grad som en spesiell butikk - men jeg var innom bokhandelen Shakespeare and Company i Paris nå i helgen. For en fantastisk bokhule!

Om det er noen som ikke kjenner den, se bilder her

Eg saksar ein anekdote eg la inn i forkant av ei bokomtale eg skreiv om boka "Porra" for drygt eit år sidan:

"Porra" tyder sperm på portugisisk, men i dagligtale blir det bruka omlag som "drit" på norsk, som i "eg forstår ikkje ein drit". Derfor klarte eg ikkje å halde meg frå å lage litt moro ut av tittelen då eg hadde bestemt meg for å kjøpe boka i Brasil. Scena er ein respektabel bokhandel, med ei vakker, ung og velkledd eksepeditrise som kjem meg smilande i møte og lurer på om ho kan hjelpe med noko,
- Sel de drit ("porra") her, spør eg
Smilet blir ein anelse usikkert, og ho spør om eg kan gjenta
- Eg er på utkik etter drit, og eg tenkte de kanskje hadde det her
Dama ser seg rådvill rundt, og ein mannleg kollega som anar at ein vanskeleg situasjon er i emning kjem diskret til unnsetning
- Hei, kanskje du kan hjelpe, eg vil kjøpe drit
Mannen fekk ein lett raudfarge i kinna og trekte pusten djupt. Eg var egentlig klar for å dra spøken eit lite hakk lenger, men svogeren min som var med på handleturen meinte det var nok og før ekspeditøren rakk å seie noko skaut han inn:
- Han er på jakt etter boka med tittelen "drit"
Det var ein ubetaleleg augneblink, nesten verdig ei MasterCard-reklame, då ansiktsuttrykka til dei to ekspeditørane skifta frå indignasjon via overrasking og deretter lettelse som tilslutt enda i ein gapskratt. Herlig.

Det var nok først og fremst motivert av ynskjet om å få ei bra historie å fortelje ved seinare høve, som t.d. no.