Bokelskere.no

Jeg tenkte i forhold til diskusjoner at det var greit å ha kommet ajour, men foreløpig har folk mest skrevet sine egne betraktninger og hvor langt de har lest. Personlig hadde jeg ønsket å gå mer i dybden, men det kan jeg jo gjøre og gjør på egenhånd.

Hva tenker du på når du sier du vil gå i dybden? Og er personlige betraktninger ikke en del av det:)?

Det var ikke ment som noen kritikk.

Nei, det trodde jeg ikke heller:) Ble bare nysgjerrig på hva du mener? Har du for eksempel noe utfyllende litteratur i tankene som kan utdype vår forståelse? Jeg så at GEs essay ligger på Gutenberg Project og et av dem var en kritikk av datidens kvinnelitteratur for eksempel. Jeg lurer fortsatt på om det er flere som mener livsløgner er et hovedtema i boka etter å ha lest bind 1, kanskje andre som har gått mer systematisk til verks har berørt dette også osv osv

Middlemarch er den mest fortetta og den kanskje mest fascinerende romanen jeg noengang har lest, og jeg får så lyst til å vite/lære mest mulig om romanen, forfatteren og tiden hun levde i.

Rebecca Mead har skrevet en bok om sitt forhold til Middlemarch. På The New Yorker ligger det en artikkel som kan være verdt å lese; Middlemarch and me.

AS Byatt har skrevet en artikkel i The Guadian; Rereading Middlemarch. Denne har jeg ikke lest ennå.

Når det gjelder forfatteren så er det skrevet mye om henne. Jeg endte opp med å laste ned fra amazon.com; "George Eliot, The Last Victorian" av Kathryn Hughes, britisk historiker med doktorgrad på Victoriatiden. Jeg har også lastet ned gratis fra amazon George Eliots Essays+utdrag fra andre bøker.

Ibsen og livsløgner har jeg tenkt på, og på den tiden George Eliot skrev Middlemarch, er det tvilsomt om hun hadde kjennskap til Ibsen. Han hadde ikke skrevet så mange skuespill ennå, Peer Gynt kom i 1867, men hvis jeg ikke tar feil så ble det oversatt mye senere. Jeg føler meg helt sikker på at Ibsen hadde kjennskap til GE. Hun og Lewes var vel et av de mest omdiskuterte parene på kontinentet på denne tiden.

Jeg tenker at en stor prosentdel av oss lever på en eller flere livsløgner, vi er bare lite bevisst på det, og noe av det som treffer meg så sterkt med George Eliot, er at hun rører ved deler av oss mennesker som vi kanskje bevisst eller ubevisst forsøker å skjule både for oss selv og andre.

Tja, etterhvert som livsløgnen ble avslørt i Villanden gikk det jo ikke så bra.
Eller gjorde det det?
Det er vel litt avhengig av hvordan man fortolker, og hva man mener med 'bra'.

Tusen takk! Her er det flere ting å se på. Jeg må begrense meg litt fordi jeg holder på med studier. Skal likevel se på noe av dette. Tenker som deg om livsløgn, som jo er et veldig mye brukt litterært tema.

Spennende, kan jeg spørre hva du studerer?

Det er kanskje ikke så spennende:) Har hovedfag i historie og tar praktisk pedagogisk utdanning for å bli lektor.

I forhold til diskusjoner er det helt klart best å være mest mulig ajour. Det er likevel anledning til å skrive innlegg / kommentere på et senere tidspunkt også.

Jeg skjønner at det er noen som ønsker "å gå mer i dybden".
Håper du tar deg tid til det. Nå eller senere.

For meg blir det noen ganger et dilemma:
Desto mer tid jeg bruker på å skrive innlegg, desto mindre tid blir det til lesing, og vice versa. Men med en slags avveiing og fleksibilitet går det bra.

Det som er gøy med felleslesing og diskusjoner er at vi kan uttrykke synspunkter og personlige oppfatninger av det vi leser, og i tillegg lære av hverandre.

Jeg går ut fra at det er en del av fellesleserne som ikke skriver innlegg.
Kanskje kikker de innom diskusjonstrådene av og til for å se hva andre mener og for å finne inspirasjon til videre lesing.
Og det er selvfølgelig fullt tillatt.