Carsten Jensen har reist jorda rundt, men tilsynelatende helt uten reiselyst. Jeg har forsøkt å begynne på boka mange ganger, men legger den fra meg hver gang av en enkelt grunn: Reiseskildringene mangler gløden. Han holder seg nøktern og kritisk og klarer ikke å engasjere leseren til tross for at han får innblikk i spennende land og historier. Hvor er den lidenskapelige gløden som bør være drivkraften for slike reiser?