Bokelskere.no

Jeg er en notorisk utålmodig leser. Dessuten er jeg en "enboksleser" - det vil si at når jeg først har begynt på ei bok, vil jeg nødig blande inn andre bøker. Så for meg er tidsplanen for Middlemarch i overkant romslig. Bind 1 har jeg lest ut i vanlig lesetempo, etterpå har jeg gått tilbake og prøvd å tolke mottositatene og finne spor som peker mot handlingen i kapittelet.

Mottoet for kapittel 23 leser jeg som en advarsel til Fred: Hester er ikke noe du bør satse på, unge mann!

Tusen takk for et godt tips, Marit!

Ferdig med bind 1 har jeg også gitt meg i kast med de innledende sitatene. Jeg sluttet etter hvert å lese dem fortløpende; det ble så forstyrrende å slå opp bak i boken etter den norske oversettelsen.

Nei Jostein, jeg tror ikke de utgjør en IQ-test (ha, ha), snarere en ekstra bonus! Selv om noen er i overkant kryptiske: «Gleder og meloner vil ha samme vær» (kapittel 7). Tar noen utfordringen?

Som jeg har sagt før, synes jeg Eliot viser stor omsorg og kjærlighet for sine karakterer - med alle deres sider, og ja kanskje livsløgner. Mitt inntrykk er at hun i mange av de innledende sitatene tar et skritt tilbake, ser karakterene sine litt utenfra, spøker med dem og ironiserer over dem. Se f.eks. kapittel 5 (ikke vanskelig å gjette…) og 6 (er det prestefruen som får unngjelde?) Et eksempel til er kapittel 34 – må da være kapitlets hovedperson tatt på kornet…
Veldig artig å snuse videre blant disse sitatene.

Må innrømme at dei innleiande sitata har fått ei overfladisk behandling av meg, med nokre få unntak.
Elles er eg enig i at Eliot ser med omsorgsfulle auge på ein god del av personane....medan ho framstiller nokre av dei svært "tatt på kornet". Ho har vore dyktig på å få fram mange av mindre hyggelige sider ved den menneskelege naturen, sånn som det å vere ondskapsfull (Featherstone), som det å vere grådig - når familien hans satt og forventa å verte tilgodesett av denne gamle mannen dei ikkje likte......
Eg trur kanskje Eliot satt og småhumra for seg sjølv medan ho skildra både den gamle og familien hans, eg gjorde iallfall det.
Sidan det no går mot helg og litt fri, får eg meir tid til å fullføre bind 1.

Featherstone blir skildret som en ond, gammel grinebiter. En type som minner om karakterer både hos Hamsun (Segelfoss-bøkene) og hos Duun (Juvikfolke, "Medmenneske").

Et skudd i blinde: Meloner utvikler seg best i solskinn og varme. Dorothea har stor glede av å få sjansen til å utvikle evnene sine. I kapittel 7 er det foreløpig både solskinn og varme - men hvor lenge var Adam (Dorothea) i paradis?

Jeg leser alltid sitatene slik de står og forsøker å forstå dem, deretter leser jeg oversettelsen og forsøker å forstå den, før jeg begynner på teksten. Hittil har jeg vært enig med meg selv i at sitatene passer kapitlene.
Når det gjelder gleder og meloner, så tolket jeg det dithen at også kvinner trenger å bruke toppetasjen. Menn og kvinner har egentlig like forutsetninger og behov for kunnskap og tankevirksomhet. Men sikker på dette er jeg ikke. Jeg kjenner ikke til sitatet fra før, kanskje er det et kjent ordtak?

Eg spekulerer også på mange av mottositata. Enkelte forstår eg kva dei hintar til, men for dei fleste er det heller uklart for meg.

Kanskje det er ein IQ-test frå Eliot sin side? "Forstår de ikkje dette, får de ikkje fullt utbytte av boka mi" ...