Nettmagasinet Harvest har hatt noen fine artikler i det siste hvor betydningen av stillhet er sentral.
Da ble jeg minnet om et avsnitt i "Den grønne lagune" av Ferdinand Finne som slo meg så sterkt da jeg leste det for mange år siden:
Du skal vite:
Stillhet er kimen til alt liv. I stillhet spirer alt liv. I stillheten er du aldri alene.
Stillhetens egn er befolket. I ensomhetens timer er du nærmere menneskene.
Stillheten synger for den som lytter. Som fiskeren skyller sitt garn for slagg, således burde du rense ditt sinn i stillhet. Mange vasker sitt legeme daglig, men glemmer å vaske sitt sinn.
Å løse livets gåter er ingen gitt, men i stillheten kan du lytte deg frem til dets hensikt. I den kommer sjelen frem fra sitt skjulested. I den kan du hente kraft.
I den kan du avvente timen.
Stillhet er dette, likevel er det mer. Det er bjerkens bilde i vannet når den skuer seg selv.
Det er bjerkens higen mot det guddommelige.
Når du kjenner smerten bak smilet, kommer stillheten listende til deg. La den føre deg med til sitt rike, og smerten viskes ut.
Usynlig er stillheten, likevel beliver den liv.
Sist sett
