Bokelskere.no

Men det er da mye annet som skildres i litteraturen som kan sies å høre til privatlivet..? Hemmeligheter, skam, tabubelagte/ulovlige følelser eller handlinger (som ikke trenger å være av seksuell karakter). Sykdom er for mange svært personlig, særlig når det er alvorlig og/eller kronisk. For ikke å snakke om psykisk helse. Enten man er rammet eller pårørende. Eller vold, kanskje særlig i nære relasjoner. Hvorfor skal sex, som er en av de tingene hele menneskeheten har som felles aktivitet på tvers av kultur/religion/geografi, holdes utenfor? Siden du et annet sted skriver at det ikke har noe å si om scenen er godt skrevet eller ei (som høres veldig merkelig ut for meg), biter jeg meg merke i at du her sammenligner sexscener med voldsscener. I mitt hode er det en ganske brutal (og slett ikke automatisk) sammenligning.

Og mens vi da er inne på akkurat dette med vold: du trekker frem Jo Nesbøs siste som et eksempel for å illustrere hva du mener, og skriver som svar til noen andre at "Det beste med Harry Hole-bøkene har vært fraværet av sex, det var liit merkelig å lese det i Politi." Jeg har, som nevnt et annet sted, ikke lest alle Harry Hole-bøkene, men jeg har lest alle fra og med Snømannen. Er det noe Nesbø kan, så er det å skrive brutale, blodige voldsscener. Torturinstrumentet i Panserhjerte kan jo for eksempel nevnes. Du har altså ikke noe utpreget problem med dette, om jeg kan tolke holdningen din basert på de utsagnene du har kommet med i denne tråden (med forbehold om at disse utsagnene ikke trenger å være dekkende). Kan jeg spørre hvorfor sexscenene (som jeg knapt la merke til) i Politi fikk deg til å reagere mer enn voldsscenene (som jeg husker mye bedre) i for eksempel Panserhjerte?

Også må jeg spørre en ting til: blir all språkbruk automatisk billig og pinlig når det er snakk om sex, slik du ser det?

Jeg reagerer på alle tabuord som skrives. Har spurt ganske mange om de bruker disse ordene i dagligtale, og det er få som gjør det. Spiller også "Ordspill" via Aftenposten, og der brukes også en del ord som jeg blir flau over og mister lyst til å spille videre. Hvorfor skal disse ordene normaliseres? Det er lenge siden jeg gikk på skolen, men da fikk vi høre at disse ordene ble brukt av folk med dårlig utviklet språk. Hva sier skolen i dag? Det vet ikke jeg.

Tabuord blir brukt av folk med dårlig utviklet språk? Dette er jo rent pølsevev! Jeg har heldigvis aldri blitt fortalt noe i lignende i løpet av min skolegang, og kommer heller ikke til å si noe sånt til de elevene jeg skal ha.

The Joys of Swearing

Det er deilig å kunne lese ei hel bok uten sexbeskrivelse. Jeg har ikke sett uttalelse fra Nesbø, men det virker som om noen kan ha krevd en scene. Jeg synes ikke at sex på noen måte beskriver eller understreker en karakter i ei bok. Det blir akkurat som de voldsomste voldsscener.
Et annet eksempel som i mine øyne ble latterlig er i Arild Rypdals bøker om MI,(veldig bra bøker da de kom)i en av de senere bøkene sto en pinlig beskrivelse. Og det sier meg at det kanskje ikke var forfatterens ønske å ha med, men noen (forlaget?) tenkte på salgstall etc. Og når sex blir normen og ikke unntaket blir det kjedelig. I dag eller i går sto det en uttalelse i Aftenposten "Det driter jeg i." Jeg synes heller ikke at slikt gjør seg på trykk. Når det gjelder voldsscener i ei bok blir det mye skumlesing, skal ikke nevne titler siden det er sex som diskuteres. I mitt liv har det aldri vært vold, derfor kan det sjaltes ut. Å beskrive sex blir ofte plumpt. Jeg leser nesten aldri biografier eller andre virkelighetsbeskrivelser. Har akkurat lest "Touch", trur den kommer på norsk nå, prøvde å beskrive den for en låner, men fikk spørsmålet "Hva i all verden er det du leser for slags bøker?"

Du svarer ikke egentlig på spørsmålene mine her, i alle fall ikke i klartekst, men ok. Jeg fikk nettopp noe nytt å stusse over:

I mitt liv har det aldri vært vold, derfor kan det sjaltes ut.

Huh? Er det altså slik at hvis det ikke er relevant i, eller ikke har vært del av, ditt liv, så har det ingen plass i litteraturen? Eller misforstår jeg her, mener du å sjalte ut i den forstand at du selv bare skumleser? Og hvis det er skumlesing du mener - hvorfor gjelder ikke dette for sex også? Kan du ikke da "bare" skumlese sexscener uten å føle på ubehaget slik det virker som du gjør? Det er jo, i mine øyne, rimelig drastisk å mene at sex ikke har noen plass i litteraturen i det hele tatt (uten at du ser ut til å fremme dette ønsket når det gjelder vold).

Dessuten synes jeg det høres vel konspiratorisk ut å anta at enhver forfatter som plutselig skriver om sex gjør det fordi det sitter noen der og krever det (selv om dette selvsagt forekommer)... :-) Det kan jo hende at forfatterne valgte det selv, også, fordi de opplever at sexen har relevans for handlingen. Men der er du fundamentalt uenig med meg, jamfør øvrige svar i tråden:

Om scenen er god eller dårlig skrevet spiller ingen rolle. Jeg synes ikke at sexbeskrivelser tilfører en historie noe som helst.

Rimelig kategorisk utsagn. :-)