Bokelskere.no

Når forfatteren må ty til ufoer og menn fra verdensrommet for å få gåta til å gå opp, da syns jeg det går for vidt. Denne har fått ufortjent bra kritikker.

Jeg kom ikke engang til slutten. Ikke ofte jeg avslutter bøker før jeg er ferdig, men her klarte jeg ikke lenger å føle noen sympati for hovedpersonen. Sær, sytete og... vel, rar. Og der hvor Robert Langdon fikser brasene fordi han VET det han bør vite, surrer Bjørn Beltø rundt og klarer ting bare på flaks. Beltø er laaaaaangt ifra noen Langdon. Ikke at de bør være helt like, men fyren bør da kunne NOENTING uten å gråte en skvett når han ikke får seg noe. Står over resten av bøkene om denne figuren, takk!

Så jeg antar at jeg bør angre kjøpet? Hehe, er ikke så veldig glad i aliens, og tror ikke så veldig mye på dem. Men jeg bør vel kanskje lese boka før jeg sier noe negativt om den. Men aliens høres litt for drøyt ut.

Det er jo veldig delte meninger om slutten på boka. Noen elsker den uventede vendingen og andre hater den. Jeg er en av dem som hater den og føler jeg kasta bort tida jeg brukte på boka. Men fram til slutten, så er faktisk boka godt skrevet. Synes jeg da.

Ja, du får lese og se hva du synes selv!

Slutten gjorde faktisk at jeg følte jeg hadde kastet bort den tida jeg har brukt på å lese den. Synes boka var bra fram til de siste 50 sidene sånn cirka. Det var så lite troverdig det de snakket om, og alt ble bare helt feil.

Jeg er helt enig! Det er en stund siden jeg leste boka nå, men jeg syntes den var ganske spennende helt til AOE - eller hva han nå het - dukket opp. Derfra og ut ble det egentlig bare for dumt for meg (og jeg liker både fantasy og sci-fi). Jeg synes dette er en av de svakeste bøkene til Egeland.

Jeg synes vel mer det motsatte, at slutten faktisk gjorde det hele verdt det! Jeg liker overraskende vendinger, og etter en lang og for meg samme handling som vekslet mellom de forskjellige personene i boka, kom det endelig noe med litt "krydder" i! Jeg synes det er originalt å komme med en slik konklusjon. Det som var heller dumt var måten forfatteren løste alle problemene til hovedpersonen på. Slik hokuspokus synes jeg virker litt vel enkel...

Jeg syns boken var helt fantastisk jeg! Nå er det en stund siden jeg leste den, men jeg likte den utrolig godt og var ikke tilsnakkendes før jeg var ferdig med den! Og btw Egeland skrev den typen bøker før Dan Brown begynte med sine ;-)

@Lillian: jeg veit at Egeland skreiv Sirkelens ende lenge før Dan Brown skreiv Da vinci-koden, men det gjør ikke Lucifers evangelium til ei bedre bok :-) Det er sikkert mange som er enige med deg i at boka var spennende (bl.a. Riverton-komiteen, vil jeg tro), jeg er bare glad for at jeg fant noen her på bokelskere som mener det samme som meg

Nå vil jeg si at Sirkelens ende var en mye bedre bok enn Lucifers evangelium. Det som ødela mest for Lucifers evangelium var jo at han dro inn aliens, det bare skjærer for vondt i mine øyne, selv i "kodekrim".

Er klar over hans Sirkelens ende kom i 2001, før Dan Browns Da Vinci Code. Men Paktens voktere og Lucifers evangelium kom 2007 og 2009, etter Browns roman. Det har vel mest å gjøre med meg selv, som ikke er helt på bølgelengde med den genren....

Kommet godt i gang med denne nå...begynner å bli nokså mye Dan Brown synes jeg,gamle religiøse manuskripter man må utføre ritual-drap i forbindelse med,mystiske tegn, og noen som kan tolke gåter og oppspore de rette personene; det har vært en aldri så liten flodbølge av slike romaner de senere år..(som sagt i en annen tråd, not quite "my cup of tea")

En variant av Dan Browns Engler og Demoner?

Tillegg:Jeg leser visst ferdig boken på trass...jeg leser alltid ferdig bøker jeg har begynt på, gir de liksom en sjanse. Som sagt, denne er for lik genren til Dan Brown, (som jeg ikke er særlig tilhenger av). Likte heller ikke bokens struktur, oppbygning...det ble rotete synes jeg.

Har ikke lest Brown, men ikke minst var den jo allt for lik de to foregående Beltø bøkene, nesten plagiat av seg selv, selvom selve "gåten" var annerledes. Synes også den var dårligere skrevet enn de andre bøkene til Egeland, og veldig lite engasjerende.

Helt enig, sjekket nå og ser jeg har gitt den terningkast 1 - kanskje jeg har overdrevet noe. Men så leste jeg Den 13 disippel for et års tid siden. Den overrasket meg i positiv retning. Ser jeg ga den terningkast 5. Omtale i bloggen

Ja, bevares Tom Egeland kan skrive bra han, ga faktisk en sekser for Fedrenes løgner. Men akkurat denne boka her fenget overhodet ikke.

Det blir noko betre i dei to neste bøkene, etter min vurdering.

Jeg er her igjen. Dette ble for sært. Nu har jeg gitt opp, ca halveis i boka. Biblioteket skal få den tilbake!

Jeg har lest en god del av boka nu og er enig med deg og Marte M. Jeg skjønner ikke at Egeland nylig fikk Riverton-prisen for denne. (Spesielt hvis en tar i betraktning slutten som jeg ser endel lesere reagerer på.) Boka minner meg om ei annen bok jeg har lest. Kan det være Gert Nygårdshaug? Jeg synes det er altfor mye fabulering rundt demoner og uforståelige ting. Jeg skal prøve å lese ferdig boka. Det er ikke ofte jeg gir opp ei bok. Takker meg til krim ala Karin Fossum ("Varsleren") og Sidney Sheldon.

Uffda, er det slik det henger sammen...har denne liggende på vent jeg, men er ikke særlig tilhenger av slike overjordiske løsninger/forklaringer. Randi

Ja, denne (lyd-)boka var i sannhet triste greier. Jeg synes det blir sjangerbrudd når man trekker inn science fiction-elementer helt på slutten, uten å ha annonsert det tidligere i boka. Det blir på en måte å lure leseren. Det virker som om forfatteren har valgt billige sensasjoner i stedet for å skrive et ordentlig krim-mysterium.

Helt enig med deg. Leste (lyttet)denne ferdig bare av prinsipp. Den var ikke god etter min smak...langdryg og rotete og spekulativ, nå er ikke jeg særlig tilhenger av science fiction da, det hadde nok sitt å si for min bedømmelse...ville ikke ha priset denne jeg nei.

Helt enig. Slutten var klein.

Forbløffende enig med dere begge jeg også gitt. Boka var forsåvidt spennende og greit gjennomført for 'kode-krim' å være. Det slo meg som et litt billig knep det der med hun lille jenta som ble kidnappet og mishandlet. Det ble liksom litt for blatant - "nå skal det vekkes grufulle følelser og avsky". Subtilt? Not so much!

Men selve mysteriet om hva dette "Lucifers Evangelium faktisk var, var spennende å følge en stund, helt til jeg skjønte hvor det bar. Og da var den overveldende følelsen: "åååhh nei, åh nei, du har ikke virkelig tenkt til å dra inn aliens og ufo'er Egeland?" For, åh jo, det gjorde han virkelig. Og resten av boka ble lest i veldig skeptisk, mildt hoderystende lynne.

Jeg må faktisk si meg enig. Jeg likte første delen av boken veldig godt. Kjempespennenden. Men på slutten tok det jo helt av. Det ble for alt for fjernt og usannsynlig til at jeg likte det.

Er redd Egeland har drept Bjørn Beltø med denne boka, og det er trist, for norsk krim har hatt godt av den nevrotiske albinoen.

Ser at det er mye kritikk her av den boka, og ganske mye av den er negativ. Har noen tenkt på om det faktisk var ideen til forfatteren? Skrive noe leseren tror en har teke på (vet hva om er en sannssynlig, for det har skjedd tusen ganger før)men så forandre forfatteren slutten slik at leseren blir fulltendig overrasket. For det var vel ingen som forventet en slik slutt på en sånn type bok?

Hadde Egeland skrevet den med samme mal som de to andre i serien, ville kritikken ha vært noe som at han ikke er nytenkende nok (tror jeg).

Helt enig med du! Elsker overraskelser og sjangerbrudd :-)Likte bok kjempegodt.

Jeg synes avslutningen var helt grei i den sammenhengen. Det har jo lenge surret ideer om at pyramidene ble laget av utenomjordiske og de mye omtalte nazca-linjene.