Bokelskere.no

Svarte ikkje til mine ganske høge forventningar, dessverre. Historia, eller heller temaet er både interessant, rørande og aktuelt, men både det at innhaldet var så forutsigbart- og det nesten litt for enkle reint språkleg gjorde at eg opplevde boka som middels.
Det var også sært med sekvensar der dei andre familiemedlemmene også var i 1. person. (eller jeg-form).
Så derfor - julegåva som eg hadde sett sånn fram til vart ein liten skuffelse - og enda med å gi kar 4, og det berre såvidt...

Eg blei oppriktig litt glad eg no, når eg las at det fins fleire enn meg som ikkje lovpriser denne boka. Eg las ho og trudde nesten det var noko i vegen med meg då eg ikkje vart særleg "rørt". Eg las boka ferdig, så elendig var ho ikkje - men verkeleg ikkje noko høydare. Ein svak tre-ar på mi terning. Har forsøkt meg på fleire av Jojos bøker, utan å bli særleg imponert. For meg er språket eit stort minus. Skildringar av typen "Han hadde blå øyne og en brun frakk" - høyrer ikkje heime i vaksenlitteratur. Det er slik som vert skriven av barneskule-elevar. Greit nok med ein beskrivelse her og der, men slike "unyttige" og tomme skildringar er det massevis av. Har ingenting i mot beskrivelser, men eg meiner at dei i god litteratur skal ha ein betydning - (f.eks: "Da han stirret på meg med de blå øynene, fikk det meg til å tenke på at....xxxx" osv - altså at det får ein betydning for teksten, og ikke berre eg beskrivelser som ikkje har noko å seie for boka.) Ellers er klisjé-bruken såpass høg at det kanskje er ein slags rekord? Syntes også det blir mykje "overforklaring" - eg treng ikkje lese TRE nesten identiske setningar for å skjønne at karakteren vert lei seg når hu finn ut av Wills dødsønske.

Eg forsøkte å lese ei av bøkene hennar på engelsk for å sjå om det kanskje var oversettinga som påverka språket negativt. Det var det altså ikkje. Likte verken den norske eller engelske forfattar-stemma. Har lese; "Et helt halvt år", "Den ene pluss ene", "Etter deg" og "Girl you left behind" og har kvar gong ergra meg over dei samme tinga; språket, kilsjéane, manglande djubde hos karakterane (ikkje at dei nødvendigvis er overfladiske, men saknar at karakterene er meir utvikla, at dei har meir personlighet som vi som lesare kan bli kjende med), forutsigbarhet, og pinleg tørr humor.

Dette blei plutseleg veldig negativt og nesten agressivt ... huff då! Haha! Har nok hatt Jojo-frustrasjonen godt gøymd inni meg i lang tid, og no kjem det ramlande ut av sjela, usensurert og hulter til bulter. Og så får eg opprektig dårleg samvit av å gje slik negativ kritikk som dette, og nettopp derfor brukar eg sjeldan å anmelde "dårlege" bøker. Eg trillar høge terningkast og skriver positivt om bøkene eg likar, mens dei som ikkje faller i smak blir skjøvet under teppet og gøymd bort! Hehe. Lettare å ikkje forhalde seg til dei og late som om eg aldri las dei, enn å gje dårleg kritikk. Deler av meg tenker liksom at eg må vere snill med forfattaren, at det finnes ei lita 1%-sjanse for at det eg skriv kan nå den stakkars forfattaren.

Tror ikke du trenger å synes så veldig synd på denne forfatteren. Hun er jo ikke akkurat noen stakkarslig type som sitter der alene og ikke får solgt bøkene sine! Man har jo kunnet lese i årevis nå om at særlig "Et helt halvt år" har blitt en VERDENSSENSASJON osv som ligger på toppen av bestselgerlister over hele verden og så enormt oppskrytt som den er, ville det da ikke bare være positivt om en liten prosent negativ kritikk skulle nå fram til henne? En forfatter må jo regne med at folk har forskjellige meninger om det de skriver, hvordan skal de ellers kunne utvikle seg?
Selv har jeg ikke det minste dårlig samvittighet over hvor sterkt jeg misliker denne boka og ikke over å skrive om det heller. Dvs hadde det ikke det vært for at den har blitt så enormt populær skulle jeg nok velge å forbigå den i stillhet, men siden min hovedkritikk går ut på at den har et dårlig menneskesyn er det nettopp populariteten som skremmer meg, og nettopp den som maner meg til å lufte min kritikk.
Så jeg har skrevet noen sterkt kritiske innlegg om den i det siste.
Enig i alt du skriver om språket, klisjeer og flate romanfigurer, men innholdet er verre.
Jeg mener ikke at ingen bør ta assistert selvmord. Er man f eks døende med sterke smerter, så kan jeg godt forstå at man søker om det. Men i boka virker det nærmest som om hvem som helst med store lammelser vil og bør (!) få det innvilget. Om Will vil få sin søknad innvilget eller ikke er liksom ikke noe tema en gang.
Og han er ung og sterk og rik. Han har mye større sjanser for å kunne få et bra liv enn mange andre i lignende situasjon. Det virker som om det først og fremst var egoet hans som fikk seg en trøkk pga ulykken. Han kan ikke agere supermann mer og derfor vil han ikke være med lenger, men velger selvmord. Da er det at jeg får veldig vanskelig for å forstå hvordan en så selvsentrert og såpass negativ person i så høy grad kan inspirere en annen (Lou) til å få så mye mer ut av livet! Det er absolutt ikke troverdig.
Lou's første kjæreste Patrik og Will er egentlig veldig like. De er like kropps- og egofikserte. Like umodne. Forskjellen er bare at den ene er fra arbeiderklassen og den andre fra overklassen. Ga Will egentlig noe mer til Lou enn Patrik gjorde, annet enn at hun arvet pengene hans?
Hva mener DU?

Mange gode poeng her. :)

Enig i at temaet dødshjelp blir for overfladisk og ensidig behandlet. Savner også innblikk i will her.. For jeg NEKTER å tro at det er et så "lett" valg. Deler av ham må da ha vært usikker, redd, eller i det minste ambivalent

Angående karakterene syntes jeg de fleste blir litt "pappfigurer" som vi ikke blir kjent med sånn egentlig. Anngående det du skriver om Will:
Tenker dog at will UTFORDRET Lou på en ny måte, noe ingen andre har gjort før. Han godtok ikke at hun "bare var", men pushet henne til å gjøre nye ting (klassisk musikk, utenlandsk film, lese bøker, osv). Gjennom sine kritiske spørsmål til henne og gjennom opplevelsene de hadde sammen opplevde hun vel å kjenne en ny form for mestring eller mening, hvilket gav mersmak og troen på at hun kunne noe mer enn å ta tilfeldige strøjobber. Jeg opplevde det iallfall slik ta hun endret synet på seg selv fra å være liten og ubetydelig til å faktisk se å potensiale sitt. Alt det praktiske hun arrangerte for will var også med på denne utviklingen. Heller enn å være passiv og bare ta i mot ordre (fra kjæresten, fra foreldre fra arbeidsgiver zfra søsteren) begynte hun endelig å stå opp før seg selv å ta egne valg..

Ja, man ser jo det hele bare gjennom Lou's øyne (bortsett fra det merkelige korte perspektivbyttet på slutten, der Wills mor og kanskje også noen andre,- har glemt hvem,- er fortelleren). Så vi får jo ikke vite mye om hva Will føler og tenker sånn innenfra ham selv. Selvfølgelig kan det aldri være LETT å bestemme seg for å avslutte livet sitt. Boka kunne vært mer interresant hadde vi fått vite mer om hva han gjennomgår på innsiden. At jeg mener at han er et overfladiskt menneske som har levd et overfladiskt liv betyr ikke at jeg mener selvmordet er lett for ham. Snarere tvert om. Men det var kanskje ikke det du mente å si heller.

Du har nok rett i det du skriver om hvordan Will stimulerer Lou til å bli mindre passiv og mer selvstendig. Det er nok det forfatteren vil fortelle. Men Lou er såpass mye "pappfigur", som du skriver,- at jeg hadde vanskelig for virkelig å få øye på henne også, så jeg behøvde noen til å vise meg det. Takk.

Egentlig ser jeg ikke noe galt i det å "bare være" hvis man er lykkelig med det. Det er så slitsomt når omgivelsene hele tiden forventer at man skal "vise seg fram" og prestere. Men det å bli beordret hit og dit av andre som ville styre ens liv, er selvfølgelig ikke bra.
Men en ting som virkelig er vemmelig er det at Lou liksom vokser nettopp på det at Will og hans liv krymper sammen pga ulykken og hans egen innstilling til funksjonsnedsettelsen den har medført. Hun opplever mestring og mening mye gjennom det at hun får "ta seg av" et annet voksent menneske som ikke lenger opplever mestring og mening. Hennes selvtillit vokser på det at han har blitt så liten og ubetydelig, både i andres og egne øyne.
Det er tydelig at Will er den romanfiguren som man i minst grad forventes å skulle identifisere seg med...

Huffda, har den stående ulest i hylla.
Det var såpass mye styr rundt den boka at jeg lot det hele bero. Visste ikke dette handlet om assistert selvmord. Nå mistenker jeg at boka blir stående der grunnet omtalene her.

Hmmmm...dumt at du misser lysta til å lese av desse omtalane. Men, ser at mange andre omtalar er svært positive, så om du les dei kjem kanskje lysta tilbake? :-)

Hei Hilda! Er klar over at du skrev dette innlegget for 3 år siden, men siden romanen "Et helt halvt år" ubegripelig nok fremdeles er med på listen over "Populære bøker NÅ" til høyre på forsiden her, svarer jeg likevel.
For meg ligger boka UNDER middels,- faktisk nærmere BÅNN,- så jeg er enig i all kritikk du, Norah og noen få andre her gir den. En lettelse at ikke alle har sluttet seg til hyllningskoret av en såpass overfladisk roman som mislykkes i så stor grad med å behandle et så viktig emne som assistert selvmord.
Bare en ting stusser jeg over. Både du og Norah kaller bokens tema for "rørende"! Men hvordan kan man kalle selvmord for RØRENDE?!

Jeg er enig med deg om denne boka.
Har sett at den har fått så mange lovprisninger om hvor fantastisk den er, og ble nysgjerrig på den, - men jeg opplevde den dessverre som svært banal, enkel og forutsigbar, med personer som ikke var helt overbevisende ekte.
Emnet er både interessant og aktuelt (og også rørende, som du også nevner, Hilda), men her ble det litt for platt og overfladisk for meg, uten den dybden det hadde fortjent, og utviklet seg til å bli en slags tåredryppende "såpeopera", - og som det ble altfor lett å forstå hvor ville ende....
Temaet aktiv dødshjelp kommer nok til å bli omdiskutert i mange år til. Det tror jeg vi kan være temmelig sikre på.

Er klar over at det er 2 år siden du skrev dette, men boka er gudhjelpemeg fremdeles med på listen over "Populære bøker NÅ" helt til høyre på forsiden. Derfor svarer jeg likevel, selv om jeg egentlig helst bare ville ønske at den forsvant både i min egen glemsel og andres. Jeg synes boka rett og slett er elendig og har aldri kunnet begripe at den har blitt så voldsomt oppskrytt. At den er heller dårlig skrevet er ikke det verste. Bokens dypt alvorlige tema hadde fortjent å bli behandlet på en langt mer seriøs måte, særlig siden det fra før er så få romaner som handler om dette temaet.
Så jeg er enig i all kritikk som du, Hilda og andre framfører her, og mere til! Det er bare EN ting jeg stusser over. Både du og Hilda skriver at bokas emne er bl a RØRENDE. Rørende? Er det virkelig rette ordet? Hvordan kan man kalle selvmord for "rørende"?!

Det er lenge sida ja, faktisk to og et halvt år siden jeg leste den.
Du har rett i din kritikk.
Men jeg satte jo "rørende" i parentes, da ...
Nei, boka var uten dybde og innsikt. Grei for de som surfer på overflaten.
Ferdig snakka.

Enig med deg.

En helt grei bok å lese når man trenger å komme igang med lesingen igjen etter en lang tørkeperiode, eller etter å ha lest noe tungt. Innholdsmessig og stilmessig tilhører den "romantisk komedie"-sjangeren med dens forutsigbarhet. Noen stemninger og følelser sitter likevel igjen i meg og det er vel dette, sammen med den sjangertro lettlestheten, som gjør at jeg gir den fire. Dessuten er den spennende innimellom.

Er ellers enig med deg, Hilda! Og mine forventninger var ikke høye.

Her er jeg helt enig med deg. en kjempefin bok til dem som ikke har "orket" bøker på en stund. Jeg har gitt dem i gaver til to av mine venninner som har slit med det problemet, og for dem var jo boka helt fantastisk, boka ble slukt og de ble oppslukt i andre bøker etterpå!

Kan også anbefales ung ungdom som etterhvert ønsker seg over på voksenlitteratur. Boka har et tema som mange unge er opptatt av, og den har passe doser med kjærlighet, empati og drama :)

Hei! Tusen hjertelig takk for tips, dette satt jeg stooor pris på!! Jeg har lest den og min eldste datter! Sterk historie, veldig viktig tema, men personlig synes jeg at boka ble litt langtekkelig og forutsigbar. Men du har helt rett at "assistert dødshjelp" er et tema som mange av de unge er opptatt av, min eldste datter er ihvertfall. Hun er også veldig opptatt av det om det er rett til å gi liv til et menneske når man vet vedkommende kommer til å få et uverdig liv. Jeg har nok andre oppfatninger. Men slik som utviklingen går framover med nedleggelser av den ene helseinstitusjonen etter den andre, så tror jeg nok at også staten går inn for " assistert dødshjelp" i Norge også. De driver jo med det, bare i det skjulte, min mor feks døde av overdose av morfin, hun hadde kreft. Så aktivt dødshjelp finnes i Norge, men på en mindre verdig måte.
Hun minste datteren min hadde jeg ikke fått til å lese den tjukke boka til ennå, noen år til, så blir den vel "slukt";-)
Har du forresten lest " Den ene pluss en" av samme forfatter? I såfall anbefaler jeg den, begynte en smule tregt, men så ble det action, også en rørende og dramatisk og empatisk bok!
Ha en kjempefin dag, og takk nok engang, du vet ikke hvor mye dette betydde for meg:-)
Mvh Mariann

Hei, igjen!
Ja, det er et veldig alvorlig tema, med mange lag av alvor. Jeg er heldig som ikke har trengt å ta stilling til disse spørsmålene personlig (bank i bordet), og jeg kan bare prøve å forestille meg hvor vanskelig det må være.
Min ene ungdom i huset leste boka etter min anbefaling, og det førte til mange gode samtaler i etterkant.
Bøker kan i grunnen føre til mange gode stunder, ikke bare for egen lesegledes skyld, men også som en innfallsvinkel til å snakke om de vanskelige temaene.
Jeg leste "Den ene pluss en" også. Forfatteren har definitivt funnet en nøkkel til å skape gode historier :)

Hei igjen ja;-) Ja, det må være vanskelig å ta det standpunktet. Jeg kan si det nå at jeg kunne tatt det valget, men hvis jeg plutselig kom i den situasjonen så spørs det om jeg ikke hadde klamret meg fast til livet så lenge som mulig.
Vet du om det bare er de to bøkene av den forfatteren? Jeg liker den typen litteratur, hverdagslig, samtidig som det er en underliggende moral i bøkene. Og de er rørende, det samme er det at du sender meg en kommentar, du aner ikke hvor mye det betyr, tusen takk!
Mvh Mariann

Enig med dere.. Fått så mye bra omtale og blitt så bestselger. Kjøpte den på tilbud.. Syns den var helt grei, men ikke noe spesiell.