Jeg fikk lyst til å komme med et innspill når du spør om Tore Renbergs bøker... Syklusen om Jarle er de Renberg-bøkene jeg har lest, og dem kan jeg absolutt anbefale. Det er kommet fem, og selv om de hopper litt i kronologien i forhold til hverandre, vil jeg anbefale at du starter med den første, Mannen som elsket Yngve. Da blir du "kjent med" Jarle, og finner ut om du vil lese mer av samme forfatter. Jeg liker Tore Renbergs fortellerstil, og synes han lykkes godt med å skildre en troverdig gutt og etter hvert mann, og et troverdig persongalleri rundt ham, i de ulike fasene vi møter ham. Jeg har hørt si at fjorårets roman overgår alt Renberg har prestert tidligere, så for den saks skyld kan du jo gjerne gå rett løs på den (og vente med Jarle-bøkene) - eller ta for deg "Farmor har kabel-tv" først, for 2013-boken er visst fra det universet. Spennende å utforske forfatterskap en ikke har vært borti før!
Viser 3 svar.
Takk for godt innspill :-) Jeg er nesten litt nervøs ved tanken på at jeg kunne komme til å like "Mannen som elsket Yngve", - da ville jo nesten hele våren gå med til dem, og det er så mye annet jeg har lyst til å lese ... Men kanskje jeg klarer å putte inn den som kom i fjor :)
Du trenger jo ikke å lese alle Jarle-bøkene i et jafs da, vet du. ;) Men samtidig skal det sies at jeg selv nesten gjorde det - ikke alle på en gang, men etter hvert som jeg fikk tak i dem (dermed gikk det jo et år eller to mellom hvert "besøk" i Jarles univers). De beste av bøkene fant jeg "unputdownable". På den annen side: det har mye for seg å starte med ferskvare, når du nå skal starte fra scratch!
Ikke noe å være redd for! Selv om man liker bøkene, tror jeg det vil bli litt vel mye Jarle Klepp om man tar alle på rappen, så det går seg nok til ... Kompani Orheim er trolig min favoritt av de jeg har lest. Den gir et veldig godt tidsbilde av oppvekst på 80-tallet.
Vi ses i morgen er en helt annerledes - og veldig mye mer ambisiøs roman enn Jarle Klepp-bøkene. Boka er tykk, fordi det er mye av både ytre og indre handling - og vi følger tre grupper av mennesker. Språkføringen er litt i råeste laget for enkelte lesere - men folk snakker jo slik de snakker. Det gjelder romanfigurer også ;-)