Bokelskere.no

Skogheim har et mangfoldig forfatterskap bak seg, fra "pamfletter" om nordnorske arbeiderprofiler, via tuberkulosebehandlingens historie i Norge, til gode og mindre gode, morsomme og mindre morsomme romaner. Vel verd å lese.
Har du forresten lest Cecilie Engers doku-roman om Ellisiv Wessel? Den syntes jeg ble noe langdryg. Er Mors gaver bedre?

Jeg har aldri lest noe av Dag Skogheim, jeg har registrert forfatternavnet, men der stoppet det - inntil i dag. Skal skrive meg bak øret at du har talt pent om ham - kunne du trekke frem noen titler, så man ikke velger "feil" og dømmer hele forfatterskapet hans nord og ned på feil grunnlag?

Ad Cecilie Enger (unnskyld, Tao - dette er OT (off topic)): Nå likte jeg "Himmelstormeren" meget godt, så det er ikke sikkert du stoler helt på meg i dette stykke (hmm - hvorfor ble jeg så antikvarisk i formuleringene akkurat nå? jeg har da ikke lest hverken gamle norske romaner eller dansk på leeenge - nuhvel), men Mors gaver synes jeg var fantastisk bra. En sterk sekser, der "Himmelstormeren" kanskje var en svak femmer...? (Jeg har hatt et godt øye til Cecilie Enger siden hun kom med "Brødrene Henriksen" for en god del år siden; den nøler jeg heller ikke med å anbefale. Jeg har til gode å lese andre enn disse tre ennå, men jeg har liggende den romanen basert på den sanne historien om de to franske ballongfarerne som ramlet ned på bygda i Telemark på 1800-tallet. "Se i nåde", heter den. Du har jo forsåvidt gjort telemarking av deg, Marit, så kanskje du burde kikke litt nærmere på den, du også? Men jeg har en følelse av at den ikke er av det aller beste fra Engers hånd, altså..)

Mulig du har rett, men jeg tror like gjerne det bunner i avstand fra de store markedsføringsapparatene.
Arvid Hanssen fra Senja er en av dem som forble perifere, enda han ble nominert til Nordisk råd-prisen for debutromanen sin. Han skrev flere meget lesverdige romaner, men det tok liksom ikke helt av likevel. Han var en beskjeden fyr, er det sagt, og er vel nå knapt nok kjent som tekstforfatteren til Tove Karoline Knutsen.
Videre kan jeg nevne Ragnhild Nilstun og hennes Anna Figenschou-trilogi, som iallfall jeg satte stor pris på.
Annok Sarri Nordrå har skrevet romaner om samisk identitet og integrering (jeg har bare lest en av barnebøkene hennes), og Frank A. Jenssen skriver romaner fra Tysfjord-traktene, som har fått gode omtaler.
Jorunn Thørring skriver en del krim med handlingen lagt til Tromsø.

Å ta med mesterdikteren Petter Dass er kanskje å dra det litt for langt -?

Mindreverdighetskomplekset tror jeg du kan glemme - men jeg innbiller meg at mange søringer betrakter nordnorsk litteratur som noe for spesielt interesserte.

Da er det vel heller søringan som har komplekser av ett eller annet slag ...

Det er som om det er en slags vegring mot å la nordnorge (veldig generellt :) få en stor og kraftig stemme.

Nei vet du, Tao - den konspirasjonsteorien (?) tror jeg ikke noe på. Jeg kunne like gjerne påstått det samme som telemarking: "Det er som om det er en slags vegring mot å la Telemark (veldig generellt :) få en stor og kraftig stemme." For hvor mange store og kraftige stemmer fra Telemark kan du ramse opp? Jaja - du klarte i alle fall å provosere meg aldri så lite grann. Men jeg mener ganske sterkt at det ikke er særlig mange av oss som leser endel, som ville styre unna en bok fordi den var/er fra Nord-Norge eller har tilknyttning til de tre øverste fylkene våre - og det må vel være den potensielle lesermassen som har interesse når forlagene velger hvilke bøker de skal satse på, og bokbransjen samt anmelderapparatet undertrykker eller gjemmer neppe bort bøker fordi de har "noe med Nord-Norge å gjøre"????

Oj da - og jeg gikk ut i 110. Snakk om å rette baker for smed... Enorme bokstaver ble det også på hele innlegget der, takket være et manglende linjeskift etter sitat-formateringen. (Akkurat det gikk jeg inn og rettet på nå, for det så så unødvendig dumt ut, men ellers står mitt forrige innlegg uredigert.)

Beklager misforståelsen, Tao - men da lurer jeg i stedet på: mener du at nordnorske forfattere er så sky og tilbakeholdne at de brenner inne med den store episke romanen fra Nord-Norge, altså? At evnen er der, men at de er for unnselige til å skrive det uuuut???

Man burde kanskje nevne Knut Hamsun?

Godt du bringer tråden inn på rett spor igjen - min dårlige samvittighet meldte seg da jeg postet mitt forrige innlegg, som kun omtalte søringer... ;(

Jeg synes du har satt fingeren på noe veldig interessant med denne tråden, og noe jeg (som er fullblods søring) sant å si ikke har reflektert noe videre over tidligere: at det ser ut til å være forholdsvis få nordnorske forfattere som har fått gjennomslag utover sin egen landsdel. (Jeg regner med at det i de nordligste fylkene finnes lokale forfattere som kanskje kan regnes som hjemstavnsforfattere og har et visst publikum i lokalmiljøet, men som får få lesere i andre deler av landet. Sånn er det jo i de strøk her sørpå som jeg personlig har litt befatning med...)

På den annen side: det er vel slik at når forfattere når ut til lesere landet over, så slutter vi liksom å tenke så mye over hvilken landsdel de hører hjemme i (eventuelt stammer fra). Unntaket er så klart forfattere som veldig klart bruker sitt hjemsted som "åsted" for (majoriteten av) litteraturen sin - da tenker jeg for eksempel på Johan Bojer (Trøndelag), Gunnar Stålesen (Bergen), Lars Saabye Christensen (Oslos vestkant).

Men siden jeg synes en av de mange gleder skjønnlitteraturen kan gi, er innblikk i lokalmiljøer som leseren ikke kjenner fra før, synes jeg definitivt at det hadde vært fint å få oppmerksomheten rettet mot flere nordnorske forfattere! Her MÅ da finnes flere navn enn de få vi hittil har funnet frem til i denne tråden?

Det store eposet OM Nord-Norge??? Da får vi vel vente og se det an. På samme måten som vi venter på det store eposet om Trøndelag, Sørlandet, Vestlandet og hvilke andre landsdeler vi velger å dele landet vårt inn i.
Bare for å få sagt det: Om Hamsun ikke var født i nord, så hadde han iallfall en umiskjennelig nordnorsk språkstil, og en del av de beste romanene hans har et bakteppe som ingen kan ta feil av.
At du ikke gir Wassmo plass blant stjernene på den nordnorske himmelen, synes jeg er litt rart. Bakteppet for de fleste bøkene hennes er jo heller ikke til å ta feil av.

Men hvis det nå er slik at for eksempel lyrikeren Halvor J. Sandsdalen fra Telemark er mer kjent blant poesivenner enn lyrikeren Arvid Hanssen fra Troms, tror jeg ikke det skyldes smålåtenhet og mindreverdighetskompleks hos sistnevnte!

Visst kan vi bedrive ønsketenking. Men jeg synes nok du er litt kravstor. Å finne en fellesnevner for noe så vidstrakt og mangfoldig som Nord-Norge, og siden bake det inn i et epos der også mangfoldet blir tatt vare på, det krever en forfatter med beina i fjæra, hodet på høyfjellet og hjertet midt imellom. Eller omvendt. Jeg synes de to du vet (med røtter på Hamarøy!) har levert verk som i alle fall kan måle seg med både ny og gammel litteratur fra Island og hvor det måtte være. Men for all del: Dream on! Jeg skal også hilse eposet velkommen når det kommer.

Forresten: Hvis Wassmos to siste ikke er nordnorske, hva er de da? Historiene hun forteller, kunne knapt ha foregått sør for polarsirkelen, selv om temaene er allmenngyldige.

Jeg legger meg paddeflat når det gjelder røtter. Sjøl flytta jeg så mange ganger i barndommen og ungdommen at jeg regner meg som nesten rotfast der jeg tilbrakte mer enn fem år. (Stiklinger kan jo også slå rot ...)

Ellers er jeg ikke tilhenger av å stille konkrete krav til kulturarbeidere som delvis finansieres av våre skattepenger (oljepenger?). Like lite som jeg krever at drivstoffavgiftene skal øremerkes til veibygging.

La oss fortsatt se fram til det store eposet!

Jeg kan jo foreslå Osten eller Erindringer om Thorvald, begge frittstående og ikke altfor lange - og begge med historisk/sosialt bakteppe. Skogheim har vel aldri lagt skjul på hvor de politiske sympatiene hans ligger. "Thorvald" fikk forresten strålende kritikker da den ble gitt ut, på et tidspunkt jeg ikke lenger husker.

Debutromanen Sulis er min favoritt, siden den utspiller seg i mine hjemtrakter - men den er altså første del av en tetralogi (som man selvsagt ikke trenger å fullføre hvis man ikke liker konseptet).

Jeg skal nok lese mer av Enger med tid og stunder, - kanskje ballongfarerhistorien kan gi meg et nytt og videre perspektiv på telemarkinger?

Jaså - trenger du et nytt og videre perspektiv på oss telemarkinger, altså? Høres forstemmende ut... Nå har jeg som sagt ikke lest "Se i nåde" til oss, men jeg har ikke de aller største forventninger til akkurat den (mener å huske at den fikk litt middels kritikker da den kom, og de første gjennomblaingene mine har ikke ført meg rett bort i godstolen for å lese fra perm til perm...), og jeg tviler dessverre på at akkurat den vil gjøre fra eller til for telemarkingenes anseelse.

Takk for Skogheim-titlene, Sulis er visst den eneste jeg har hørt om før (med mindre jeg bare har hørt selve kallenavnet på Sulitjelma, og det altså ikke er boktittelen jeg kjenner igjen likevel). Skal holde utkikk på bruktmarkedet! :)

Takk. Da satser jeg på Mors gaver og lar telemarkingene være.

Og jeg leser "Brødrene Henriksen" på nytt nå, for jeg ble inspirert til gjenlesning etter "Mors gaver". Lurer på om det blir "Se i nåde" også snart - i så fall skal jeg melde fra om resultatet, d.v.s. bedømmelsen, etterpå. :)