Bokelskere.no

"Middlemarch" blir betegnet som en realistisk roman, og skulle sånn sett ikke være spesielt vanskelig tilgjengelig. Språket kan nok virke litt gammeldags, men det tror jeg man blir vant til etter hvert.

Det må nok litt konsentrasjon til i begynnelsen. Etter hvert som man lærer å kjenne det ganske omfattende persongalleriet, blir lesingen mer interessant og underholdende. Det er i alle fall min erfaring.

"Middlemarch" er også en kollektiv-roman, dvs. forfatteren beskriver et samfunn og de menneskene som lever og virker der. Så etter hvert som handlingen skrider fremover blir vi kjent med flere og flere personer. De kan av og til være borte fra fortellingen lenge, for så å dukke opp igjen i senere deler av boken.

Lykke til med lesingen.

Snirklete er kanskje et bedre ord for hvordan jeg opplever språket. Som du sier er nok dette noe jeg venner meg til etterhvert som jeg blir kjent med personene og handlingen. Fikk lest noen kapitler til og jeg merker at jeg er veldig nysgjerrig på Dorotheas valg i kapittel fem. Det er liten tvil om at både Dorothea, og kanskje forfatteren selv, ikke var en typisk viktorians frøken.

Min holdning er uansett at en god bok er en god bok, så jeg satser på at litt tålmodighet og oppmuntring gjør det lettere etterhvert.