Bokelskere.no

Eg hadde ei pussig oppleving medan eg var eit ærend i Trondheim i sommar. Etter endt arbeidsdag leitte eg opp ein fredelig kafé der eg kunne få meg noko godt å drikke medan eg las i boka eg hadde med. Baklandet Skydsstation heiter staden, og i vindaugskarmen ved det vesle bordet der eg slo meg ned var det skrudd fast eit messingskilt:

Odd Singsaker er helten i Jørgen Brekke sine populære krimbøker frå Trondheim, og det viste seg at bordet eg hadde satt meg ned ved var skildra i boka "Drømmeløs" (som eg forøvrig les no):

"Han kom omsider fram til Baklandet Skydsstasion.
På denne skjeve kneipa, som så ut som om den kunne falle ut i gaten når som helst, fant han sitt vanlige bord nærmest inngangen og satte seg ned."

Dermed hadde eg uforvarande ramla inn i kulissane til ei anna bok enn den eg holdt på med.

Er det andre som har hatt liknande opplevingar?

For en festlig opplevelse! Neste gang jeg er i Trondheim, skal jeg ta en kaffe på Baklandet Skydsstasjon (er det virkelig én k i Bakklandet...).

Jeg har ikke opplevd det samme overraskelsesmomentet som deg, Jostein, men har oppsøkt steder som er beskrevet i litteraturen. For eksempel Miradouro de Santa Catarina i Lisboa med den ruvende statuen Adamastor, ”stormens kjempe” eller havets gud. Her satt José Saramagos Ricardo Reis når han trengte ro for å samle sine tanker. Med en storslått utsikt over havnen, jernbanen, elven Tejo, broen og den enorme kristusstatuen på den andre bredden (en kopi av statuen i Brasilia). Det er noe spesielt med denne utsikten, du sitter så trygt og forankret i det hjemlige, og samtidig dras du ut i den store verdenen. Jeg følte meg så nær Reis, og alle hans dillemammaer, som om han var en høyst reell person.

I Det året Ricardo Reis døde møter vår helt Portugals store dikter Fernando Pessoa gjentatte ganger. Saken er bare at Pessoa er død. Langsomt, langsomt nærmer de to hverandre. Her er fra en diskusjon om Saramago og Det året Ricardo Reis døde

Den sensommeren jeg gikk omkring i Lisboa i Saramagos og Pessoas fotspor, var en overveldende opplevelse. Det er vel unødig å si at jeg anbefaler Saramago varmt, en av mine absolutte favoritter.

(Også jeg har fotografier, men vet ikke hvordan jeg legger dem inn her.)

Eg har ikkje lest noko av Saramago enno. Spørs om eg ikkje må rette på det.

Ekå Pekå var så grei å legge ut ei bruksanvisning på korleis ein kan legge ut eigne bilete. Eg testa for sikkerheits skuld ved å redigere i eit gamalt, uinteressant innlegg før eg drista meg til å lage nytt innlegg med bilete. Nøgd med resultatet.

Baklandet Skydsstation er med ein k i "Baklandet", ja. Forøvrig greidde ikkje Brekke å gjengi navnet rett i boka, men dette føyer seg pent inn i rekka av mange små skrivefeil.

I dag skrives bydelens navn med to k-er - ingen tvil det!
Når jeg nå tar titt i mitt "Trondheims-arkiv", ser jeg både en k og ch, så det er vel bare et spørsmål om når Baklandet Skydsstation fikk sitt navn.

Jose Saramago vil jeg forslå når vår lesesirkel kommer til "Verdenslitteratur: samtidslitteratur". Så vet du det! Om forslaget vinner frem, gjenstår å se. Og så er det definisjonen av samtidslitteratur da, det kan jo bli en interessant diskusjon.... Saramago ble født i 1922 og døde i 2010. Jeg har lest en del av han og er utrolig fascinert, en verdig nobelprisvinner.

Bakklandet med to k'ar, ja. Eg trudde du spurte om navnet på kafeen. Den fekk forøvrig navnet sitt i 1997, den tida heitte det også Bakklandet med to k'ar, men navnet er nok meint å gjenspeile tidlegare tider. Frå kafeen sine internettsider:

"I gården skal det tidligere ha vært drevet vognmannsforretning og skydsstasjon, men dette er ikke dokumentert. Fra 1860-årene fantes det en hattemakerforretning i gården."

Om "Baklandet" gjenspeiler gjengs skrivemåte i eit udokumentert tidsrom før 1860-talet er eg ute av stand til å avgjere, men for ein uvitande stakar som meg sjølv så fungerer det heilt greit som vikemiddel til å skape ei gamaldags atmosfære.

Apropos skjenkestadar og "Drømmeløs", bygninga som seinare blei flytta til Sverresborg og har navnet Tavern i dag er nevnt i boka. Ei fantastisk bygning, den er så vindskeiv at ein nesten blir sjøsjuk av å gå igjennom den.