Tja, ikke helt enkelt å svare på, men jeg jeg fristes allikvel til et liketil svar på den siste presiseringen, hva er tidløst og hva er tidsbetinget. Mennesket er mennesket er mennesket: altså tror jeg at mennesket er identisk i dag som det var for hundre, tusen og ti tusen år siden, med andre ord: tidløst. Av det følger at resten, omgivelsene, og hvordan mennesket betrakter dem, er tidsbetinget.
Når det gjelder det første spørsmålet, drar det fort med seg flere komplikasjoner, men ganske kort tror jeg at det å bli ateist i dag nok er mer tilforlatelig enn det var for to hundre år siden. Dette, antar jeg, skyldes (blant mye annet selvsagt) økte kunnskaper om hvordan verden er skrudd sammen, ikke at det i seg selv er noe bevis for at det ikke fins en gud, men alternativene er lettere å gripe til og ikke minst, det er faktisk et reelt tilbud. Men det å hevde at gud ikke eksisterte, for eksempel i middelalderen, kan kanskje, raskt og grovt, sammenlignes med i dag å hevde at man har daglig kontakt med vesen fra en fjern galakse, som både er hyggelige og vennligsinnede, samt foretrekker Friele fremfor Ali, eller noe sånt. Altså: fullt mulig å hevde, men hakket mer utfordrende å bli tatt på alvor, kanskje..
Sist sett
