Bokelskere.no

Må innrømme at dei innleiande sitata har fått ei overfladisk behandling av meg, med nokre få unntak.
Elles er eg enig i at Eliot ser med omsorgsfulle auge på ein god del av personane....medan ho framstiller nokre av dei svært "tatt på kornet". Ho har vore dyktig på å få fram mange av mindre hyggelige sider ved den menneskelege naturen, sånn som det å vere ondskapsfull (Featherstone), som det å vere grådig - når familien hans satt og forventa å verte tilgodesett av denne gamle mannen dei ikkje likte......
Eg trur kanskje Eliot satt og småhumra for seg sjølv medan ho skildra både den gamle og familien hans, eg gjorde iallfall det.
Sidan det no går mot helg og litt fri, får eg meir tid til å fullføre bind 1.

Featherstone blir skildret som en ond, gammel grinebiter. En type som minner om karakterer både hos Hamsun (Segelfoss-bøkene) og hos Duun (Juvikfolke, "Medmenneske").