Når det ikke EGENTLIG betyr noe hva som skjer med folk - når man får følelsen av at ikke engang forfatteren tror på at de er virkelige, eller bryr seg om hva som skjer med dem - da mister jeg interessen for boka.
Orket ikke lese denne ferdig. Jeg skummet gjennom og kikket på slutten. Har lest "Den senile landmåleren" før, og likte den godt. Så leste jeg "Hundreåringen...." som ikke er av Paasilinna, men litt i samme stil. Men jeg føler at jeg er mett av denne type litteratur nå.
Sist sett
