Bokelskere.no

Islandsromanen framfor noen andre. Selvstendighetens monster, Bjartur i Sumarhus, som river ned alt omkring seg mens han opprettholder prinsippet om å være sin egen herre. Satan, sier jeg, for en bok. Skrevet bl.a. i opposisjon mot det Laxness mente var naiv idyllsering i Hamsuns "Markens grøde". Korrekt.

Herrejemini, for elendighet! Vel var det enkle forhold på den norske landsbygda i første del av forrige århundre, men på Island må både boforhold og kosthold ha vært verre.

Her lever altså Bjartur i Sumarhus, som har slitt seg til å kjøpe egen gård - og som har få andre idealer i livet enn å få være sin egen herre og leve på heia med sine sauer. På folkemunne sies det at denne gården er hjemsøkt av onde krefter, og Bjartur blir rammet av den ene ulykken etter den andre. Likevel nekter han å ta imot hjelp fra noen utenfor sin egen familie, samme hvor ille han og hans nærmeste lider. Hans eneste måte å uttrykke følelser på, er å framføre sine egne kvad. Alt annet betrakter han som svakhet.

Mens det islandske samfunnet etter hvert utvikler seg til det bedre, er det Bjartur og hans likemenn som blir sittende igjen med svarteper. Først når han endelig "fornedrer" seg og tar imot "annen manns brød", aner vi at Bjartur vil begynne å ta inn over seg andre behov enn sine egne.

Dette er en overveldende roman. Ikke bare blir vi kjent med enkeltmennesker på godt og vondt, vi følger også samfunns- og næringsutviklingen ca. 25 år inn på 1900-tallet. At romanen dertil er skrevet uten sentimentalitet og til dels med både humor og ironi, gjør leseopplevelsen komplett. Plukk den ut av hylla og les den, dere som har den! (Og jeg tror fortsatt Bokklubben har den på tilbud i serien "Verdensbiblioteket").

Takk Renberg for at du kom til å trekke inn Laxness i din ridderdåd for den episke roman, og dermed slo et slag for hans forfatterskap!!! Men desverre er det nok atskillig som gjenstår i slaget for Laxness: Vi skal ikke gå lenger enn til vårt eget redskap her blant "bokelskere" for å forstå at Laxness må man være helt spesielt interessert for å få tak i. Jeg klarer ikke å registrere verken "Guds gode gaver" eller "Egil Skallagrimsson og fjernsynet" som står i mine hyller, men som ikke er med i mitt virtuelle hos "bokelskere". Den utmerkede romanen "Islands klokke" måtte jeg registrere på engelsk. Laxness ble oversatt og utgitt på norsk på 60 og 70-tall, men ikke før "Brekkukotkrønike" kom ut på norsk i 2002 skjedde det noe på fronten. I 2007 kom den fantastiske biografien til Halldors navnbror med etternavnet Gudmundsson om Islands store forfatter (og Nobelprisvinner). Det er dessverre enda sånn at norske lesere må til antikvariat, eller fjernlåne Laxness i biblioteksystemene for å kunne nyte Renbergs oppdagelser, enn si Laxness himself. Mitt under lesningen av biografien hadde jeg ønsket å lese flere av hans norsk oversatte, men måtte gi opp! Spør du meg syns jeg dette er en skam i kulturNorge

Ja, vi må vekke til live interessen til Islands store forfatter. Hans roman Salka Valka er også en flott bok. Laxness's forfatterskap er skildringer av samfunn og mennesker, det er det som gjør bøkene hans intressante samt hans måte å skildre de fineste følelser i menneskesinnet på. Var på Island i sommer, du verden for et land, så mye historie det er på den karrige øya.

Jeg ser dere roser "Sin egen herre", men lurer på om alle andre lesere er enige? Jeg har ikke lest boken, men jeg kjøpte den fordi jeg skal til Island til sommeren og fordi jeg har lest og likt Laxness før. Men jeg ble litt skeptisk da jeg så at den var skrevet som en reaksjon på "Markens grøde", og det virker jo som om alt bare blir verre for hovedpersonen, - som Renberg har på sin liste over "Folk han ikke vil ha noe med å gjøre". Orker jeg over 500 sider med dette?

Halldor Laxness-biograf Halldor Gudmundsson sier:"Jeg er overbevist om at det lå sjalusi til grunn for Halldor Laxness hat-kjærlighet-innstilling til den eldre Knut Hamsun, som han foraktelig kalte En kunstrenisk villmann". Les og kos deg med boka du, og gled deg til turen til Sagaøya, der kan slappe av i heitur pottur.

Det går an å kose seg med boken altså? Den hørtes så "traurig" ut på teksten på omslaget!

Gå inn å les på bibliotek kommentaren her kanskje du får mer "piff" til å begynne. Du kan jo begynne og det er jo lov å avbryte eller gjør som Erling sier, les halve...

Ja, jeg skal gi den en sjanse! :-)

Det er jo absolutt en mulighet å prøve seg! :-) Bedre enn å gi den bort, som jeg var begynt å planlegge!