Poenget er vel at det er lett å "gå feil" når man skriver om sex, fordi ALLE har et forhold til det. Alle har sex. Eller ønsker at de har det.
Alle har meninger og preferanser...
Da blir det fort litt "kleint" å lese, enten det er godt eller dårlig skrevet.
Hvis du plukker opp en thriller og leser om hvordan hovedpersonen plukker fra hverandre pistolen sin for å sette den sammen igjen, så må du være spesielt våpeninteressert for å fange opp feil eller unøyaktigheter. ("På den modellen må du jo sette inn tennstiften før du...")
Hvis du plukker opp en roman som omhandler kokken Tor og hans kulinariske eksperimenter, samt hans liv og levnet på og utenfor kjøkkenet... ("Du må ikke finne på å blande gjær i deigen før du har...")
Så går kokken Tor eller agenten med pistolen ut og har SEX.
Plutselig vet ALLE hva som skjer. Alle har sine ideer om hva som er mulig, umulig, behagelig og ubehagelig.Og forfatternes mangler blir tydelige for en større del av publikum.
Viser 4 svar.
Åh, der satte du akkurat ord på hvorfor beskrivelser av sex "alltid" virker så dårlige eller teite! Jeg har tenkt på hvorfor det er så gresselig vanskelig å skrive om sex. Men det er jo nettopp det, at det sjelden stemmer med hva jeg selv har opplevd (eller ønsker å oppleve). At en kvinne får orgasme av å bli tatt i brystvorta virker kjempeteit, for dette er såvidt meg bekjent ikke vanlig, og jeg kan ikke relatere til det. Men mye "vanlig" sex virker også teit for meg, kanskje fordi heterofile seksualforhold ikke har vært min favoritt i livet. Så når det blir beskrevet som fantastisk, virker det også feil, selv om boka handler om noen andre og ikke om meg.
Teorien din kan kanskje testes hvis jeg som kvinne leser en bok hvor sex mellom homofile menn beskrives. Det blir vel som å lese om kokken Tor eller en agent med pistol?
Jeg har hatt et langt liv til tross av at jeg (i manges øyne) ikke har levd så lenge. Når jeg leser for eksempel voldsscener er det ikke bestandig jeg kjenner meg igjen selve handlingen, men jeg vet jo hvordan det følelsesmessig er å bli utsatt for vold. Sånn tenker jeg at det er med sex også. Jeg har kanskje ikke det mest "utagerende" sexlivet og vil derfor ikke kjenne meg igjen i alt det vanvittige de holder på med i "Fifty Shades of Grey," men følelsene man får av å ha sex kan jeg jo kjenne meg igjen i.
Her har trådstarter faktisk gjort det klart at det ikke er kvaliteten på scenen som er avgjørende. Hun ønsker ikke sexscener i det hele tatt. Dette er hva hun skriver:
"Om scenen er god eller dårlig skrevet spiller ingen rolle. Jeg synes ikke at sexbeskrivelser tilfører en historie noe som helst."
Ja, og mitt poeng er at det ofte er morsommere/triveligere/mindre "kleint" å lese om ting du ikke har et personlig forhold til.
Enten det er godt eller dårlig skrevet.