Etter "Torsdager i parken" trodde jeg ikke at jeg noen gang skulle gå løs på en bok fra Apropos forlag igjen. Men så måtte "Bringebærpiken" til pers, og jeg er etter 150 sider veldig positivt overrasket. Denne boka er foreløpig fullstendig fri for den elendige oversettelsen og dårlige (manglende) korrekturen som preger "Torsdager i parken" så sterkt.
"Bringebærpiken" inneholder sterke personligheter, levende beskrivelser og herlig språk.
Dette er lett lesning og det er god underholdning. Og noen ganger er det mer enn nok!
Er det "Torsdager i parken" som skiller seg negativt ut, sånn at det faktisk er verdt å lese mer fra Apropos?
Sist sett
