Bokelskere.no

Kanskje det bør stå på omslaget "inneholder sexscener"? Er så lei vinklinga på sex i alle medier, blir forfriskende med en bok uten. Om scenen er god eller dårlig skrevet spiller ingen rolle. Jeg synes ikke at sexbeskrivelser tilfører en historie noe som helst.

Fullt og helt enig i at sex blir overfokusert i media. Alle mulige vinklinger blir særlig brukt av de to største løssalgsavisene VG og Dagbladet, det sjølsagt for å selge flere eksemplarer. Latterlig og slitsomt, har jeg tenkt mang en gang - og blar videre.

Per Petterson skriver knallgodt og jeg har lest alle bøkene hans to ganger. Det samme med Toni Morrison. Begge har det til felles at de knapt nevner seksuelle ting foruten i enkelte bisetninger. Forfriskende, som du sier. Disse forfatterne trenger ikke det seksuelle i sine bøker. Men om en forfatter f.eks vil personbeskrive en myk mann som nyter å underholde sin kvinne, som nyter å bli underholdt, ja, da vil en følsom og god beskrivelse være god lesning. Såfremt forfatteren håndterer språket på en delikat måte, kanskje får det til å kile litt godt hist og her hos leseren også. Men grensa mellom delikat, klamt, klissete, pornografisk og spekulativt er syltynn.

Mange meninger om dette, jeg veit. Fifty Shades-serien funker ikke for meg. Ut i fra salgstallene er mange uenige med meg i det...

Neivel? Mener du virkelig at sexscener aldri kan tilføre noe i det hele tatt? Det er snakk om en nær universell menneskelig erfaring, en helt grunnleggende menneskelig aktivitet. Å utelate alle slags sexscener ville være omtrent like merkelig som å utelate alle slags beskrivelser av folk som spiser, eller drikker, eller sover, eller snakker sammen, eller kysser, eller...

Kan man ikke heller beskrive oppvask eller støvsuging? Alle gjør det og.

Det var jo egentlig en god bokide...Skrive om alle hverdagslige ting på samme måte som mange skriver om sex, men det er kanskje gjort før?

"Ansiktet hans lyste opp i det han kom på, jo da, ostepoppen i skapet var der fortsatt! Han tok ned den peneste bollen, og lukket skapet. Selv om han forsøkte, kunne han ikke få tørket bort smilet som svømte i ansiktet. Han penetrerte raskt posen med et kraftig rykk, og førte de små, gule smaksbombene stødig ned i den ventende bollen."

Når jeg tenker meg om, så ville dette kanskje virket mot sin hensikt?

Spørs om noe forlag ville utgitt noe sånt...

Personlig er jeg i mot erotisering av hverdagslige ting, men det kan jo komme av at "alt" er vinkla mot sex.

Hvorfor må det være enten eller? Selvsagt kan man skrive om fullstendig trivielle hverdagsaktiviteter, på samme måte som man kan skrive om sex. Det må være opp til forfatteren selv å skrive om det hun ønsker, og så er det opp til leserne å styre unna den litteraturen de eventuelt finner platt eller ubehagelig.

Poenget er vel at det er lett å "gå feil" når man skriver om sex, fordi ALLE har et forhold til det. Alle har sex. Eller ønsker at de har det.
Alle har meninger og preferanser...
Da blir det fort litt "kleint" å lese, enten det er godt eller dårlig skrevet.

Hvis du plukker opp en thriller og leser om hvordan hovedpersonen plukker fra hverandre pistolen sin for å sette den sammen igjen, så må du være spesielt våpeninteressert for å fange opp feil eller unøyaktigheter. ("På den modellen må du jo sette inn tennstiften før du...")
Hvis du plukker opp en roman som omhandler kokken Tor og hans kulinariske eksperimenter, samt hans liv og levnet på og utenfor kjøkkenet... ("Du må ikke finne på å blande gjær i deigen før du har...")

Så går kokken Tor eller agenten med pistolen ut og har SEX.
Plutselig vet ALLE hva som skjer. Alle har sine ideer om hva som er mulig, umulig, behagelig og ubehagelig.Og forfatternes mangler blir tydelige for en større del av publikum.

Åh, der satte du akkurat ord på hvorfor beskrivelser av sex "alltid" virker så dårlige eller teite! Jeg har tenkt på hvorfor det er så gresselig vanskelig å skrive om sex. Men det er jo nettopp det, at det sjelden stemmer med hva jeg selv har opplevd (eller ønsker å oppleve). At en kvinne får orgasme av å bli tatt i brystvorta virker kjempeteit, for dette er såvidt meg bekjent ikke vanlig, og jeg kan ikke relatere til det. Men mye "vanlig" sex virker også teit for meg, kanskje fordi heterofile seksualforhold ikke har vært min favoritt i livet. Så når det blir beskrevet som fantastisk, virker det også feil, selv om boka handler om noen andre og ikke om meg.

Teorien din kan kanskje testes hvis jeg som kvinne leser en bok hvor sex mellom homofile menn beskrives. Det blir vel som å lese om kokken Tor eller en agent med pistol?

Jeg har hatt et langt liv til tross av at jeg (i manges øyne) ikke har levd så lenge. Når jeg leser for eksempel voldsscener er det ikke bestandig jeg kjenner meg igjen selve handlingen, men jeg vet jo hvordan det følelsesmessig er å bli utsatt for vold. Sånn tenker jeg at det er med sex også. Jeg har kanskje ikke det mest "utagerende" sexlivet og vil derfor ikke kjenne meg igjen i alt det vanvittige de holder på med i "Fifty Shades of Grey," men følelsene man får av å ha sex kan jeg jo kjenne meg igjen i.

Her har trådstarter faktisk gjort det klart at det ikke er kvaliteten på scenen som er avgjørende. Hun ønsker ikke sexscener i det hele tatt. Dette er hva hun skriver:

"Om scenen er god eller dårlig skrevet spiller ingen rolle. Jeg synes ikke at sexbeskrivelser tilfører en historie noe som helst."

Ja, og mitt poeng er at det ofte er morsommere/triveligere/mindre "kleint" å lese om ting du ikke har et personlig forhold til.
Enten det er godt eller dårlig skrevet.

Når det blir ubehagelig med sexscener i en bok sammenligner jeg det med voldsscener. I hvert fall når det virker spektakulært. Og ordene som nå brukes av mange forfattere i sexscener eller vanlig tekst var noe ingen turte å si høyt i min barndom. Jeg føler at jeg pådyttes en språkbruk som er billig og pinlig. Så lenge sex er vanlig i folks liv trengs det ikke utbroderinger, synes jeg. Sex hører privatlivet til.

Men det er da mye annet som skildres i litteraturen som kan sies å høre til privatlivet..? Hemmeligheter, skam, tabubelagte/ulovlige følelser eller handlinger (som ikke trenger å være av seksuell karakter). Sykdom er for mange svært personlig, særlig når det er alvorlig og/eller kronisk. For ikke å snakke om psykisk helse. Enten man er rammet eller pårørende. Eller vold, kanskje særlig i nære relasjoner. Hvorfor skal sex, som er en av de tingene hele menneskeheten har som felles aktivitet på tvers av kultur/religion/geografi, holdes utenfor? Siden du et annet sted skriver at det ikke har noe å si om scenen er godt skrevet eller ei (som høres veldig merkelig ut for meg), biter jeg meg merke i at du her sammenligner sexscener med voldsscener. I mitt hode er det en ganske brutal (og slett ikke automatisk) sammenligning.

Og mens vi da er inne på akkurat dette med vold: du trekker frem Jo Nesbøs siste som et eksempel for å illustrere hva du mener, og skriver som svar til noen andre at "Det beste med Harry Hole-bøkene har vært fraværet av sex, det var liit merkelig å lese det i Politi." Jeg har, som nevnt et annet sted, ikke lest alle Harry Hole-bøkene, men jeg har lest alle fra og med Snømannen. Er det noe Nesbø kan, så er det å skrive brutale, blodige voldsscener. Torturinstrumentet i Panserhjerte kan jo for eksempel nevnes. Du har altså ikke noe utpreget problem med dette, om jeg kan tolke holdningen din basert på de utsagnene du har kommet med i denne tråden (med forbehold om at disse utsagnene ikke trenger å være dekkende). Kan jeg spørre hvorfor sexscenene (som jeg knapt la merke til) i Politi fikk deg til å reagere mer enn voldsscenene (som jeg husker mye bedre) i for eksempel Panserhjerte?

Også må jeg spørre en ting til: blir all språkbruk automatisk billig og pinlig når det er snakk om sex, slik du ser det?

Jeg reagerer på alle tabuord som skrives. Har spurt ganske mange om de bruker disse ordene i dagligtale, og det er få som gjør det. Spiller også "Ordspill" via Aftenposten, og der brukes også en del ord som jeg blir flau over og mister lyst til å spille videre. Hvorfor skal disse ordene normaliseres? Det er lenge siden jeg gikk på skolen, men da fikk vi høre at disse ordene ble brukt av folk med dårlig utviklet språk. Hva sier skolen i dag? Det vet ikke jeg.

Tabuord blir brukt av folk med dårlig utviklet språk? Dette er jo rent pølsevev! Jeg har heldigvis aldri blitt fortalt noe i lignende i løpet av min skolegang, og kommer heller ikke til å si noe sånt til de elevene jeg skal ha.

The Joys of Swearing

Det er deilig å kunne lese ei hel bok uten sexbeskrivelse. Jeg har ikke sett uttalelse fra Nesbø, men det virker som om noen kan ha krevd en scene. Jeg synes ikke at sex på noen måte beskriver eller understreker en karakter i ei bok. Det blir akkurat som de voldsomste voldsscener.
Et annet eksempel som i mine øyne ble latterlig er i Arild Rypdals bøker om MI,(veldig bra bøker da de kom)i en av de senere bøkene sto en pinlig beskrivelse. Og det sier meg at det kanskje ikke var forfatterens ønske å ha med, men noen (forlaget?) tenkte på salgstall etc. Og når sex blir normen og ikke unntaket blir det kjedelig. I dag eller i går sto det en uttalelse i Aftenposten "Det driter jeg i." Jeg synes heller ikke at slikt gjør seg på trykk. Når det gjelder voldsscener i ei bok blir det mye skumlesing, skal ikke nevne titler siden det er sex som diskuteres. I mitt liv har det aldri vært vold, derfor kan det sjaltes ut. Å beskrive sex blir ofte plumpt. Jeg leser nesten aldri biografier eller andre virkelighetsbeskrivelser. Har akkurat lest "Touch", trur den kommer på norsk nå, prøvde å beskrive den for en låner, men fikk spørsmålet "Hva i all verden er det du leser for slags bøker?"

Du svarer ikke egentlig på spørsmålene mine her, i alle fall ikke i klartekst, men ok. Jeg fikk nettopp noe nytt å stusse over:

I mitt liv har det aldri vært vold, derfor kan det sjaltes ut.

Huh? Er det altså slik at hvis det ikke er relevant i, eller ikke har vært del av, ditt liv, så har det ingen plass i litteraturen? Eller misforstår jeg her, mener du å sjalte ut i den forstand at du selv bare skumleser? Og hvis det er skumlesing du mener - hvorfor gjelder ikke dette for sex også? Kan du ikke da "bare" skumlese sexscener uten å føle på ubehaget slik det virker som du gjør? Det er jo, i mine øyne, rimelig drastisk å mene at sex ikke har noen plass i litteraturen i det hele tatt (uten at du ser ut til å fremme dette ønsket når det gjelder vold).

Dessuten synes jeg det høres vel konspiratorisk ut å anta at enhver forfatter som plutselig skriver om sex gjør det fordi det sitter noen der og krever det (selv om dette selvsagt forekommer)... :-) Det kan jo hende at forfatterne valgte det selv, også, fordi de opplever at sexen har relevans for handlingen. Men der er du fundamentalt uenig med meg, jamfør øvrige svar i tråden:

Om scenen er god eller dårlig skrevet spiller ingen rolle. Jeg synes ikke at sexbeskrivelser tilfører en historie noe som helst.

Rimelig kategorisk utsagn. :-)

Jeg forventer ingen sex scener beskrevet i detalj når jeg leser bøker. Men jeg har opplevd en gang og det virket som du sier både billig og pinlig i den konteksten. Særlig når det er skrevet av en som vant Nordisk Råds Litteraturpris. Prøvde å hoppe over det meste, men jeg har ikke lest mer av den forfatteren. Det er slike innslag man forventer i kiosklitteratur.

Enig med deg. Jeg ble utrolig skuffa over boka du sikter til. Selv om jeg har mange uleste bøker av denne forfatteren i hyllene, så har jeg mistet lysten på å lese de. Jeg skal gi henne en ny sjanse en dag, men ikke imorgen.

Hva menes med "sexscener i detalj"? Cupido materiale?

Hele akten beskrevet ned til den minste detalj.

Du pådyttes jo ikke noe som helst. Det er helt opp til deg å eventuelt oppsøke bøker som inneholder sexscener, grafisk vold, eller andre ting du måtte finne ubehagelig. Men dine personlige preferanser er nettopp bare det - dine preferanser. Jeg synes det fremstår som en selvfølgelighet at man skal kunne skrive om sex, på samme vis som man skriver om alle mulige andre slags menneskelige aktiviteter. Også de som kan være ubehagelige.

Hva er så spesielt med sex, da? Beskrivelser av ryggsmerter, insekter, mat, fjellturer, hårfrisyrer, kvantefysikk, strikking og sjalusi kan ha sin plass i en historie - hvorfor er sex det eneste temaet som absolutt ikke tilfører en historie noe som helst?

Synes ikke sex er så rart eller så spesielt at det må holdes utenfor bøker på generell basis. Dårlige beskrivelser, derimot, men det gjelder jo for alle temaer.