Jeg kjøpte nylig 3 av Britt Karin Larsens romaner samlet i en; "Det vokser et tre i Mostamägg", "Himmelbjørnens skog" og "Som steinen skinner". Jeg har tjuvlest litt og likte det jeg leste.
Viser 8 svar.
Jeg har foreløpig bare lest de to første, og kan love deg en fin leseopplevelse. Og så er tatertrilogien hun har gitt ut tidligere, også helt fantastisk - jeg måtte bare ile til og si det! ;)
Jeg har rota litt, fordi jeg trodde det var den tatertrilogien jeg hadde kjøpt, men det er det ikke, skjønner jeg.
Njei - du har kjøpt de tre første bøkene i Finnskog-syklusen hennes - hittil har det kommet fem. Tatertrilogien består av "De som ser etter tegn", "De usynliges by" og "Sangen om løpende hester. Og så har hun i alle fall en bok til der hun bygger på det stoffet hun samlet under arbeidet med tatertrilogien - Et annet folk heter den. Jeg har den, men jeg har ennå ikke lest den. Dette sier bokdatabasen om den* boken:
Boka handler mest om en av forfatterens kilder, Alfred i Tajet. Boka handler om de reisende, men også om å følge sporet av et folk og omsette det til litteratur. Slik handler denne boken også om Britt Karin Larsens arbeid med tater-trilogien, og hvordan hun som forfatter opplevde å skrive med bundet mandat. Mest av alt handler boka om å være et menneske på leting.
Men gretemor, du fikk meg til å starte på treeren fra Finnskogen - Som steinen skinner - nå, tusen takk skal du ha for det!
Ja, der ser du, ingen skade skjedd. Jeg forstår det som begge seriene er leseverdige, men er nok ekstra spent på tatertrilogien. Faren min har alltid "fleipa" om at vi stammer i fra taterslekt: Har han rett, og det tror jeg kanskje, så er det en av slektene inne fra Finnskogen.
:) Men bare for å ha sagt det: taterne og skogfinnene er to forskjellige folkeslag, altså. Følgelig tror jeg ikke du vil finne "dine" taterrøtter på Finnskogen. Selv ble jeg forholdsvis nylig klar over at en av mine forfedre var skogfinne - tatere har vi foreløpig ikke funnet noe til i slekten, men det hadde jo vært en morsom overraskelse, det også. ;P Men les bøkene til Britt Karin Larsen, du - de er også veldig fine til å få bedre innsikt i disse minoritetenes levekår og tradisjoner! Riktig nydellige bøker, er de.
Jeg tror han mest sa det for å gjøre seg og slekta "interessant", dermed er det høyst usikkert. Finner nok ut av det etter hvert. Men innsikt og kunnskaper er ikke å forakte, uansett, og jeg har i tillegg inntrykk av at hun skriver godt.
Man vet aldri hva man kan finne... ;P Og for øvrig absolutt - Britt Karin Larsen skriver glitrende! "Varlig" er et ord jeg tenker på mens jeg leser bøkene hennes. Og så kan hun kunsten å beskrive det som skjer uten å pensle ut alle detaljer - hun stoler liksom på at leseren klarer å tenke seg til resten selv, så ingenting av det som står på papiret, blir overtydelig og platt. Gled deg! :D
Desse kan du gleda deg til å lesa. Veldig fine bøker, i eit særeige og vakkert språk.