Bokelskere.no

Før leste jeg mye forskjellig bl.a. en god del krim.
Etter hvert har det blitt mer og mer lesing av klassikere og "seriøs" samtidsltteratur: Hamsun, Dickens, Dostojevskij, Munro, Knausgård, Solstad, Ibsen osv.

Jeg har funnet en slags (negativ) definisjon på hva som er kvalitet (subjektivt) når det gjelder litteratur:
Når man blir eldre og har lest ganske mye skjønnlitteratur, legger man i alle fall merke til det som ikke har særlig høy kvalitet.

Litteraturvitere har noe de kaller 'litteraritet' og definisjonen på det er:
"Det som gjør litteraturen til litteratur".
Det må da være en definisjon som biter seg selv i halen.

Noen som kan gi en bedre forklaring på hva 'litteraritet' er?

Uten å ha noen utdannelse i litteratur, mener jeg at definisjonen på litteraritet må være at litteraturen har høy språkelig kvalitet samt at innholdet røper at forfatteren har stor menneskelig innsikt.

Jeg starta en diskusjon om tegneserier og hvor god de er som egen litteratur osv, og at man kan godt lese tegneserieversjoner av klassikere. Enklere og mer morsomt for mange enn å lese 300 sider i en bok.

Hva er god litteratur, kommer an på hvem du spør. Klassikerne har blitt lest i mange generasjoner, og kan pr definisjon sees på som bedre enn mye annet....

Kanskje kvalitativ ikke er det riktige ordet å bruke generelt? :) For kvalitet avhenger jo av hvilke indikatorer eller hvilken målestokk man bruker. Kanskje andre ord, som modernistisk, historisk korrekthet, språkrikt, interessant komposisjon osv. vil gi alle en større forståelse av hva man egentlig mener når noe beskrives som "kvalitet". Hver bok/historie er sin egen. Med svakheter og styrker. En bestemt "kvalitetsbok" vil ikke oppleves som interessant for en som er ute etter noe annet enn det akkurat denne boken kan tilby, eller en som har problemer med å lese den av en eller annen grunn(dermed ikke sagt at man bare skal gi opp alt man har problemer med, det kan jo også være en spennende utfordring, men bare hvis man liker en utfordring). Det var bare noen tanker. Jeg synes ikke det er snobberi å forsvare noe som kvalitetslitteratur i utgangspunktet, nettopp pga. det jeg skrev over her, man har forskjellige målestokker. Å tro at det man selv liker er bedre enn det andre liker, eller at man i seg selv er et bedre eller smartere menneske basert på det man liker, er kanskje heller en form for snobberi. Det er ikke nødvendigvis bedre på alle måter, bare annerledes.

Selv leser jeg mye forskjellig. Noe av det kan jeg fint innrømme at jeg ikke vil kalle for kvalitativ litteratur, men jeg finner det underholdende likevel. Det er f.eks. fint å lese noe lettfordøyelig hvis man ellers må lese mye tyngre faglitteratur, synes jeg :o)