Fant at sitatet ditt er hentet fra kapittel 10.
I kapittel 7 henvender forfatteren (fortelleren) seg også direkte til leseren:
Og her må jeg imøtekomme leserens krav på filosofisk refleksjon ved å bemerke at Mr. Brooke ved denne anledning i liten grad tenkte på den radikale talen han en gang i fremtiden skulle komme til å holde om biskopens inntekter. Hvilken elegant historiker ville overse en så gyllen anledning til å påpeke at hans helter ikke kunne forutsi historiens utvikling, ikke engang sine egne handlinger? For eksempel tenkte ikke Henrik av Navarra, da han var en liten protestantisk baby, på at han skulle bli katolsk monark. Og da Alfred den store målte timenes gang gjennom arbeidsomme netter ved hjelp av brennende lys, hadde han ingen tanker om at herrer i fremtiden skulle måle sine dagers lediggang ved hjelp av klokken. Her står vi overfor en sannhetsgruve som uansett hvor mye vi øser av den, vil vare lenger enn våre kull-reserver.
Interessante historiske opplysninger, men sitatet inneholder også eksempler på en egen humor som jeg liker godt :
"da han var en liten protestantisk baby",
"skulle måle sine dagers lediggang ved hjelp av klokken".
Viser 1 svar.
Absolutt. Dertil har jeg sansen for den tørrvittig humoren i den siste, konkluderende linjen: "Her står vi overfor en sannhetsgruve som uansett hvor mye vi øser av den, vil vare lenger enn våre kullreserver". Uimotståelig billedbruk!