Du vet sikkert utmerket godt at vi kan ha medlidenhet med andre på flere plan, ikke kun for de som virkelig sliter med noe. For meg er min partners og venners kultursmak noe som både interesserer og til tider irriterer meg. Jeg forstår at folk har forskjellig litteratursmak, men for meg er det et faktum at f.eks. Dostojevskij(min elskling) byr på større opplevelser enn billigbøker du får kjøpt på butikken. Er det ikke naturlig at jeg ønsker at de får oppleve det beste livet har å by på?
Viser 1 svar.
Men det beste livet har å tilby er vel framleis ei subjektiv oppleving? Det er ikkje alle som elskar Dostojevskij som deg, og nokon vil kanskje til og med meine at bøkene hans er direkte uinteressante.
For nokon er bøker ei verkelegheitsflukt, for nokon er det avkobling og nedstressing, for andre er det dei store kulturelle eller emosjonelle opplevingane dei ynskjer. Eg kan ikkje definere kva andre skal oppnå ved å lese, men eg gler meg over at andre finn samme glede som meg ved å lese. Fleire av mine gode venner har ei litteratursmak som skil seg mykje frå min, men vi har likefullt glede av å snakke om våre gode (og til tider svært ulike) leseopplevingar.
Og når det gjeld kommentaren min om medlidenheit, så forsto eg sjølvsagt kva du meinte i ditt innlegg, eg var berre i humør til å vere litt vanskeleg :)