Bokelskere.no

Mesteparten av kapittel 20 er et tilbakeblikk (retrospeksjon) på noe som hendte før begivenhetene i kapittel 19. På slutten av kapitlene faller hendelsene sammen i tid.

Kapittel 20 handler om Dorothea og Edward Casaubon. Dorothea uttaler seg om Casaubons arbeid, og han oppfatter det som negativ kritikk og blir sint (for ikke å si rasende, selv om han behersker seg overfor Dorothea). Dorothea mister mange illusjoner om Casaubon og ekteskapet. Hun framstår som temmelig desillusjonert etter hvert.
De to-tre siste sidene av kapitlet er en oppvisning i Eliots evne til å skrive om menneskers psyke, og skildre karakterenes tanker, følelser og reaksjoner på en forteffelig måte.

Jeg tar med et par sitater fra kapittel 20:

"Så overfladiske er menneskene at de ennå ikke har fått øynene opp for det tragiske nettopp i det at en ting skjer ofte."

" "Ja", sa Mr. Casaubon med det spesielle tonefallet som gjør at ordet nesten blir et nei."