Bokelskere.no

Har nettopp lest kapittel 36. Ett av høydepunktene (de kommer tett) så langt.

Har lyst til å sitere litt fra dette kapittelet, og en og annen kommentar blir det vel også.

Mrs. Lucy Vincy som 'myrsnipe':
"Og hvor kan man se vakrere og finere barn enn våre? Fred er mye bedre enn andre sønner; det høres når han snakker at han har gått på universitetet. Og Rosamond - har du sett noen som er vakrere enn henne? Hun kunne stå ved siden av den flotteste lady og bare tjene på sammenligningen."

Fornøyelig.

SITAT:
"Man skulle nesten trodd han var statsminister, så ofte som han måtte gi etter for ytre omstendigheter og begivenhetenes ubønnhørlige gang, slik det gjerne er med rodmussede, sangvinske menn."
('sangvinsk': sorgløs, forhåpningsfull)

Enda mer fornøyelig.

Kan det kalles prokrastinering det Mr. Vincy driver med m.h.t. å fortelle Dr. Lydgate hva han mener om giftermålet med Rosamond? Jeg mener det?

Eliot beskriver kjærligheten på en billedrik måte:

"For det har jo vist seg at oppbløtte muskler, øyne på glass-skiver og andre eksempler på forskningsobjekter er mindre uforenlig med poetisk kjærlighet enn sløv tanketomhet og en svakhet for dårlig prosa."

Dette er ikke (IKKE) dårlig prosa.

Eliot beskriver forelskelsen / kjærligheten på en poetisk og nydelig måte:

"Hun rødmet og så på ham slik hageblomstene ser på oss når vi går sorgløst mellom dem i det synkende aftenlyset; sitter det ikke et ørlite vesen - halvt nymfe, halvt barn - i disse fine blomsterkronene og puster lett mot de dyprøde bladene?"

(Og da kan jeg ikke la være å spørre: Hadde Knut Hamsun lest Middlemarch før han skrev Pan (1894) og Victoria (1898)?)

Mr. Vincy uttaler:
"Parlamentet oppløses og folk driver og ødelegger maskiner overalt, og nyvalg
skal vi ha og . . . "

Hva henvises det til her? Er det disse ("folk") som kalles 'maskinstormere'? Jeg husker at jeg leste noe om dette da jeg lærte om 'Den industrielle revolusjon' på gymnaset (som Videregående het for årtier siden).

SITAT:
"Lydgate hadde stor tillit til de psykologiske forskjellene mellom det jeg for variasjonens skyld vil kalle gåsen og gassen; særlig når det gjelder gåsens medfødte ettergivenhet og vilje til underkastelse, som så vakkert var tilpasset gassens styrke og pågåenhet."

Hmmm. "medfødte"?

Jeg tviler på at forfatteren / fortelleren skriver dette bare for "variasjonens skyld". Her er det nok en god porsjon ironi og provokasjon. Men dog: Eliot (og karakterene i Middlemarch) levde jo i Viktoriatiden, men hun var nok forut for sin tid på mange områder.

Ingen flere kommentarer fra min side.
I alle fall ikke i denne omgang.

Jeg synes det er veldig interessant å se hvordan Eliot beskriver kampen om penger, makt og posisjoner i datidens samfunn. Griskheten var til å ta og kjenne på gjennom beskrivelsen av stemningen og kommentarene som falt gjennom Featherstones siste dager og under opplesningen av testamente. Jeg liker at Eliot sparker både oppover og bortover i samfunnhierarkiet og dette er spennende lesning. Jeg skjønner godt at hun måtte skrive under pseudonym! Slike uttalelser/tanker og meninger var vel ikke ment for den kvinnelige hjerne!?

Scenene i forkant av, samt sjølve opplesinga av testamentet, var eit høgdepunkt hittil i boka.

Kommentar til "og folk driver og ødelegger maskiner overalt".
"The Swing Riots" het opptøyene som foregikk i 1830 og 31. Du kan lese om de her.

Og før disse hadde vi "luddittene" i industrien, som smadret maskiner fordi de tok fra dem levebrødet.

Morsomme sitater og underfundige kommentarer! Når det gjelder Mr Vincy, har du sikkert et poeng, men i mine øyne er det Mr Casaubon som er selveste "sjefs-prokrastinøren" i dette verket, iallfall så langt jeg har lest!

Ja, jeg tviler på at Mr. Casaubon noen gang blir ferdig med og får utgitt sitt verk
"Nøkkelen til verdens mytologier".