JEg bare elsker sånne lettrørte mennesker! Har ei venninne som også her veldig lettrørt. Hun ringte meg en gang for å fortelle om en bok hun hadde lest, men alt forsvant i hulking og snørr og tårer for hun ble så påvirket bare av å tenke på boka. DET er favorittmennesket min, det! Som sagt, Catch - 22 har mannen min misjonert for så lenge jeg har kjent han, så for husfredens skyld lånte jeg den på biblioteket :) Gifttreet regelrett kastet seg over meg på et boksalg for sikkert et halvt år siden, om ikke mer. Jeg vet ikke hva det var, men jeg så den med engang jeg kom inn i bokhandleren og bare måtte ha den. Gleder meg til å lese den!
Viser 6 svar.
Helt enig! Jeg skulle lese Piken med svovelstikkene til datteren min. Jeg har lest den før, da jeg var "ung", men husker ikke at den gjorde særlig inntrykk da. Men nå hadde jeg problemer med å lese og på siste sida måtte jeg be henne lese selv for jeg var helt oppløst i tårer og klarte ikke å få ut et ord. Kjenner jeg er litt på gråten enda når jeg tenker på den.
Skal vi ta felleslesing på Catch-22? Jeg har den stående i hylla på vent :) Muligens er det best å gjøre det etter jul ved nærmere ettertanke da jeg har eksamen 9. januar. Men vil, som sagt, gjerne ta en felleslesing av Catch-22 med deg (eller flere).
Det hadde vært koselig å ta en felleslesning på den, ja! Men jeg vet ikke om jeg klare å vente helt til "langt" ut i januar.... Den står og brenner i bokhylla :)
Jeg forventer ikke at du/dere venter på meg, så det er bare å begynne å lese :)
Jeg måtte bare begynne :)
Jeg er gjerne med på felleslesning av Catch - 22. Har tenkt lenge at den vil jeg lese, men aldri kommet så langt at jeg har fått startet på den. Da er det jo en perfekt mulighet til å få gjort noe med det nå. :-).
"Piken med svolvelstikkene" er nesten umulig å lese høyt! Og "Se Marikken, det snør!" av Astrid Lindgren - en billedbok - en aldeles nydelig fortelling om Lisabet som blir borte, og den er så rørende at det er umulig å lese høyt uten å gråte. Prøvde en gang på historiene i "Sunnaneng" av samme forfatter, men det var jo bare å gi opp....