Bokelskere.no

Jeg er snart ferdig med første bind og er imponert over Eliots mange referanser. Hun må ha vært en forfatter som konstant var kunnskapstørst. Hun kombinerer dette litt nerdete faglige med stor evne til å beskrive menneskers psykologiske egenskaper. Jeg tror det presise språket ikke bare gjør det til en fryd å lese, men også er nødvendig for å formidle mangfoldigheten i menneskesinnet. Dorothea for eksempel framstår jo som et helt menneske (jeg bruker klisjeer i mangel av et bedre ordforråd:-). Ekte og ikke karikert. Ikke rart at dette regnes som en klassiker. Tenker litt på Byatts Barnas bok når jeg leser og er litt lei meg for at jeg ikke leser den norske utgaven der Byatt har forordet. Jeg har bare lest nevnte bok av Byatt og jeg synes den er god, men ikke så god i å tegne hovedkarakterene for leseren (meg) som Eliot er.

"en forfatter som konstant var kunnskapstørst"

Det tror jeg også. Det er en av grunnene til at jeg får en følelse av at Dorothea Brooke er et slags selvportrett av GE. Men det skal man jo være forsiktig med å hevde.

Eliot beskriver karakterenes tanker og følelser på en fin måte.
Mye av personenes psykologiske egenskaper kommer også godt fram i replikkvekslinger, handlinger og væremåte.