Det har gått tregere å lese Middlemarch enn jeg hadde forventet, jeg synes ikke det er noe driv over handlingen. Eller sagt på annen måte, jeg synes det er lite handling! Men jeg synes fortellerstilen er fantastisk. Opplever det nærmest som forfatteren henvender seg til meg personlig.
Og at forfatteren har humor er i hvertfall sikkert, hør på dette: "Mr. Bulstrode snakket alltid ganske lavt, og de som var mer høyrøstede, påsto det minnet om en slags hemmelighetsfull hvisking. De antydet til og med at det kunne tyde på at han hadde noe å skjule. Men det er vel ingen grunn til å tro at høyrøstede har mindre å skjule enn lavmælte, bortsett fra stemmen da, med mindre det står i Skriften at ærlighet og oppriktighet har sitt sete i lungene."
Jeg holder nå på med kapittel 17 og opplever leseopplevelsen forsterket av dere andre leseres innspill og refleksjoner, ellers hadde kanskje boka blitt satt tilbake i hylla... Så jeg henger med, selv om det går tregt.