Bokelskere.no

[2010/03/14]
Jeg lurer meg selv IGJEN!!

De første bøker med Kinsey Millhone var riktig så morsomme, men du verden så fort de ble kjedelige.
Nå er jeg kommet til U. Og hele, halve sider med tekst om at Kinsey kler av eller på seg er fremdeles like kjedelig.

Men jeg blir lurt IGJEN!!
Hva er det med denne Grafton-dama?
H V A ??

Egentlig litt pussig at en skulle bli dratt så inn i en historie som a)fortelles med veldig mange ekstra, uvesentlige detaljer og b)ikke oppklares helt.
Litt som Knausgård, altså, men jeg syns faktisk denne var mer fengende ;-)

Visst blir vi lurt! Men det ER noe med Ms Millhone som tiltaler meg. Forfatteren er ei tilårskommen dame, så jeg tenker at hun må skynde seg hvis hun skal rekke Z før hun dør eller blir rammet av Alzheimer. Jeg tenker meg at hun nødvendigvis må sette en del endelige punktum ved veis ende, og det synes jeg faktisk er spennende!

Forfatteren har jo kommet på et genialt konsept. Jeg har lyst å vite hvordan det går med Kinsey, og hvor lenge gamle Henry holder ut, men det er jo veldig utmattende å måtte lese 26 bøker for å få vite det. Jeg skumma en god del av denne for å komme til slutten, og akkurat nå er jeg litt frustrert kjenner jeg, for alt blei ikke forklart heller.

Det begynte så bra.
Men etter 6-7 bøker skjønte jeg tegninga.
Den underliggende krimhistorie kan gjerne være greit nok den. Men så er det så mye dill og dall rundt det hele.
Legger du til noen logiske feil (for de finnes!) så blir jeg like skuffet hver gang.

Et berettiget spørsmål er: "Men hvorfor leser De disse bøkene da?".
Og svaret er et rungende: Tsjaaaa…

Du får si om du skjønte når Michael faktisk såg de to "sjørøverne", siden søstra hadde bilder som dokumenterte at det ikke kunne være da han sa det var. Det er sånne ting som er irriterende, det vies stor oppmerksomhet, og så følges det ikke opp ordentlig.

Jeg er glad du oppdaget det samme.
Jeg var nødt å bla litt og sjekke en gang til om det virkelig var sant.

Slike teite feil irriterer meg grenseløs og de viser slett arbeid.