Bokelskere.no

Min bestemor kunne også komme med slike utbrudd. " For en tøvete bok!" Men det var mer et frydefullt utsagn. I hennes oppvekst leste man ikke bøker for underholdningens skyld, og det var helt utenkelig at man skulle drive dank på noe slags vis. Hun ga veldig uttrykk for at det å bare kunne sitte i ro, uten strikketøy og annet fornuftig tidsfordriv, var en "ulovlig sødme. " Og hun ordla seg gjerne med å si at bøker bare var tull og tøys.

Ja, det kjenner jeg igjen fra mine foreldre og besteforeldre, var det ikke nyttig, så var det tøvete :)

Tipper det var ei god bok, eg.

Men hun ble kanskje litt skuffet over slutten på boka?

Kanskje. Men eg tenker på at eg opplevde sjølv i barndomen/ungdomen at eldre folk kunne reagere med liknande utsagn etter å ha følgt intenst med på eit spanande TV-program. Eg oppfatta det som ei stadfesting på at vedkomande hadde vendt attende frå ei virkeligheitsflukt, og at det var det å gi seg ut i virkeligheitsflukt i seg sjølv som var tull.

Men det er sjølvsagt også mogleg at Cindy sin dame egentlig las ei ordentleg dårleg bok, men som trass alt var betre enn avisene eller sosial omgang med dei andre på huset.

Ja, hun nøt den tydeligvis og var helt oppslukt...