Første gangen jeg leste denne boken jobbet jeg på Ark, vi fikk den som lesereksemplar og ingen visste noe om boken. Da førstemann på jobb var ferdig med å lese den kom hun tilbake med så gode tilbakemeldinger at jeg måtte lese den jeg også. Boken ble lest på en kveld, og jeg har aldri grått så mange ganger i løpet av én bok - og tårelageret ble bare aldri tomt! Jeg gråt av glede og sorg, og følte på hele meg den sterke kampen hun skriver om - og man kan regelrett føle all den kjærligheten som stråler ut mellom linjene.
Når jeg nå nylig leste den igjen (også denne gangen var det gjort på en kveld/natt), leste jeg den som mor til en liten pike selv, og det gjør inntrykket av boken enda sterkere. Jeg hadde jenta mi i senga ilamme meg, og måtte bare ligge å se litt på henne og stryke på henne og kjenne den varme pusten hennes - og jeg kan bare be til hvilke av de gudelige makter som vil høre på meg om at man skal klare å finne en kur mot kreft, og at jeg slipper å miste mitt barn! Samtidig tenker jeg at jeg skulle ønske alle som kjemper kampen mot kreft og annen livstruende sykdom opplever den siste delen av sitt liv like intenst og kjærlighetsfylt som Ida fikk. Jeg vet i alle fall at når jeg en gang skal dø, så kan jeg bare håpe at jeg er så priviligert at jeg får være like omsluttet av kjærlighet!
Viser 5 svar.
jeg gråt og gråt og gråt da jeg leste denne. Gjort unna på en kveld ja! Kjempebra bok!
Har ikke lest boken selv, men har hørt av ei veninne at den skal være skikkelig fin...så har litt lyst til å lese den. Veninna mi er ikke en bokperson og leser aldri bøker, men så valgte hun denne til et skoleprosjekt, og hu leste den så fort for hun rett og slett elsket den.
Jeg har ikke lest den enda, men du er ikke den første jeg hører om som liker denne boken! Så den blir neste i køa, etter de jeg har liggende allerede... :-)
Da er det bare å glede seg, det er en leseopplevelse av de sjeldne! Umulig å ikke bli berørt av denne boken, den setter mange fine og triste spor etter seg ;)
Helt enig med dere! Veldig bra bok... Og noen tårer ble felt her og! Nå er den levert videre til min mor... ;-)
Sist sett
