En uhøytidelig tråd for dikt. Dikt man liker, dikt fra bøker, hentet fra nettet, kanskje dikt fra egen produksjon. Tråd 4, Tråd 3, Diverse dikt

TÅLAMOD I ASIEN

De tjänade fursten länge.
Det sägs att de ursprungligen
var två krigsfångar från gränsen till norra Han.

De tjänade i tjugo år och visste så
att livet bestod av avrättningar.
Där makten strålar samman som
ljusstrålerna på en rökelsebricka,
där ligger avrättsplatsen nära.

Ursprungligen var de fredliga bönder.
I tjugo år skilde de tusenden av kända
och okända huvuden från folkbålen.
De tänkte: Allt bidar sin tid,
sakta som den gröna snigelen
kryper rättens dag fram över det vissnande gräset.

Så bidade de sin tid.
Men på tjugonde året kom pesten över Han
och bödlarnas hemlige tankar
vissnade ned liksom folkets.
Den fläckiga pesten stillade oron i Han.

(Harry Martinson, 1938)

Det är i oss som allt skall uppenbaras

Det är i oss som allt skall uppenbaras
som uppenbaras kan av livets mening,
det är en mänskosjäl som skal förklaras
når livet längtar hetast efter rening.

Vi är det prisma vari ljuset brytes,
dit det sig söker för att stoftet pröva,
och där dess bana i en annan bytes,
i nye vägar vilka ljus behöva.

Vi vet ej mer än att det vid oss rörde,
ej strålens mål. Men i oss undret skedde.
Det var en mänskosjäl som ljuset förde
i nya banor, som dess längtan ledde.

• Pär Lagerkvist.

"To send light into the darkness of men's hearts - such is the duty of the artist."
- Robert Schumann.

Folk som vil forbedre
hele verden, kan med hell
starte i dens sentrum
og begynne med seg selv.

Piet Hein

Skal vi da tro at Piet Hein opplevde det som tvilsom karakteregenskap
å ønske å forbedre verden?

Jeg får ikke det inntrykket når jeg slår opp lex.dk om Heins engasjement
i verdens intellektuelle fora og foreninger -
disse kan virke mer konstruktive enn tvertimot, hva de nå oppnådde.
Ikke tegner de vel noe bilde av en skeptiker til menneskets evner,
(med noen mulige få unntatt..)

Han kan alltids ha diktet gruket en ualminnelig selvkritisk dag.

" Satiren er en nyttig, lille spejl
som viser oss de menneskelige fejl.
Vi hilser den med håndklap og dacapoer,
og føler hvor den rammer: Våre naboer!"

-

Subjektivitet er at aflæse et solur ved hjælp af en lommelygte.

_

Ikke vet jeg. Men det ene står ikke i motsetning til det andre (ønsket om å forbedre verden – og å forbedre seg selv).

Fikk meg en god latter av «definisjonen» av subjektivitet. Er notert.
Piet Hein er uovertruffen!

Bed in Summer

In winter I get up at night
And dress by yellow candle-light.
In summer, quite the other way,
I have to go to bed by day.

I have to go to bed and see
The birds still hopping on the tree,
Or hear the grown-up people's feet
Still going past me in the street.

And does it not seem hard to you,
When all the sky is clear and blue,
And I should like so much to play,
To have to go to bed by day?

BY ROBERT LOUIS STEVENSON

"In music, in the sea, in a flower, in a leaf, in an act of kindness...I see what people call God in all these things."

-- Pablo Casals

"The earth becomes heaven when you release your fear. The main thing in life is not to be afraid of being human."

-- Pablo Casals

Dikter, hvorfor er du bitter?
Hvorfor så bekymringsfull?

-Jeg blir æret for mitt glitter,
og forhånet for mitt gull!

Hvorfor ser vi midt i striden
denne ebbe i din kraft?

-Jeg har sagt Goddag! til tiden
og fått svaret: Økseskaft!

Man har sagt du bare gjøner
med de ting du knapt forstod?

-Når de tror på skipperskrøner,
må jeg håne deres tro!

De har sagt du ikke rekker
dypt nok i ditt dikterkrav?

-Jeg ser hav hvor de ser bekker.
Jeg ser bekk der de ser hav.

Hvorfor skjønner man så dårlig
hva en dikter innerst vil?

-Dette å bli tatt alvorlig
ser jeg for alvorlig til.

( André Bjerke: 'Dialog' )

Lykke

Hva lykke er?
Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Be prestekravene om råd
og kanskje ja – og kanskje nei –
han elsker – elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

Forfatter: Inger Hagerup
Diktsamling: Videre, 1945

PROFIL

Nei, kva skal ein skrive her, da,
skreiv han på Tinder-profilen.

Ho hadde lite å gå på, men det
vart til at ho klassifiserte han
som eit
slags lav.

Ein mellomting mellom alge og
sopp.

I alle fall noko som var for
passivt til å forføre henne.

Kari Anne Bye

DIktanalyse

Ho køyrde full diktanalyse.

Granska og tolka alt han nokon
gong hadde sagt henne. La vekt
på symbolbruk og undertekst.

Heilt utan nokon gong å bli
noko klokare på han.

Så fekk dei rett,
klassekameratane frå
ungdomsskulen.

Ein får aldri bruk for
diktanalyse i den verkelege
verda.

• Kari Anne Bye

Jeg ble så nysgjerrig på denne Kari Anne Bye at jeg endte opp med å kjøpe E-boka.

Avd. våkenhet: jeg foreslår at vi frigir den eminente
boktitelen 'Jeg foreslår at vi våkner',
forfremmer den til ny åndsretning for vår tid.

Dette riktignok importerte protestdikt foreslås
å få opphold under samme tak, titel:

Newspeak

I’m sick of the skewing and twisting and trashing
Of words to the point of the harshest tongue-lashing
From government hijacking straightforward meaning
To hold up our speech to political screening.

Now shading the truth is alternative fact
Emotional rape has replaced lack of tact
Plain person is used—never female or fella
A poor homeless soul is an alfresco dweller
A streetwalking strumpet’s a sex care provider
A sponsor of ALL lives—a racial divider
A cop-killing thug is a top freedom fighter
And peaceful protester has overthrown rioter.

Since Judge Coney Barrett has opened her mouth
The skewing of language has slipped further south.
Her crime was to mention the term sexual preference—
Considered so bad, now the lexicon’s reference
Informs us those words are no longer PC
(They’re banned by tyrannical powers that be)
For nobody’s drawn to a partner through choice—
In matters of mating, we don’t have a voice.
It’s futile to argue, no need to get nettled,
We don’t pick our lovers—the science is settled…
Though only for those with whom THEY disagree—
A mind of one’s own is now called bigotry.

( funnsted )
( lå en liten lapp nederst i posen )

PARKEN

Torra löv flyger upp och springer längs marken
och skuggor börjar leva över nakna stammar
det är inte blåsten som ger skuggorna liv
men luften har fått glans
som en havandes ögon.

(Solveig von Schoultz)

On wings inaudible and delicate
happiness flew to my heart like a bird,
so that the pain from which I crept away
is now nothing but a lifeless word.
For you I yearned, now breathing close,
your pulse throbs in my every vein.
For a moment shining like a morning dream
I, timid, am invulnerable again.

INVULNERABLE
by Saima Harmaja
30.7.1935

NATT

Utan den bultande febern
hade du aldrig känt
svalkan liksom en havsvik
nalkas närmare dig
lusten att leva fly upp
som en fjäril ur gräset
utan den dova ryggens
långa ruvande natt
utan vargtimmens vaka
hade du aldrig sett
hur en människas ord
kan stanna hos dig
och lysa.

(Solveig von Schoultz)

Det var fint.

SNART VILAR HANDENS HUD

Snart vilar handens hud
från frågor bort. Snart
vittrar även mörkret bort,
strax ovan havets yta,
under vindens bräm.
Skyddssökande, som fåglar
förbränns vi i din kärlek
en dag i plötslig blom.

(Bo Carpelan)

Carson McCullers

she died of alcoholism
wrapped in a blanket
on a deck chair
on an ocean
steamer.

all her books of
terrified loneliness

all her books about
the cruelty
of loveless love

were all that was left
of her

as the strolling vacationer
discovered her body

notified the captain

and she was quickly dispatched
to somewhere else
on the ship

as everything
continued just

as

she had written it.

• Charles Bukowski

"Jag gör icke dikter utan jag skapar mig själv, mina dikter äro mig vägen till mig själv."

(Edith Södergran)

I en roman der Jan Guillou lunt beretter sin egen plass i slektskrøniken,
får han med et lynkurs i Edith Södergran
og hva nytte en 15 års kille kanskje kan ha av det:

NOCTURNE.

Silverskira månskenskväll,
nattens blåa bölja,
glittervågor utan tal
på varandra följa.
Skuggor falla över vägen,
strandens buskar gråta sakta,
svarta jättar strandens silver vakta.
Tystnad djup i sommarens midt,
sömn och dröm, ----
månen glider över havet
vit och öm.

(Edith Södergran)

Støv

At tiden leger alle sår
er tøv.

Tiden plastrer sår med år
og støv.

Kolbein Falkeid

Time passes us by
feelings have been left unsaid
causing some regrets

Sometimes you realize
that the one you love the most
doesn't match you well

Da vi lette etter
hunden
fant vi den ikke
hverken ute eller inne.
Da vi lette etter
lykken
fant vi hunden
under trappen.

Jeg har lest gjennom noen dager gamle aviser og fant dødsannonsen, med diktet, til forfatter og oversetter Annie Riis (1927–2020). Jeg kjenner henne ikke, men ser at hun blant annet har skrevet boken med den fascinerende og tankevekkende tittelen En som het En.

En forfatter jeg fikk lyst til å se nærmere på. Noen som har lest henne?

Jeg har ikke lest bøkene hennes, men hun var flittig bidragsyter til Sirene i hine hårde dager.

Det må ha gått meg hus forbi. Kanskje var jeg for opptatt med "å redde verden" til å lese dikt :-)
Jeg vil i hvert lese henne nå.

Jeg har "Mellom høye trær" (Gyldendal 1979), og jeg kunne lagt ut hvert eneste av diktene der! Men i anledning morgendagen velger jeg dette:

Jentesjelene ligger i myra
og vugger de evig ufødte små.
Når kvelden rekker dem furuskyggen
løftes de varsomt
og danser de fredløses triste ringdans
på myrull og siv
mens kappesvøpene folder seg ut
og langsomt glir over
i mørket som kommer. -
Og ingen spør
hvor svikerne deres trer
hvilken dans
med hvem.

"Mellom høye trær" er bestilt. Det var noe ved diktet i dødsannonsen som appellerte til meg (undertonen i det tilsynelatende enkle diktet). De to diktene du har lagt ut, Ellen bekrefter at jeg vil lese mer av henne, tusen takk.

Ser at hun har oversatt flere bøker, også dikt, som jeg har i hyllene. Dette var virkelig et lykketreff.

Som det står bakpå, bør "Mellom høye trær" leses sammenhengende, som en fortelling.

Tusen takk for det fine diktet - og gratulerer med kvinnedagen!

Dette er en forfatter jeg vil lese mer av. Og tenk at jeg først fant henne i hennes dødsannonse. En takk til familien.

Jeg fant jo frem boken og har nå satt meg til å lese, og så kan jeg ikke la være å legge ut ett dikt til, det aller første i samlingen, - det traff meg rett i magen da jeg leste det første gang!

Om å våkne opp
mellom høye trær
dypt inne i livet.
Om å stå alene
blant fremmede stammer
nederst i skogen
der nød
lærer naken edderkoppkvinne å spinne.

Takk til Annie Riis som var med på å lære meg å spinne!

Et av mine favoritter dette her.

Du finner boka 'Runder' på Nasjonalbiblioteket sine nettsider.

Tusen takk for responsen. Jeg skjønner at jeg, så langt, har gått glipp av en fin poet.

Jeg har, og jeg skal sannelig finne henne frem igjen! Hun skrev artige og fine dikt! Jeg så også dødsannonsen, det tynnes i rekkene i en generasjon. :-(

Privat huskeregel

Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggene i tankene
og forgylle dem med lengselen din.
Du skal kjøre spettet
hardt innunder arrete hverdager
og vippe dem opp.
En etter en.

Det er derfor
livet har deg på mannskapslista.

• Kolbein Falkeid

barefoot
the earth
pushes back

-Bill Kenney

Ruth Moody - These Wilder Things

All this time
it was staring me in the face
I was so far gone
I could have ended it right there
I was dead in the ring, lost in the race
All this time
it was with me when I was nowhere

Well it cuts the deepest
when you watch it moving in
And there ain't nothing
you can do to turn it round
There ain't no armor can save you then
Love takes no prisoners
on this battleground

And letting go
is the hardest part
When holding on
has been everything
Well I have this pain deep in my heart
That's why I sing,
that's why I sing

Cut me open
when I'm dead and gone
You'll see this one ring,
stained dark as wine
This was always to be part of my story
Not yours but mine,
not yours but mine

And letting go
is the hardest part
Holding on,
some semblance of control
Well I have this pain deep in my heart
But I am still whole,
I am still whole

And I will waste my heart on fear no more
I will find a secret bell and make it ring
And let the rest be washed up on the shore
They can't be tamed, these wilder things
No, they can't be tamed, these wilder things

OM LIDT

Om lidt blir her

stille

Om lidt er det

forbi

Fikk du sett det du

ville

Fikk du hørt din

melodi

Om lidt, om lidt

er vi borte

Vi ses måske igjen.

Kim Larsen

I traveled
my whole life, just to enjoy
this

-Miriam Sagan

The forest hides
among branches and leaves
murmurs of water

-Christina Rascon Castro

They say our bodies regenerate completely
After seven long years,
That all our skin cells
Are shed and replaced
And I hope that isn’t true because if so
Then I have six years more to go
Before I finally have a body
That no longer thinks of yours as home.

— Heidi Priebe

oh, yes

there are worse things than
being alone
but it often takes decades
to realize this
and more often
when you do
it's too late
and there's nothing worse than
too late.

• Charles Bukowski

Minutter, kanskje timer
av din egen eksistens

som du har glemt,
men som jeg

husker. Du lever
et hemmelig liv

I en annens minne.

Tor Ulven - Etterlatte dikt

Vi kan ikkje eige kvarandre

vi kan ikkje eige kvarandre
tusen dikt har fortalt oss
at vi ikkje kan eige kvarandre
men vi kan låne kvarandre
og gløyme levere tilbake

Arne Rusten - Spelemannslaget Love, 1973

_

Aber abseits wer ist’s?
Ins Gebüsch verliert sich sein Pfad.
Hinter ihm schlagen
Die Sträuche zusammen,
Das Gras steht wieder auf,
Die Öde verschlingt ihn.

Ach, wer heilet die Schmerzen
Des, dem Balsam zu Gift ward?

Der sich Menschenhaß
Aus der Fülle der Liebe trank?

Erst verachtet, nun ein Verächter,
Zehrt er heimlich auf
Seinen eigenen Wert
In ung’nügender Selbstsucht.

Ist auf deinem Psalter,
Vater der Liebe, ein Ton
Seinem Ohre vernehmlich,
So erquicke sein Herz!

Öffne den umwölkten Blick
Über die tausend Quellen
Neben dem Durstenden
In der Wüste!

_

( J.W. Goethe, 'Harzreise im winter' )

Oversettelse m.lyd partitur & voller Brahms

Grunnen til at jeg er gift
med Leonard
er at jeg heller vil være sammen med ham
enn å reise fra ham,
skrev Virginia, før en reise til Frankrike.

Grunnen til at jeg er gift
med deg
er at jeg heller vil at du skal være her
enn å reise bort,
sier jeg, når du kommer hjem.

Men du har med nye bøker
og neste morgen er jeg glad som vanlig
når alle er dratt og huset tomt.

• Hege Woxen

(Scherzo pensando)

Jeg tenker før jeg gjør
noe, og det

nytter ikke. Millioner
av hensikter levde
og døde. Trengselen
er stor. Kranier geiper.

Noen ganger blir jeg trett,

men det er nytteløst
å ville henge
på en knagg
og bare være hatt og

ikke hode.

..................................................

Tor Ulven Etterlatte dikt
Han har kanskje vært sitert før, men er ny for meg - og plutselig fikk jeg så veldig sansen for hans univers.

LI KANS RÄDSLA

_

Vid en tid då svåra händelser lyfte
mycket i dagen till begrundan,
talade Li Kan
med en betänksamhet som tydde på oro.

Han sade:
Att tala för världen
är att tala i vinden.

Det finns en världsblåst i allt.
Den tar

alla ord.

Alt måste ropas
om och om igen --

av alla.

Hur allting förgår
synes som ett förbitåg.

Det är värt att beskriva och svårt,
med sorg, skräck och fåfänga blandat.
Minst står fåfängan kvar

Den glittrar snart undan.
Kvar blir det svinläder
som inte heller är evigt,
men som dock är segt en tid
i vilddjurets mun.

_

(Harry Martinson, Dikter)

don't be evil
talte vi strengt til den bestjålne
som ville melde forholdet:
fikk streng tiltale, du er så negativ

hin måtte bare betale av på sitt karma,
en litt stjelete legning noe hin er født med
åsså stimulerer han vår nasjonale produksjon

du får nok trøst av forsikringen, og litt brød
faktura faktura
og litt inkasso på toppen

strø ikke klager, hold statistikken ren

slik støtter vi hverandre
varger hører til i naturen, i konjunkturen

i bistre tider, keep calm støtt blodbanken

Her er et dikt som jeg synes er så fint.
Jeg skal bruke det til min datter i anledning hennes konfirmasjon neste helg.

DANS DOTTER MI

Ta på dei raude
danseskoa, dotter mi
og dans
La ingen få knebla
din song eller
hemma din draum
Dans dotter mi
Dans

Grip dagen
og fyll han
med din styrke

Vakker er du
Slå vakt om
grensene dine
Vent ikkje på å
bli valt av livet
Velg sjølv

Bente Bratlund

Et fint og velvalgt dikt, Leseaase. Lykke til med konfirmasjonen neste helg!

der kan en bli litt usikker på om fru Bratlund kan ha oversett
temaet røde dansesko hos eventyrdikter H C Andersen,

eller ønsket å revidere det litt (også synonym til å 'overse'?)

..det var jo godt innarbeidet varemerke hos Hans Christian,
enda det neppe kommer flere rettighetssøksmål fra Odense heretter -
symbolet hadde vel litt annen valør derfra.

grunntekst

Genren kunne vel hete 'moralsk ghost story',

ikke minst i fru Coles sterke danseutgave

Interessant sammenligning :-)

Det er den lille bonden

som er taperen i verden

Det er den lille bonden

som har falt i alle krigene,

den lille bonden, hvor han bor i verden

som de tok jorden fra og brente garden til

på vei til krigene sine.

Han tok de

sønnene fra

og kledte dem i karnevalsklær

og lot dem dø

for tanker han ikke kjente,

eller brød seg om

eller ikke ville vite.

Det er den lille bonden

som skal flytte ut fra

dalen sin

til samlebåndene og fabrikkhallene.

Det var den lille bonden

de tok kuene fra

og

den åkeren til den nye hovedveien.

Det er han som ligger våken om nettene

for å betale

lånene sine til bankene

så de kan bygge

de svære husene

som ligner slott.

Det er han de har jaget inn til byene

og fylt de digre blokkene med.

Det er

den lille bonden som

har mjølket kuene, og

plukket stein fra alle åkrene,

hvor vi makelig nå kan så og høste.

Det var den lille bonden som visste hvordan

bygget såddes

og hvordan

kalvene ble til .

Han vet om skyene og vinden,

og vinteren - om den blir streng.

Humringen av hester

kjente han godt.

Nå kjenner han traktoren

og rentene på lånet,

når det skal betales.

Men døren har han ennå litt på klem,

den lille bonden.

Han hører når graset gror,

og når jorden på nytt skal føde.

Han som har tapt. Til nå.

Men som vi

kanskje snart

må spørre om veien.

Dit vi kom fra.

Der det gror.

Rolf Jacobsen

Noen....

siger ut av vårt liv,

Noen

kommer inn i vårt liv,

ubedt og setter seg ned

noen

går likegyldige forbi, noen skjenker deg en

rose,

kjøper en ny bil,

noen

står deg meget nær,

noen

har du glemt,

noen, noen

er seg selv,

noen,

har du aldri sett,

noen

spiser asparges,

noen

er barn,

noen

går opp på taket,

sitter ved et bord,

ligger i hengekøye,

går med rød paraply,

noen

ser på deg,

noen

har aldri lagt merke til deg,

noen

vil holde deg i hånden,

noen

døde i natt,

noen

er ikke

noen

er.

Rolf Jacobsen

Et egenprodusert dikt om mobbing, det å være greie med hverandre og kunsten å vekte sine ord.

liten fugl synger høyt

En liten fugl han tittet inn
Bygde reir i mitt sinn
Kvitret fritt til dagen rant
Om falske ord han sa var sant

Hver bokstav han sa ble svidd
kravlet rundt som ekle midd
og meningen den henger der
dingler fritt i all slags vær

Selv det minste av små ord
Dynker møkk i upløyd jord
For liten fugl på brukket gren
Kan ikke stå på egne ben

C.C.Laugen
foreløpig ikke utgitt

_

Jeg så på de gråblå skyer

jeg ser på de hvitgrønne digitalsifre,

4:04

dette er altså en ineksistent lokasjon
i hele Tidsrommet ?

_

en tidløshet var det litt underlig

kunne noen ha bortforlagt kloden

eller var det bare Ingen ?

0-0- 0

..men direkte feil, mon - -

De kjenner til det, herr Sigbjørn,

kloden kan nok ha et belastet rykte

i de universale hyperplan -

men har de oss ikke på monitoren ?

noen publisert fiks ..?

sjekk med leverandøren,

hadde de en garantiordning ?

_

( reNovalis )

Ukens dikt i NY Times

There Was a Great Want of Civility

By Julie Suarez

All night in the trees,
the whispering,
a great disorder, not the way

leaves talk among themselves
during the day, not the rustle
of squirrels and birds among them,

but a tossing, shiftless shadow
weight of darkness,
leaf to leaf.

I dared not close my eyes
for fear it would have
its way with me.

How
could anyone sleep?

Du vesle vakre jente.

Du vesle vakre jente, du vart berre fire år,
for ei bombe råka huset og tok livet ditt i går.
Vi fekk sjå ein haug ruiner, der du var då bomba fall,
og den barneglade låtten din, han tagna då det small

Slik går det, vesle jente, når dei hjernevaska menn,
ser på krig som lovleg handling, og når hat og makthug brenn,
Når dei sender landets ungdom ut i blod og skrik og gru
og uskuldige lyt ofrast, men det visste ikkje du.

Du var vel kanskje heldig, når vi veit at far og mor,
måtte fylgje deg i døden. men du har ein liten bror
som fekk begge beina krasa. Alt var berre blod og skrik,
då dei grov han fram frå røysa mellom krusebrot og lik

Du skulle hatt ei framtid, dansa glad og sorglaust fram,
men i staden vart du utpeikt som eit uskulds offerlam.
For det finst så mange bomber, og på sterke makters vis,
ser dei magre , svoltne ungar, som ein bra og naudsynt pris.

Det korte vesle livet og kvar draum du skulle drøymt,
dei vart borte liksom støvet, og for alltid gøymt og gløymt
Utan makt er våre tårer ,sorga grenselaus og sår.
Vi vert fattige, når barneblod skal dogge jorda vår.

Å vesle, døde jente, om det finst ein himmel til
med ein Allah eller Jahve, som på rett og rangt ser skil,
må du bede for dei styrande i alle verdens land,
at dei byter våre våpen i mot kjærleik og forstand.

• Marie Lovise Widnes

umanifestskrift

0

0

0

Om livet bare er en drøm ?

_

fyllebøtters nasjonalhymne, untied states of Amnesia

vi gir deg nydelige papirer,
alle kan bli medtatt i astaten vår

så bare møt med gyldig fravær på upasskontoret.

tilværelse kureres med opium

oppfølgelig er jeg ingen,
det er fasit, i selve verket

ungen til ingen,
aner ikke i allefulle tippoldelige ledd

0

0

0

neppe engang - -

så?

_

( Nobodi Nibirubo, oldkeiserlig offpoetisse

postkantor i Løsørekomisesjonen )

EVOLUTIONARY HYMN

Lead us, Evolution, lead us
Up the future's endless stair;
Chop us, change us, prod us, weed us.
For stagnation is despair:

Groping, guessing, yet progressing,
Lead us - Nobody knows where.

Wrong or justice, joy or sorrow
In the present, what are they
while there's always jam-tomorrow,
While we tread the onward way?

Never knowing where we're going,
We can never go astray.

To whatever variation
Our posterity may turn
Hairy, squashy, or crustacean,
Bulbous-eyed or square of stern,
Tusked or toothless, mild or ruthless,
Towards that Unknown god we yearn.

Ask not if it's god or devil,
Brethren, lest your words imply
Static norms of good and evil
(As in Plato) throned on high;
Such scholastic, inelastic,
Abstract yardsticks we deny.

Far too long have sages vainly
Glossed great Nature's simple text;
He who runs can read it plainly,
'Goodness = What comes next.'

By evolving, Life is solving
All the questions we perplexed.

Oh then! Value means survival-
Value. If our progeny
Spreads and spawns and licks each rival,
That will prove its deity

(Far from pleasant, by our present
Standards though - it may well be).

_

(by C.S. Lewis)

Som sagt, er mitt liv belagt, med edens gress og kløver ess, som jeg aldri fikk, jeg er fanget i en storm ute av kontroll, det var beskrivelsen av mitt forhold til livet. Noen ganger om høsten ser jeg utover det gule gresset, tenker over hvorfor jeg spilte ut hjerteresset, kommer sjelden fram til noen konklusjon. Tenker svært lite for tiden, har et håp om at jeg skal klare å fikse det siden. Føler at jeg driver som en stor båt med en liten maskinkraft, langt forbi den bredden jeg hadde planer om å ankre opp, kan nesten høre fossefallet i det fjerne, driver videre nedover elven, kjenner på kroppen at min sjel er skjelven. Vinden blåser mot meg, den er kald og skarp som en kniv, nå begynner jeg å miste følelsen av å leve et liv, hva er dette for en følelse?

Når jeg ser tilbake på tidligere tider, er det en eneste ting som skiller seg ut. En håndfull av drømmer, er av mer verdi i livet, enn alt annet du kan klare å oppdrive. En vei går gjennom skogen, den deler verden i to, på høyre side ligger praktfulle trær, en grønn bakke og krystallklare små bekker. Ser du mot venstre vil du kun se ødeleggelse, døende eller døde trær som faller mot bakken, ingen grønn bakke, kun et gjørmete landskap uten liv. Vi starter alle på denne veien, før eller siden vil man enten gå til en av siden, eller falle til en av dem.
I det siste har drømmende mine omhandlet en brennende sol som jeg ikke klarer å unnslippe, den følger etter meg dag og natt, jeg klarer aldri å gjemme meg fra den, det heldigvis bare en drøm, tror jeg. Noen ganger er ikke solen der, verden er helt mørk, likevel kan jeg se klart, det jeg ser er en byggende bølger som kommer fra havet, jeg finner meg selv alltid stående på det høyeste fjellet, når bølgen er på avstand føler jeg meg trygg, frykten og skrekken setter inn ettersom bølgen nærmer seg, jeg innser plutselig at bølgen vokser seg større en fjellet, i løpet av et sekund går det fra en mystisk drøm til et mareritt, det er ingen vei ut. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre av det, jeg er virkelig ikke sikker.

Lurer på om det er alderen, i det siste har jeg merket at jeg har blitt eldre, savnet etter det som var øker med hver dag som går, lurer på om gamlingene hadde vært stolt av hvor jeg står? Jeg måler meg alltid opp mot gamlingene, det er ikke til å unngå, nå er de få. Sitter med en følelse av at verdens storhetstid var før og ikke nå, alle de store mulighetene var der før, nå er det ingen igjen, frykter at jeg aldri vil klare å ta steget opp til de, leve slik jeg at jeg kan si, jeg er en del av denne verden og hvis jeg tapte alt i dag, ville min tid her bare vært fylt med velbehag.

egenprodusert, trenger kritikk!

Mvh Klovnen

Litt seint no då... Visste ikkje om denne tråden før, desverre... Men men. Betre seint enn aldri!?
"Kva har du på hjartet?"
Vil fjesboka vite
I det burde du nok berre drite.
Men sidan eg no er i gang
her er ein full gjennomgang:

Åtvaring: Denne teksten
handlar om året tjue seksten
om året som er nytt
og nyåret, som er litt oppskrytt

Skynd deg, gjer noko ugreitt
Snart er det nemlig for seint
For i året tjue sytten
Skal du gjere nytten:

Du skal bli sunn
(eller iallfall litt mindre rund)
det kjem til å vare ei stund
heilt til du får vatn i munn.

På jobben skal du prestere
fleire timar levere
Og pengane skal du spare
ikkje kaste bort på forbruksvare

I tjue sytten skal du gå meir på tur
Ja, bli flinkare å bruke naturen der du bur
Ut på tur, aldri sur
Ditt nye motto, eit levesett
Du tenker at dette blir lett

For eit nytt år betyr ny start
Ei ny sjanse
Til å vere litt meir smart
Til å leve i balanse

Eit nytt år er berre ei ny dag
Ein sundag
med sytten bak
Elles er det same sak
som i går
og eg spår:
Det kjem til å gå skeis
ingenting er eigentleg annleis

Så, skynd deg, ta eit trekk
nyt din siste sigarett
før dette året renner vekk.

Takk til året som gjekk
for at det no regner vekk
Heile året i ein bekk
Fjorårets vatn
sildrer gjennom natten
renn inn i tjue sytten
Sei velkommen til den nye pytten.

Ein Biskop

Biskopen gjorde teiknet,
og brende bøkene på torget
i namnet til den vesle guden sin,
og dei gamle blada som var gulna
av den mørke tida, vart til røyk.

Og røyken kjem ikkje nedatt frå himmelen.

Pablo Neruda

Jeg - Du

Jeg er jeg.
En viktig person.
Den viktigste i hele verden.
Men jg kan ikke være/kan ikke bli jeg uten andre.
I så fall er jeg/blir jeg ingenting - usynlig - og det vil jeg ikke være.
I forhold til deg - den viktigste personen i hele verden.
Kyss meg!

Arild Nyquist, Høst i august, 1992

Hammaren

Ein gong trefte eg
sjølvaste spikeren
på hovudet.
Meg hjelpte det
ikkje det minste.
Alle gongene eg har
halde meg langt
unna spikrane
har det gått mykje betre.

Forfatter: Einar Økland
Utgitt: Frå samlinga «Svarte norske», Samlaget 1997

Lyn og torden

Eg håper det snart
begynner å lyne og tordne
slik at du blir redd
og gøymer deg under trappa.
Då skal eg kome og halde rundt deg
og når alt er over,
og du vil ut att,
så seier eg:
Eg såg eit lyn til.

Forfatter: Ragnar Hovland
Utgitt: Frå samlinga «Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Baskerville, Det norske Samlaget 1996

I heile verda

I heile verda finst det hundre tusen
millionar menneske
men ingen andre enn du og eg
ligg ute i enga
med bruspulver i navlegropa
og ventar på regnet

Forfatter: Hans Sande
Utgitt: Henta frå samlinga «Kyss ein bananfrosk», Damm 1995

For et herlig dikt som får fram smilet :))

Møte med eit gammalt bilde av Marilyn Monroe

etter ho hadde si glanstid i tvilsomme filmar
etter ho blei funnen død
etter overdosen av søvnmiddel
etter eg nå er blitt vaksen:
herregud så vakker ho var!

eg brydde meg ikkje om henne dengong
eg skulle ha tørre syrlege gutejenter i den tid
det eg ser nå er det eg har mist:
Marilyn –
borte for alltid – etterlet seg einast sitt bilde
eit utilbedeleg bilde – ho hadde jo tømt det sjølv
ho blei det vakraste bilde
ho blei det varigaste bilde
fanga i bildet javel
men så fanga ho også bildet
så vakker var Marilyn Monroe

Forfatter: Einar Økland
Utgitt: Frå samlinga Gull-alder, Samlaget 1972

Rommet

Vi tror vi kjenner hverandre
Men plutselig og uforvarende
gjennom en dør på klem, får jeg se deg
slik du bare kjenner deg selv
Du sitter bakoverlent, sliten
med lukkede øyne, i ditt eget rom
Mens lyset siver ut av deg

Forfatter: Stein Mehren
Utgitt: Fra samlingen Ark, Aschehoug 2000

Barnet

Barnet
er inga gåte.

Barnet
er enkelt
som ei grankongle.

Gje det varme
og det opnar
alle sine frø.

Forfatter: Arne Ruset
Utgitt: Frå samlinga «Hjernebløming», Samlaget 1989

Hvem er det som venter

Hvem er det som venter på deg
uansett hva du har gjort
uansett hva du har sagt
Mykere enn du hadde tenkt
Bedre enn du kunne huske?

Puten din
i det slitte gamle trekket
Et eneste stort kinn
av omfavnelse

Forfatter: Gro Dahle
Utgitt: Fra samlingen «Regnværsgåter», Cappelen 1994.

Far min.

Far min har sete i femti år
ved skomakerbordet sitt og sola for torpet,

frå den tid då hans born og andre gjekk på
fiskeskinnskor, som brann sund i sjøsaltet,
og fram til denne dag.

Og hendene til far min vart så svarte og harde
at han måtte ha dei i lommene
når han drog til kyrkje med kona si og barneflokken.

Han kjenner alle skorne i torpet
og veit korleis dei trør.

Jon Jonsson

Jeg vil eie dig

Jeg vil eie dig endnu en gang
før den skinsyke sol er ståt op;
jeg vil kryste din mund og din hånd,
jeg vil suge din dunhvite krop.

Der funkler en pil fra dit hår,
dine fletningers guldgule streng –
som en blankslepen klinge av sol
der når frem til en sovendes seng.

Se nu drysser vor morgen sit lys
som en guldregn i blomsternes fang!
Du er blomsten og jeg er din sol.
La mig eie dig endnu en gang!

Forfatter: Rolf Hiorth Schøyen
Utgitt: Fra samlingen «For din skyld», Gyldendalske boghandel, Nordisk forlag 1911

På stranden

Barnet springer på stranden
og plukker kulørte stener
og vraker en sten for en annen,
fordi det opriktig mener
at den det fant sist er den peneste
og glatteste og reneste!

Gamlingen rusler på stranden,
så kroket av oldingplager.
Han stanser ved barnet i sanden
og tenker på livets dager,
og tenker som så, at hver eneste
engang har vært den peneste.

Forfatter: Rudolf Nilsen
Utgitt: Fra samlingen «Hverdagen», Gyldendal 1929

Spør ikke om kjærlighet

Spør ikke om kjærlighet varer,
Det vet du den ikke gjør,
hvem du enn er som spør,
og hva du så svarer.

Spør heller om kjærlighet kommer
med vårens svale,
som drømmer sin egen sommer,
til høst og dvale

Spør ikke forelskede sjele!
Efter en vår
og sommer skal
høsten stryke det hele,
tung og hård
og kald...........

Spør ikke hva kjærligheten lover.
En vinter lang
kan hende den sover
I en sang.

Herman Wildenvey
1886-1959

Det må finnes letthet

Det må finnes letthet
vi ikke må bryte fra berg

stein med fugl i seg
et løfte om bro et sted

en vingespent vilje
barduner av glødetråd

en tyngde som ikke
krummer oss til støv

Forfatter: Cecilie Cottis Østreng
Utgitt: Fra samlingen «Om hvor langt det er til Ullern», Tiden norsk forlag, 2013.

Han gjekk i tog

Han gjekk i 17.mai-tog
og ropte hjelp.
Men sidan alle dei andre
ropte hurra
var det ingen som høyrde han.

Forfatter: Arne Ruset
Utgitt: Frå samlinga «Kunsten å stupe seg inn i ein by», Samlaget 1982

Det er sommer

Det er sommer
sykkel og sommer
Hun sykler forbi
og hun sykler forbi

• Elsker han meg

spør hun treet
en ettermiddag i kløver og gress

• Ja sier treet

• Ja sier treet

Men treet kan ikke svare
for andre enn seg selv

Forfatter: Gro Dahle
Utgitt: Hentet fra samlingen «Linnea-pasjonen», Cappelen 1992

The moon and sun are travelers through eternity.
Even the years wander on.
Whether drifting through life on a boat
or climbing toward old age leading a horse,
each day is a journey, and the journey itself is home.

— Matsuo Bashō

Pistol eller revolver

Ein skyt ikkje løver med pistol.
Ikkje med revolver heller.
Det trengst ei rifle.
Elefantar skyt ein med kanon.
Har ein to kanonar,
kan ein skyte ned månen.
Så skaffar eg meg to kanonar
gjennom eit postordrefirma
og sender månen til deg
som A-post
slik at du skal forstå
at eg enno tenkjer på deg
– så lenge etter.

Forfatter: Ragnar Hovland
Utgitt: Henta frå samlinga «Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Baskerville», Samlaget 1996

INDUSTRIA COLOSSALE

_

Kunde jag världens raseri
i vattenfall förvandla,

stiftade jag en industri
att för all jorden handla.

Inte en skelning, höger och vänster!
Vishetsfördelning, sanningsförtjänster.

Låghet gick upp ur pipor röda.
Höghet gav surret harpstämd ton

Fri vore bundenhet, glad vore möda.
Lugnaste ögon, sunda don.

(Birger Sjöberg)

_

Sven Stolpe kommenterer:

Det kan onekligen verka besynnerligt.
Men som helhet är dikten glasklar -

ett storartat gyckel med den psykoanalytiska
frälsningsläran som var så aktuell på tjugo- och
trettiotalen. Människans alla drifter skall genom
olika knep klargöras för individen och sedan,
sublimerade, skänka den normlösa människan lugn
och frid och dessutom möjliggöra en positiv kultur-
och samhällsinsats. Det onda, det själviska blir
på så sätt användbart och produktivt!
Varför inte göra en världsindustri av detta, så är
mänskligheten frälsad och lycklig.

(...)Skakande är första diktens självporträtt:

Molniga måndag räckte mig kransen.
Självtro växte, blodet steg.
Kvittrande tisdag miste jag sansen,
veks för en ordstöt, släppte balansen.
Trött som en vaxbild i smälta neg . . .
Vaknade plundrad, stum och feg.

('Kriser och kransar', B.Sjöberg 1926)
(Runeberg.org)

Fedreland

Aaja, vi også elsker dette landet
med sot og skorstensrøk og gatestøv,
den trange sprekk imellom grå kaserner
hvor solen bare har en times frist.
Vi lenges vel iblandt mot noget annet:
en li med vind og sus og sang i løv,
en strand med hav og himmel, sol og stjerner,
en skog med kvaeduft fra bark og kvist.

Men dette er vårt land. Her har vi hjemme.
Og hvad vi drømmer kommer ingen ved.
Vi elsker gaten – ja vi elsker landet,
som vi befolker her så altfor tett.
Og alle andre drømme må vi gjemme
i dypet av vårt mørke sind et sted.
For den skal være fredløs og forbannet
som sviker gaten og sin ætt.

Forfatter: Rudolf Nilsen
Utgitt: Fra samlingen «På stengrunn», Andelsforlaget «Ny tid», 1925.

Vårjevndøgn

Mørket
har funnet
sin virkelige form
i trærnes kroner.
For ennu er det jordens natt.
Dagen stiger
bak det ruvende mørke.
To ord
skal prøves:
aksentuering
og jevndøgn.
En stund
har natten feste
i lysets rike.
Så viker mørket.
Himmelens ekvator,
ubønnhørlig som en knivsegg,
skiller lys og vinter.

Forfatter: Jan Jakob Tønseth
Utgitt: Hentet fra samlingen «Referanser», Gyldendal 1979

Spør du
Spør du om mine konkurranser
er det mange
spør du om mine bragder
er det få
spør om mine konkurrenter
er det en.

Jan Gunnar Gunderssen 2016

[...]
Far away, across the field
The tolling of the iron bell
Calls the faithful to their knees
To hear the softly spoken magic spell

... fra Pink Floyd's Time by David Gilmour 1973

Når månen

Når månen står lågt på himmelen
og ventar på første bussen heim
og fuglane set på kaffitraktarane
og lurer på kva dei skal ha på seg i dag
og sykkeltjuvane geispar og seier:
«Det får vere bra»

då ligg det ein mystisk framandkar
i senga, han lar vekkjarklokka ringe
og har slett ikkje tenkt å stå opp
og gå på skulen
(stemmer, det er meg)

Forfatter: Ragnar Hovland
Utgitt: Frå samlinga «Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Baskerville», Samlaget 1996.

På stengrunn

De unge bjerkene i svarte byen
de står og bruser med sitt lyse løv,
som om de åndet store skogers vårluft
og ikke skorstensrøk og gatestøv.

De løfter tappert sine tynne grener
og lar dem svaie under vårens sus
og varme sig i solens gode stråler,
som flommer inn imellom gatens hus!

Men de blir aldri som de store trærne,
som står og suser ute i det fri.
Slik er det når man vokser op på stengrunn
og bare har en drøm om skog og li.

Forfatter: Rudolf Nilsen
Utgitt: Fra samlingen «På stengrunn», Andelsforlaget «Ny tid», 1925

JEG MØTTE ENGANG EN MANN

Jeg møtte engang en mann
med forbindelse i de mest informerte kretser.
Han trøstet meg og sa:
Atombomben?
Eksisterer ikke.
Bare propaganda.
Vær trygg.
Det er ikke sant.
(Sa den meget informerte mann.)
Mine herrer statsmen:
Kanskje dette er hemmeligheten
ved Deres store ro.
Kanskje den slett ikke eksisterer
denne såkalte atombomben?

Inger Hagerup (1960)

HVA VI VIL OG INGEN SKAL

Vi skal gjøre vår jobb og ikke springe ærend for makten

vi springer gjerne, men da for dem vi har ansvar for på vakten

Vi skal kjempe mot nytalens lammende språk, ånde som curacit

vi skal bruke et forståelig språk og tale det høyt og fritt.

Ingen skal knebles som sier i fra, middelalder ar vi forlatt

ingen skal mumle bak lukkede dører og spille oss andre matt

Ingen skal si "jeg hører hva du sier", mens de ser en annen vei

Ingen skal spille ydmyk, når deres egentlige svar er nei

Vi skal jobbe for våre pasienter med frie hender og glede

vi vil alle bli hørt av dere der oppe, vi som som står her nede

Vi vil ha frihet og ansvar, og gjøre oss friheten fortjent

Vi vil gi pasienten et navn og ansikt før det er for sent.

Ingen byråkrat skal få kalle en venteliste for "ordrereserver"

ingen skal få bruke slike ord som språket vårt bederver

Ingen skal kunnskapsløst få bryte ned vårt helsevesens kapital:

Alle som jobber trutt der ute, etter fagets egen mal.

Sverre Støren

Leser gjennom dagbøkene mine før jeg kaster dem. Fant et dikt jeg skrev 24.09. 2006

Det er der
I ansiktet ditt
Følelser
som gir liv,
kommer
mot meg.
Stille
stirrer jeg
det har vært der hele tiden
uten at jeg har sett det
Jeg trenger ikke rive deg i stykker
åpne deg med makt
for å finne ut hva som bor i deg.
Du kommer frivillig
hvis jeg bare stille
åpner meg
og tar i mot
Lukker deg inn
i meg

Er det helt veloverveid å kaste dagbøkene, - og attpåtil med så fint dikt!

Jeg har kastet omtrent 17 dagbøker, har 5-6 igjen. Det er selvfølgelig et savn, men tanken på at andre kan komme over dem, og lese dem, gjør at jeg ikke vil ha dem liggende. Kjekt at du likte diktet.

Uhu, - forferdelig å høre for en arkivar ;-) Forsegl dem og legg dem i en boks med beskjed om at de kan åpnes så og så mange år etter din død. Sånn gir du dine etterkommere en sjanse til å bli kjent med deg, på godt og vondt, - for en gave til ettertiden!

Julebord i enkeltmannsforetak

Bedrifta var samlet,
det var eg og meg.
Eg var der som tilsett,
og sjefen var meg.

Så drakk me og åt,
sjefen og eg.
Eg las et dikt,
då kosa eg meg.

Sjefen heldt tale,
og skryten fekk eg.
Eg takke for året,
og gav blomar til meg.

Etter desserten gjekk eg fra bordet,
og drog med sjefen inn på kontoret.
Eg såg meg i augo, kviskra sjefen inn i øyra,
Sjefen min smilte, det er slikt han vil høyra.

Eg er nokså lur,
eg veit kva som trengs.
Eg gjekk opp i lønn,
og fekk sjefen i seng.

Jon Hjørnevik, frå diktsamlinga "I en sofa frå Korea", Samlaget 2001

VIA MEDIA

Jag bad en gång om glädje uten gränser,
jag bad en gång om sorg, som rymden ändlös.
Månn blygsamheten växer till med åren?
Skön, skön är glädjen, skön är också sorgen.
Men skönast är att stå på smärtans valplass
med stillad håg och se, att solen lyser.

(Karin Boye)

Sommer!

Væv mig en kaabe, som rødmer,
spind den af taage, knyt den af straaler,
dyp den i nellikeblod!

Væv mig en kjole, som skjælver —
aspebladvævet, dugperleknappet,
heftet med spindelvævtraad!

Sy mig et belte, som funkler —
lokkende lygtmænd, hoppende ildblus
funkle paa himmelblaa grund!

Sy mig saa noget, der hvisker!
smilende spænder, sommerfuglvinger,
— legende kolibrisko!

En ny favoritt fra Obstfelder, nest etter Jeg ser og Regn - også så befriende fritt for engler og nisser!

Julesorg

det er ikke alle som Glæden bær,
naar ind der til Helgen ringes;
jeg kjender Sjæle med Sot saa svær
ret aladrig til Glæde de tvinges.
Nar huset er prydet som bedst,
da holder Hjærtet sin saareste Fest!
- Gud styrke de syge Sjele!

De sidder i Sorge den Julekveld lang,
de ser ikke Betlehems Stjerne.
de lytter til elsked Stemmers Klang
fra Tider saa fagre og fjerne.
hva gavner Gods og det røde Guld?
Hva kjærest eied er lagt i Muld!
- Gud styrke de syge Sjele!

Signaturen I.N
ukebladet "URD" nr. 1 7 1900.
(4de årgang.)

På denne tiden tar jeg gjerne frem André Bjerke sitt vakre dikt - På jorden et sted.
Når høsten er på det mørkeste, når den første frosten kommer. (Fra Prinsessen spinner i berget)
På jorden et sted:

Tro ikke frosten som senker en fred
av sne i ditt hår.
Alltid er det på jorden et sted
tidlig vår.

Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
soloppgang.

Jeg har skrevet litt mer om det i bloggen

Håvamål, vers 19, 20 og 21

Hald ikkje mjødbollen lenge
og drikk med måte.
Sei det som trengst eller tei.
Ingen deg lastar
dreg du deg unna
og går til sengs for å sova.

Den guten er vitlaus
som grådig et
meir enn magen kan tola.
Syner han belgen,
til spott han vert
framfor klokare karar.

Krøttera veit
kva tid dei skal heim,
då går dei frå graset,
men uklok mann
kjenner aldri
eige magemål.

Forfatter: Gjendikting av Knut Ødegård
Utgitt: Frå samlinga «Edda-dikt», Cappelen Damm 2013

Framand
Eg kan sjå folk rundt meg
Alle smiler
Ler
Eg står
Heilt i ro, berre står
Kva pratar dei om?
Ikkje bryr eg meg om det
eller
Jo eg trur eg bryr meg veldig mykje, faktisk
Eg gjer det
Men eg berre står her

Sen høst

Høsten, uavvendelig,
har løftet sitt strenge ansikt.
I det kuldskjære landskap
står du
som en forlatt blant nakne grener.
Din frist er ute.
Året er et skip som drar av lande.

Forfatter: Jan Jakob Tønseth
Utgitt: Fra samlingen «I denne tid», Gyldendal 1979

His grave is green

Have you seen ought of my bonny lad ?
Are you sure he is well, oh ?
He's gone o'er long with a stick in his hand,
He's gone to row the keel, oh.

Yes I've seen your bonny lad,
'twas on the sea that I spied him.
His grave is green --- but not with grass
And you'll never lie beside him.

tolket av Kathleen Ferrier, alto lirico
lydspor
instrumental improv.

November

Som rennande vatn kan opne seg
midt i den isande snøflata
kan også vi stundom opne oss
for einannan:
Kaldt.
Livs-reddande.

Forfatter: Arne Ruset
Utgitt: Henta frå samlinga «Kunsten å stupe inn i ein by», Samlaget 1982.

Et juledikt jeg har jobbet litt med i det siste. Ønsker tilbakemeldinger om det funker, og hva som eventuelt ikke funker

O, jul med din glede

Mens vi synger julen inn
I vårt lange land
Tar barnet på sitt skitne kinn
Litt forurenset vann

Mens vi spiser grisen vår
Rundt vårt store bord
Tar barnet på sitt lille lår
Hodet til sin mor

Mens vi åpner pakker vi
Slettes ikke trenger
Vil barnet gjerne og bli fri
Betaler ekstra penger

Mens vi drikker litt mer rødt
Fra vårt store glass
Må barnet krige, men blir født
På nytt i Guds palass

Til hobbypoeter i startfase, kunne en gjengi noen forslag
vi engang fikk av en PietHeinist-SaabyeChristiker :

I etpar år kan en prøve å gi avkall på rim og sterk rytme.

Gjerne smi stramme kortdikt -
så få detaljer som mulig (nesten), haiku gjelds.

Til bedre konsentrasjon om å velge ord, lytte seg inn
på hvordan de samvirker og assosierer.

Rimdikt og strengt versemål er egentlig videregående,
krevende.

Joda, vi prøver å begeistre barna med rim og rytme:
Helt på sin plass, det.

Men ganske krevende i voksen form.
Vi prøver så å si støvlene til Jan Erik Vold
før vi utfordrer formmestere som Andre Bjerke.

(som gjerne lekte seg med barna..)

Kunsten er lang og smal, som unge lyrikere flest

Så langt jeg kan se er ikke bokelskere det rette forum for deg, hvis du virkelig ønsker å komme noen vei med diktene dine. Jeg tar deg seriøst når jeg sier at du bør finne frem til en person som virkelig interesserer seg for dikt, som har tid for deg, og en del erfaring. Jeg snakket et par ganger med Georg Johannesen, og han sa at man kan ikke skrive gode dikt etter at man har fylt 25 år. Han skrev jo dikt selv også etter den tid, og kunne også provosere en del, med vilje, likevel... hvorfor sa han det. Jeg tror det handler om at når man er ung, så har man en dyp lidenskap for noe, man ser med nye øyne, man nærmest tvinger sine ord innpå andre osv. Du har et budskap i diktet ditt, og du kan skrive, men etter min mening, og jeg poengterer, at det er min subjektive mening, så har du mer å hente hvis du blir mer bevisst på hva du vil, og går litt dypere for å finne din egen stemme. Med det mener jeg følgende; når noen leser ett dikt av deg, bør de med en gang kunne si, ... å, dette er skrevet av Carl Christian, det ser jeg med en gang,..

Tusen takk for svaret ditt :) I følge denne tråden kan jeg publisere egne dikt, ferdige eller ikke :) Jeg er enig i at det er viktig med gjenkjennelsesfaktoren i dikt, men er selv glad i å bryte opp det faste. Særdeles uenig i at man ikke kan skrive gode dikt etter fylte 25 år :)

Jeg mente ikke at du ikke skal sende inn dikt til bokelskere. Det er jo bare hyggelig! Men de to svarene du fikk, synes jeg personlig, er så intetsigende i forhold til spørsmålet ditt, at jeg håper for din del, at du finner noen som kan gi skikkelige tilbakemeldinger. Dette med tilbakemeldinger er forresten et tema jeg blir stadig mer usikker på, fordi jeg følger med på fb av og til, og ser at alle får et klapp på skulderen, uansett hvor ille det er. Det er en trend i dag, å skulle løfte opp, men vi vokser ikke på det, og jeg synes det er vanskelig å vite hvordan jeg skal stille meg til det.

Ja, det er en trend i tiden dette med tilbakemeldinger. Ser det samme på FB selv. Tusen takk for engasjementet ditt :)

Jeg synes diktet ditt er godt, om enn noe uferdig. Tematisk sterkt. Om temaet også har vært omhandlet av andre poeter, har etter mitt skjønn liten betydning; omhandler ikke de fleste dikt de samme store, menneskelige teamene.

I og med at du ber om innspill, oppfatter jeg at du ikke ser deg hundre prosent ferdig med diktet. Jeg har vanskelig for å sette fingeren på eksakt hva, men jeg føler at noe halter. Kanskje henger det sammen med at meningen ikke alltid kommer klart frem, som for eksempel i passasjen: «tar barnet på sitt lille lår, hodet til sin mor.»

Jeg lærte en gang følgende læresetning: «Vit hva du vil si, og si det så enkelt som mulig». Dette kloke rådet har reddet meg ut av mang en kronglete formulering. Det er selvfølgelig ikke myntet på poesi, men kanskje kan du likevel dra nytte av første del av det; «vit hva du vil si». Jeg vet ikke om dette kan være til hjelp. Ønsker deg uansett lykke til – og håper du får diktet i havn.

Tusen takk for svaret ditt :) Jo, de fleste dikt handler jo om de store temaene. Jeg er ikke hundre prosent ferdig med det, nei. Jeg føler jeg vet hva jeg vil si, men som du sier så er det kanskje ikke tydelig nok.

Rim og rytme - det liker eg. Diktet er forsåvidt greit som det er (som om eg er ein diktkjennar, lizm). Men dersom du ynskjer å jobbe meir med det, og du også er opptatt av å få rytmen til å stemme 100%, så er det muligheiter for å stramme inn litt. Er det til dømes mogleg å starte første linja i kvart vers med ei lett staving? "Og mens ...", "Imens" el.l. i staden for berre "Mens"? Då vil rytma henge betre saman med tredje linja.

Så greier eg ikkje å forklare kvifor eg synest det, men eg tykte at "forurenset" og "ekstra penger" var ord og fraser som braut litt med stilen ellers i diktet. Kanskje "en neve gjørmevann" i staden for "litt forurenset vann"? Har ingen forslag til erstatning for "ekstra penger". Kanskje kan heile 2. og 4. linja skrivast om i dette verset, for rytma her bryt med den i dei andre versa.

Ja ja, det var no det eg tenkte. Så er det nok langt frå sikkert at nokon i det heile vil kjenne det på same måten som meg ang. dette.

Tusen takk for tilbakemeldingen din :) Jeg skal se nærmere på det!

I rörelse

Den mätta dagen, den är aldrig störst.
Den bästa dagen är en dag av törst.

Nog finns det mål och mening i vår färd -
men det är vägen, som är mödan värd.

Det bästa målet är en nattlång rast,
där elden tänds och brödet bryts i hast.

På ställen, där man sover blott en gång,
blir sömnen trygg och drömmen full av sång.

Bryt upp, bryt upp! Den nya dagen gryr.
Oändligt är vårt stora äventyr.

Karin Boye

Linjene

Rundt skal det vere:
Bæret drua tomaten poteta
eplet appelsinen melonen månen jorda og sola,
alle er runde på ein
eller annan måte
som er den same måten.
Brilleglasmåten.
Er det berre eit påfunn er det
litt fantasilaust.

Takke meg til den kantete boka.
Linjene går beint ut kvar for seg
gong etter gong,
ingen av dei vender tilbake til seg sjølve.
Anten går dei vidare eller så er dei slutt.

Forfatter: Einar Økland
Utgitt: Frå samlinga «Svarte norske - vers samla og spreidde». Det Norske Samlaget 1977

Sirklar

Den kvite mannen teikna ein liten sirkel i sanda
og sa til den raude mannen: «Dette er det indianarane
veit», og mens han teikna ein stor sirkel rundt den
vesle, sa han: «Dette er det den kvite mannen veit.»
Indianaren tok pinnen og drog ein diger
ring rundt begge sirklane: «Dette er det den
kvite mannen og indianaren ikkje veit noko om.»

Forfatter: Carl Sandburg
Utgitt: Gjendikta av Eva Jensen. Henta frå samlinga «Små heimar», Nordsjøforlaget 2013

Niagara

Hørte du om han som krysset
Niagarafossen på line?
Det var strengt tatt ikke nødvendig
Lenger opp kunne han kommet over med båt

Alle vil mer enn å spise

Naboens bestemor strikket dukkeklær
bunader med brodert veske
brudepikekjoler og skiantrekk
Pinnene gikk hverdag og helg
Det måtte gå galt. Hun serverte mannen
stekt matrosdress

Forfatter: Annabelle Despard
Utgitt: Hentet fra samlingen «Ved helt riktig måne», Cappelen Damm, 2015

Haust

Kvar vart det taa alle dei Fuglar,
som song
i Sumar so vænt millom Greino?
Sidan eg høyrde deim
ender og Gong;
og so vart det Stilla i eino.
- Han tagnar, Fuglen, mot Hausten.

Kvar vart det taa alle dei Blomar,
som stod
og nikkad i Ljos og i Ange?
Eg ser yver Bøen,
men er inkje god
faa auga paa ein av dei mange.
- Han visnar, Blomen, mot Hausten.

Per Sivle

En ettertenksom og vakker observasjon av gode gamle Sivle. Og det er alltid en fornøyelse å lese diktene som Hedvig henter fra øverste hylle :-)

Takk for det. De gamle dikterene er mine favoritter.

Blue moon

Se på’n
når den er nesten hel

Den ser deg
når du legger deg ned
og lengter
uten sjans

Se på’n
når den er skikkelig blå

bare for å se på lyset
som når man lar TV’n stå på

Blue moon
helt til det ikke
er non tvil

Blue moon baby

Altfor kul
til å dø en gang til

Forfatter: Anders Brenno
Utgitt: Hentet fra samlingen «Vampire Yeah», Aschehoug 2015

Du gamle mor

Du gamle mor! du sliter arm,
so sveitten er som blod,
men endå i ditt hjarta varm.
Og du meg gav min sterke arm
og dette ville mod.

Du turka tåror av mi kinn
so mang ein Herrens gong,
og kyste meg som guten din,
og bles meg uti barmen inn
min sigerfulle song.

Og gamle du, du gav til meg
mi mjuke hjarterot,
og difor må eg elska deg,
kvarhelst eg vankar på min veg,
om so på villan fot.

Aasmund O. Vinje

Jernbanestasjonen

Jernbanestasjonen,
hangar for reisende,
katedral- og palassaktig
har den slått feste
i metropolene.
Uten metafysikk
hvelver den
sin glass- og stålhimmel
over menneskelige anliggender,
som: avskjeder, møter, gjensyn.
Der inne er en stivnet skumring.
Der inne blir det ikke dag.
Der inne blir det ikke natt.
Den er forgård.
Den er stilleben.
Stilleben: sigarettstumper,
tomme ølbokser,
hivde aviser.
Det er større bevegelser, ja håp,
knyttet til togtabeller, ansikter på perrongen, osv.
Høyttalerne har sagt det,
billettlukene har sagt det,
konduktørene har sagt det,
det rykker i et tog,
hjulene dreier
mot skinnen, de sier:
eks-i-stens-eks-
i-stens-eks-i-
stens-eks-i-stens.

Forfatter: Jan Jakob Tønseth
Utgitt: Hentet fra samlingen «Lengsel og lede», Cappelen 1987

REKKEHUS

Han bodde i rekkehus
og rakk ikke mer.

Den støyende stillheten
av mangeslags familier.

Duften av torskerogn
og sprøstekte sjampinjonger.

Blå mokasiner,
og åpne sandaler.

Gangbare forgåelser,
og småberget frihet.

De bodde i rekkehus
og rakk ikke mer.

Dette diktet fra Ernst Orvils Forventning fikk meg til å tenke på Per Fugellis kjærlighetserklæring til det vanlige mennesket.

Signor Fugellis forelskede innlegg er det ikke lett å bli
krasst uenig i nei, men så går det ikke dypt i analyse og
diagnose heller. Billig emosjonsfrieri?

Derimot finner vi en lenke videre, til hans langt mer
kontroversielle meninger: der er ORD blitt farlige krigsvåpen.
så må journalistikk legges under sensur, tenk om rettfrem
forklaring av nyhetene kunne trigge følelser noe sted??

Elin demonterer da kyndig den meningen, >her>

"Hvordan mener Per Fugelli at man skal snakke om Islamsk stat
hvis man ikke engang kan gjengi fakta?
Mener han vi skal tie om grusomhetene, for å unngå at barbarene
blir sinte på oss?"

Er det å refse mord og galskap, som er blitt å
"puste til ondskapens glør"?

I bakvendte land, går det meste an.

"Fugelli gjør demokratisk innstilte mennesker med forankring i
humanistiske verdier, til et problem."

Jeg må nok si meg enig med Elin Ørjasæter og jeg setter stor pris på demokratiet og ytringsfriheten.
Her i landet var det vel ca halvparten som ikke gadd å stemme ved forrige valg fordi vi simpelthen har det for godt, i en islamsk stat har ingen stemmerett og de færreste har det godt. Ett eller annet sted der imellom ligger sannheten og den er nok vanskelig å se for de aller fleste av oss.
Det at vi humanistiske demokrater bruker en masse ORD er vel ikke et problem og neppe farlige våpen. Og vi har tross alt tatt med minst 5 mennesker fra romfolket hjem i løpet av de siste 2-3 årene (hvis VG skriver om det) og vi tar imot syriske flyktninger så lenge myndighetene ordner det (vi betaler jo skatt). Akkurat så humanistiske er vi.
Kanskje like greit å bruke små ord da, og invitere Fugelli på stekt torskerogn i rekkehuset.

Denne 'ondskap' vi begår ved å bruke Ord og analysere..
I vår steile motsetning til de fromme krigere, som
bare er lydige krigere og kriger fromt.

Vi må se litt nærmere på bestanddelene:

Noen vil selge oss at vi garantert ikke løper noen sikkerhets-
eller militær risiko ved fremmedfolkelige divisjoner,
forhåndsstasjonert på norsk jord, qva f.eks hjelpe- og sosial-
objekter --
med betryggende ferdig utredet sosiognomisk status.

De vil aldri finne på noe krigersk, heter det, for de er
bokførte og evt. hengivne abonnenter på en Veldig from religion!

Ta nå og opplys ørkenrev Vladimir Putin om den fredsgarantien!
>kort omtale>

===
Vi skal sammenligne med situasjonen for en Norsk Nordmann.
NN kan være like sekulær eller from som den Fremmed Importerte.

Norge har forlengst opphevet sin nasjonale babydåpsplikt, men
vi har jamen Alminnelig Krigsplikt for hele nasjonen --

idag sogar for den hårfint bedre halvdel som bruker Jentetoalettet.

Ikke spøk, det kan vise seg å være et farlig land vi bebor?

Militærtjeneste er da luther kjekt og kult, har våre unge lært.
Flott sjanse til å bli bråvoksen, heve ordentlig lønning i en
engasjerende fredskorpsbevarende ånd, litt gunsmoke, ut å
opplyse hedningene med fosforgranater, rikets janitsjar brass..

men Hvilken dag som helst kan de bli drapspliktige for rikets
regning (og egen risiko).
Få plantet et multimorderisk auto-våpen i nevene,
enten langt eller kort kommet i rikets pensum om krigens fotvinkler.

Kun en byråkratisk beslutning fra høykrigersk nivå -
så skal Ola ut og skyte arge Fi, eller bli skutt, forfra
eller bakfra.

De fremmedfolkelige utplasserte iblant oss vil brått være
i Eksakt samme situasjon!
straks de høytbefalende kunngjør Krigen fra høye tårn og telenuter.

(bare bortsett fra at kvinnene antagelig skånes)

De kan være aldri så sosialdemokratisert veltilpassede kunder i vår
norske drømmestat. Likefullt står de under en fullt fungerende,
markedsforførende og ambitiøs Nasjonal Krigsmakt --
den står da ikke mye tilbake for vår norsk nasjonale, i makt eller list.

Snarere står vel våre fremmede sosialkamerater under dobbelt press
og kryssild? Hos oss er det rimelig debattåpent og ytringsfritt, vi
kan føle oss hyggelig opposisjonelle mot militære vesener og dumme
ansvarlige suksess-politikere, kritisere dem på åpen tv-skjerm.

De fremmedreligiøst veloppdragne er nok ikke så hete på sin lever
til å kritisere sine fremmed-offisielt 'egne', de er jo i fremmed land,
og under bestyrelse av geistlig personale, brått assistert av krigsmakt
som overtar all den religiøst innpiskede tvangsautoritet.

Medfødt opposisjonelle, krigspliktige Ola soldat er vel ikke lenger så
bråmodig til å kjefte seg ut av knipa, den dag han får ordre om å skyte
eller bli kanonmat?
Hverken Ola eller Ali finner noen egnet luke å klage i, på den dagen.
Ingen innvending vil lønne seg, de være fromme eller sekulært demokratiske.

Armee fragt keinen wer er sei.

Om noen tror dette er overdreven bekymring, vet de nok for lite om
udekorert krigshistorie.

(sjekk 'tvangsrekruttering') -
og litt diktpensum: "Der fins da vel skikkelig folk iblandt?"

Dottore Fugelli får heller ta og medikere oss ut av disse farlige
tvangsforestillingene, til takk for god torskerogn

Den er grei, du kan bli partimedlem nr. 2 og sekretær.

en oppdaget ikke om oppr. lyriker var for torskerogn,
eller den var for identitetsløs, selv med litt sopp -
trass i noe erfaring i supperådsarbeid,
jeg er visst ikke nær nok Orvil-ekspert.

Ingunn! Denne koblingen mellom dette diktet og linken er rett og slett glimrende tenkt !

Eventyr

Ho hadde berre ei eske
fyrstikker å verme seg på,
den gongen for lenge sidan, men
framleis liknar verda eventyra.

Forfatter: Hanne Bramness
Utgitt: Frå samlinga «Solfinger», Nordsjøforlaget 2012

Begge bærer vi i oss
en mørk og varig avskjed.
Hvorfor gråter du? Rekk meg din hånd.
Du må love å komme igjen i drømme.
Vi er som fjell ved fjell....
Vi skal aldri møte hverandre på denne jord.
Men du sendte meg en hilsen ved midnatt
gjennom stjernene.

Anna Akhmatova, "I drømme"(1946)

Bruk dagene godt!

Det gagner seg så lite
hva godt du har ment,
om ikke du gjør det
før alt er for sent.

For sent er for sent.
Det er alt en kan svare.
Din kjærligste tanke,
ditt varmeste ord
er blomster som visner
mens såkornet gror.

Det er ikke nok
at vi stadig får høre
om alt det du engang
har tenkt å gjøre!

En dag lukkes døren
for det du har tenkt!
Den dag er hver eneste
mulighet stengt!

Det haster! Du må ikke
nøle så lenge
at dagene stjeler
den tid du kan trenge.

Et skjebnetungt ord
er det nakne: For sent!
En nådeløs dom,
men svært ofte fortjent!

Og om du vil slippe
å høre det siden:
Bruk dagene godt
mens du ennå har tiden

Arne Paasche-Aasen

Ingen kan resten av tiden
stå ved et synkehull og klage

av geologiske årsaker, eller teologiske?

Tusenar seglar igjen

eg er den vanvettige spådomen din
eg er han som drar ørkenbåten med seg over havet
eg er han som seglar gjennom stormen
av røyk og rust og gribbar og journalistar

eg er den rasande vandringsmannen
eg er han som står litt ute til venstre i argentina-drakt
eg er han som stirer opp på helikopteret
der fotografen sit med sitt auge
eg er han som strekker ut hendene
som om eg var kristus

eg er ho som sit midt i båten
på styrbord side med ein gut på fanget
eg er ho du diskuterer på tv og i lunsjpausen
og i parlamentet og i kommentarfeltet

eg er ho du sleppte bomber i hovudet på i 2011
og som du no vegrar deg for å hjelpe
eg er ho du aldri vil innvilge eit morgongry
eg er ho som aldri får kvile
eg er han guten som held i ripa
heilt øvst på bildet

eg er han som har stranda alt før han strandar
eg er han som du vurderer om du skal plukke opp
fordi du er redd eg skal rasere kommuneøkonomien

eg er raudt blekk, eg er ravnens hyl
eg er den menneskelige flamme
eg er han som hiv pusten
mellom fem skotsalver

eg er ho som er nummer 3279 i statistikken din
eg er ho som river dagane ut av livmora
eg er jenta som må tåe vekta av nettene
og daganes endelause venting

eg er kvinna som blir kutta opp av
grensemaskinpistolen din
eg er guten som er på veg mot ditt
femstjerners hotell og ditt badebasseng

eg er han som ikkje kan svømme
eg er mannen som speidar etter horisontens såd
eg er han som hører gekkoen og geita
og kaias stønning
eg er han som flengar verda di open
eg er mannen på marsj
vi er dei tusenar som seglar igjen

vi er dei tusenar av skuggar som kjem
susande inn i mjølkevegen din
vi er dei som har reist frå denne nasjonen
full av skrot og blod og patronhylser

vi er atten, vi er sekstiåtte, vi er fire
vi er trettito, vi er tjuesju, vi er tolv
vi har namn, vi heiter noko alle saman
vi heiter frank og cilla og amin og hajj og mustafa
vi er tuareger vi er tutsier vi er berberar

vi er dei tusenar som seglar igjen
vi er dei som har brukt alle sparepengane for å
krysse fornufta eller hamne i ein likpose made in china
vi er dei som blir knust mot morgongryet

vi er dei som hylar om vi i horisonten
oppdagar eit øyre som orkar å høre
vi er dei som er gått tom for bensin
vi er dei som bare ber om å få leve
vi er dei tusenar som seglar igjen
- Frode Grytten

Da har jeg vært og hørt Grytten lese dette kraftfulle diktet sammen med fire av norges beste jazzmusikere på Iris Scene her i Odda. Kraftfullt aleine er diktet, sammen med disse musikerne blei det helt magisk!

Nå som Litteratursymposiet i Odda nærmer seg (7-11. oktober) må jeg spørre Frode om han vil lese dette fabelaktige diktet på en av arrangementene han er med på i år. Årets tema er "heim", og dette nylaga diktet passer helt strålende inn. Jeg har ikke lest dette diktet før, så tusen takk for at du la det ut for alles åsyn :-)

Fuglene teller kalorier

Fuglene teller kalorier
en meitemark, to rognebær
fort før snøen faller
En flokk sidensvans beiter på røde bær
et milligram fett mellom liv og død

Det er tid for norgesglass
pass på at strikken sitter
certo sylte safte sukker salt
et halvt lam en hel gris
is på tilbud

Fett lagres i mitt skafferi
Det er mitt, sier grytene
med blankskurte små stemmer

Forfatter: Annabelle Despard
Utgitt: Fra samlingen «Ved helt riktig måne», Cappelen Damm, 2015

Svaberg

De myke konturer,
hvor lite de minner om sten.
De fortoner seg som drømmer.
Massive bevegelser:
Slik er våre drømmer
innerst i natten.
Drektige former:
Slik tenker vi
på søvnens bund.
Disse bergene
er søvnens sekreter.
De tilhører ikke
sovende sinn,
men årstider,
hav
og lys.

Forfatter: Jan Jakob Tønseth
Utgitt: Hentet fra samlingen «Referanser (fjerne og nære)», Gyldendal 1979

Forgjeves

forgjeves
leter jeg etter ord
jeg ikke finner
bokstaver vil ikke samles
kraftfulle
lar de sorgen
forbli
navnløs

Forfatter: Målfrid J. Frahm Jensen
Utgitt: Hentet fra samlingen «Under snøen spirer solen», Comentum forlag 2014

Hopp så høgt du kan

Hopp så høgt opp du kan.
Tenk at du ikkje er den som hoppar opp,
men at du er hoppet.
Om du landar,
tenk at du ikkje er den som landar,
men at du er landinga.

Forfatter: Kurt Johannessen
Utgitt: frå Andre andre andre øvingar (september 2015)

JUNIKVELD

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se – skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster.

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svimlende kort den stund
vi mennesker er sammen.

Hans Børli

Ja, la oss sette oss nærmere hverandre. La oss gi hverandre flere klemmer. Heia Børli!

så lenge det ikke blir util--Børli ?

Neiiiiida ;-)

Sperra av livet

Kom an baby
vi sover på kirkegården i natt
nyter følelsen neste dag
av å være de eneste som våkner

Vil elske helt crazy på iskald jord
Men ekke klar
for dødens fakta

Bare sammen med deg
kan jeg gi faen
og bry meg
om dem rette tinga

Se angsten fly vekk
som kråker fra grava

Forfatter: Anders Brenno
Utgitt: Hentet fra samlingen «Vampire yeah», Aschehoug forlag 2015

No more tigers
pace in small cages
No more captive
kangaroos
No more rabbits
fed to snakes
Costa Rica has
closed all zoos.

Costa Rica: Land Of Beauty And Kindness - Poem by Saiom Shriver

Sensommeren har blåst opp i trærne

Sensommeren har blåst opp i trærne
sugd kraften ut av geiteramsen
og de selskapskledde lupinene

En klisset årstid
Solbærene drypper
og vepsen raver omkring
på klebrige føtter

Fuglene orker ikke synge
bak persiennene av løv
De venter på høstens krav
Alt de skal sanke, alt
de skal stappe i seg

Forfatter: Annabelle Despard
Utgitt: Hentet fra samlingen «Ved helt riktig måne», Cappelen 2015

Bønn for drømmen

Jeg frykter den kalde,
altfor kloke tanken.
Den som borer så presist,
roper så høgt på sannhet.

Jeg ber for Drømmen:
det gåteblå sløret
som skjuler sannhetens
arrete ansikt.

Ja, jeg ber for Drømmen!

La meg lenge få tro
at suset i skogen er noe mer
enn et fysisk fenomen:
Grenenes friksjon
mot strømmende luft.

Hans Børli

Drømmen og illusjonen er mine to beste venner.

Det må være en kommentar til vår tid, etter 2000-tallet.

SETTE GRIME PÅ NATTA

Du får ikke tak i det. Det er bare
anelser, bevegelser i mørket
langt inne i deg,
bakom alle ordene.

Det er som i barndommens dager:
du skulle hente hesten heim fra hamninga
i svarte augustkvelder.
Hørte knepp i hovleddene på gampen,
og pusten, forunderlig het mot det våte graset,
men dyrekroppen gikk i ett med mørket
og himmelen raslet av flaggermus.

Du sto der tafatt
og prøvde fåfengt sette grime
på sjølve natta.

Hans Børli

Hvor mange ord

Hvor mange ord
er ikke som
frysende statuer
på åpne plasser
evig tidløse
med vinder
som kommer langt
borte ifra
og beveger deres
forvitrethet

Gunvor Hofmo
(1921-1995)

Er veldig glad i det flotte biblioteket vi har her jeg bor. Diktsamlingen de har er stor og innholdsrik. Ved siste besøk hadde de laget en egen Emily Dickinson utstilling og det var spennende. Jeg ble inspirert til å lese de flotte diktene hennes og må jo selvfølgelig poste et også.

Han fingrer med sjelen din
som med tangenter
før musikken setter inn -
Han bedøver deg gradvis -
gjør den skrøpelige naturen klar
for et overjordisk støt
En svak humring - langt avsted -
nærmere - og så langsomt
at du kan puste rolig igjen
og hjernen kjøles ned
Deler ut et mektig lynnedslag
som flår din nakne sjel -

Når vinden tar skogen i nevene
står universet og ser -

Emily Dickinson

Et dikt inspirert av Inger Hagerups over kløverengen. Mitt eget;

God natt

Natten siger sakte inn
vokser i trøtt barnesinn
åpent vindu over køye
god kveld, god kveld herr lukkøye

Kroppen tulles kjempetett
dynen min er også trett
koser kinn mot dynetrekk
dagens streven viskes vekk

Drømmen kommer ganske fort
alt det vonde tørkes bort
våkner klar for nok en dag
borte er alt ubehag

Utgitt i diktsamlingen To steder tett i tett 2014