Bokelskere.no

Jeg er ikke med på Middlemarch-lesingen (har lest den tidligere), men kan trøste deg med at jeg også er en sakte-leser. Jeg har oppdaget at jeg nesten leser høyt inni meg, sånn at jeg får med meg klangen i setningene. Jeg er også ganske treg i oppfatningen, så jeg klarer ikke å få med meg alt hvis jeg bare skulle rase gjennom teksten.

Det handler ikke om å være «treg i oppfattelsen» når bøker som Middlemarch krever tid og konsentrasjon :-)

Hver setning er så mettet med observasjoner og betraktninger (som Jostein presist påpeker) – her er så mange lag, så mye å øse av. Jeg leser ofte setninger og hele avsnitt flere ganger. Så godt som uten unntak oppdager jeg noe jeg overså, eller ikke øynet dybden/rekkevidden av ved første gangs lesing. Må jeg avbryte lesingen midt i et kapittel, går jeg gjerne tilbake til start når jeg begynner igjen – og med samme erfaring.
Også "klangen i setningene" (et nydelig uttrykk, Ellen) er vel verdi å lytte til.
Dette er hva jeg vil kalle et «klassikerstempel»!

I bok 3 oppstår imidlertid et lite luksusproblem. Det er mer driv over den ytre handlingen, og jeg griper meg selv i å lese for fort!

Det er nettopp dette som er gleden ved å lese en god bok, forhold til å se en film eller andre "kjappere" medier, mener jeg.