Bokelskere.no

Kanskje Solstads beste, i alle fall på topp fem. Og da er den sjølsagt blant det aller fremste som er skrevet på norsk. Første gang jeg leste den var noen av de historiske partiene litt tunge, andre gang var det de som dreiv meg gjennom. Og så skøytetidene da, flere sider med Fjords nitide dekning av sesongoppkjøringen til lokale skøytelhelter fra Lillehammer og det obskure franske skøytelandslagets treningsleir på Savalen en gang på sekstitallet. I 2005 leste Solstad høyt fra denne boka på Lillehammers puber, og tilogmed de lokale alkisene jubla

Dette er jo noe så sjelden som en Solstadroman med happy ending. Jeg ble nesten sjokkert, men også litt oppløftet. Jeg har jo alltid identifisert meg med de der ensomme gamle akademikerne til Solstad.

Men jeg er enig i at det er en av de beste til Solstad.

En av mine favoritter hos Solstad. Men er det happy ending? Jeg tolket ikke slutten slik - hva er virkelig og hva er ønsketenkning?

Jeg velger å se slutten som at den gamle akademikeren stikker av med den unge studinen, og at de rir lykkelige ned i solnedgangen. Det er mulig det ser mer positivt ut fra ståstedet til en mannlig akademiker enn fra andre perspektiv :)

Ellers bruker jo Solstads figurer å stå rimelig desillusjonerte og tomme igjen på slutten av boka. Omtrent som når den startet, bare enda litt mer nedtrykte.

Jeg leser slutten som at den gamle akademikeren ikke stikker av med den unge studinen, men ønsker dette så sterkt at han rett og slett dikter deres framtid sammen - kanskje mer for sin egne del, enn for leseren. Det er vel nettopp dette som er så spennende med litteraturen - at vi opplever den så forskjellig :)

SPOILER Jeg oppfatter også slutten som et skifte av perspektiv hvor han ikke lenger ser tilbake, men snakker om en planlagt fortsettelse. Kanskje Fjord, på tross av sitt "utenforskap", også er et barn av sin tid. Og hvis 80-tallet er tiåret hvor det er lite interesse for politiske diskusjoner og stor sans for materielle verdier og lettvinte løsninger, så er kanskje dette den mest nærliggende slutten for ham? Og den er vel heller ikke uten ironi...

Heilt einig. Dette er Solstad på sitt aller beste. Ikkje berre lokale titusenmeterar, også ein detaljert gjennomgang av den lokale tredjedivisjon i fotball i Gudbrandsdalen på byrjinga av 60-talet. Ingenting kunne interessera meg mindre; sjeldan har eg vore så riven med.

16.07.41 er det dårlegaste eg har lese av Solstad, trass i at eg på det tidspunktet budde i nabolaget hans i Berlin.

Kanskje Solstads verste, i alle fall på bunn fem. Utrolig kjedelig bok. Helt utrolig, utrolig hvor kjedelig den boken var.

Tror nok jeg mener det er hans beste, i alle fall en av de to tre, kanskje fire. Får lage ei liste

Du er en veldig god Solstad-leser, så det synes jeg absolutt du skal gjøre. Mht. 87-romanen skylder jeg å gjøre oppmerksom på at det er flere tiår siden jeg leste den, og husker at jeg nærmest følte meg DYTTET UT AV BOKA med alle de der skøytetidene. Jeg husker ellers slutten, som bærer på frekkhetens nådegave, men resten av boka har jeg glemt. Så hva jeg ville ment om den i dag, er vanskelig å si. Lag en liste!! Men siden du liker både 87-boka og Armand V, hvordan stiller du deg til Solstad som Berlinguide i 160741?

Jeg må ærlig innrømme at akkurat den boka er en av de to eller tre solstda bøkene, absolutt alt inkludert, jeg ikke har lest. Det er nok en grunn til at jeg ikke har gjort det...

Frykter at jeg kansje vil finne lite å fryde meg over, og velger heller å la den stå stille i hylla ei stund til ...