Før leste jeg mye forskjellig bl.a. en god del krim.
Etter hvert har det blitt mer og mer lesing av klassikere og "seriøs" samtidsltteratur: Hamsun, Dickens, Dostojevskij, Munro, Knausgård, Solstad, Ibsen osv.
Jeg har funnet en slags (negativ) definisjon på hva som er kvalitet (subjektivt) når det gjelder litteratur:
Når man blir eldre og har lest ganske mye skjønnlitteratur, legger man i alle fall merke til det som ikke har særlig høy kvalitet.
Litteraturvitere har noe de kaller 'litteraritet' og definisjonen på det er:
"Det som gjør litteraturen til litteratur".
Det må da være en definisjon som biter seg selv i halen.
Noen som kan gi en bedre forklaring på hva 'litteraritet' er?
Viser 1 svar.
Uten å ha noen utdannelse i litteratur, mener jeg at definisjonen på litteraritet må være at litteraturen har høy språkelig kvalitet samt at innholdet røper at forfatteren har stor menneskelig innsikt.
Sist sett
