Bokelskere.no

På slutten av kapittel 19 er det en uttalelse som jeg ikke helt forstår. Litt ugjennomtrengelig på en måte:
"Enkelte mennesker skaper stadig vekk følelsesmessige knuter og kollisjoner for seg selv i dramaer der andre ikke er villige til å spille med. De lar sine følelser stange mot mål som forblir upåvirkelige fordi de er uskyldige."
(henviser vel til Will Ladislaw).

Underfundig. Noen som kan utdype dette nærmere?

Ja, ekteparet Casaubon er altså på banen igjen. Denne gang i Roma. Og en storslagen innledning til den nye fortellingen. Begynnelsen på kapittel 19:

"Da Georg den fjerde ennå styrte over privatlivets fred i Windsor-slottet, da hertugen av Wellington var statsminister og Mr. Vincy ledet det gamle bystyret I Middlemarch, kom Mrs. Casaubon, født Dorothea Brooke, på bryllupsreise til Roma. På den tiden var folk flest omtrent førti år fattigere på kunnskap om godt og vondt enn i dag. Folk som reiste i Europa, hadde sjelden utstrakt kjennskap til kristen kunst, hverken når det gjaldt dens åndelige eller materielle verdi."

Mye sagt med få ord. Tid og sted. Historiske opplysninger. Lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Kunst og religion.

Da får jeg lese de tre siste kapitlene. Spent på hvordan det går med ekteparet Casaubon, Ladislaw og Naumann. Har en følelse at èn av romanens mest kjente scener er med her på slutten av Bok II.

Jeg spekulerte også litt på det der. " ... mål som forblir upåvirkelige ..." synes jeg er en merkelig uttrykksmåte. Gadd vite hva det står i originalteksten?

"There are characters which are continually creating collisions and nodes for themselves in dramas which nobody is prepared to act with them. Their susceptibilities will clash against objects that remain innocently quiet."

Takk skal du ha. Det var en unødvendig oppstyltet oversettelse, synes jeg.

Takk.
Har faktisk en engelsk utgave, men det glemte jeg selvfølgelig
Får finne den fram og bruke den når det er noe som er uklart.

Det gir vel litt meir meining, vil eg tru.