Bokelskere.no

Jeg har blitt sensurert.
Noen vil kanskje si det ikke er overraskende, ja det er kanskje bent frem velfortjent.
Og jeg skal selvfølgelig ikke frata noen muligheten til å mene akkurat det.

Poenget med sensuren er bare at den virker så innmari... tilfeldig...

Først ble jeg sensuert av Aftenposten. (Dette var før de begynte å ta betalt. Etter at de begynte å ta betalt har jeg sensurert DEM.)

Jeg lever under parolen «du kan sensurere meg, men ikke målbinde meg», så jeg tok tak i sensureringen og spurte hva i allverden de egentlig holdt på med.
Svaret var enkelt; jeg skrev ikke under fullt navn, derfor slettet de alle mine innlegg fortløpende. Hvis jeg derimot skrev et navn nederst på innleggene mine, så ville de godta dem alle sammen....

Jeg har vært anonym på nett siden en ny kunde for mange år siden kom inn på kontoret mitt og sa, «Jengeno... DEG kjenner jeg, jeg har lest mange av innleggene dine».
Jeg innså nemlig plutselig at min hobby, «synse på nett» kolliderte med mitt arbeid «jobbe for kunder». Noe som i utgangspunktet ikke var kritisk, men når kundene trodde de KJENTE meg fordi de hadde lest noe jeg hadde skrevet, DET ble verre.

Så jeg fjernet navnet mitt fra alle mulige innlogginger, og fortsatte å skrive nettinnlegg.
Og Aftenposten mente nå at det var en god ide om jeg skrev Ola Nordmann nederst på innleggene mine, for da hadde jeg et «navn».
De var veldig åpne på at de ikke kunne kontrollere at navnet jeg oppga var MITT, det eneste de krevde var... et navn.
Og jeg nekter. Ganske enkelt fordi alle er klar over at «jengeno» ikke er et navn, så det blir ingen misforståelser... jeg later ikke som jeg er noen jeg ikke er.

Etter at Aftenposten insisterte på å sensurere meg, og i tillegg skulle ha betalt for jobben, sluttet jeg å lese Aftenposten.

Jeg mener, jeg kan leve godt på å være sarkastisk hos Nettavisen, VG, Dagbladet og DN, ikke sant?

Så begynte Dagbladet å sensurere meg.
Vel, «jeg lar meg ikke målbinde», så jeg sendte en forespørsel til Dagbladet. Hva i allverden var det de holdt på med? Med en kopi av det sensurerte innlegget, og en ganske hissig «Hva i allverden er galt her?»
Jeg mener, jeg er meg selv på nett, dvs både sarkastisk, langtekkelig og med rare formuleringer. Men jeg er i utgangspunktet ikke UFIN.

Så jeg sitter der. Sjekker eposten med det ene øyet, mens jeg oppdaterer siden på Dagbladet hvor jeg har innlegget... eller rettere IKKE har innlegget, med det andre.
Tiden går, og jeg kjenner jeg blir mer og mer skjeløyd der jeg sitter.
Eposten får jeg ikke svar på. Ikke uventet, for av en eller annen grunn så svarer INGEN på klager over «overivrige moderatorer». Det er en GRUNN til at det ikke er en knapp på avissidene som sier «klikk her for å snakke med en moderator». (Et hederlig unntak her er Aftenposten, som svarer, men som altså nå krever betalt for det.)

Så skjer det noe. Helt plutselig.
Innlegget mitt er tilbake. Det ene øyeblikket er det ikke der, det neste er det der. Helt nederst, og med et tidsstempel som sier at det har ligget der i 6 timer.
Eller sånn som jeg leser det, «som om det har ligget der i 6 timer uten at en eneste leser har klikket «liker» på det.»...

Joda, jeg skjønner at det ikke er lett å være moderator.
Jeg mener, du må fjerne innlegg som er slemme, stygge, rare, og som inneholder meninger du ikke liker. I tillegg må du fjerne innlegg som inneholder noe avisen du jobber for ikke liker. Og ikke minst, du må fjerne innlegg som er for lange til at du rekker å lese dem, bare sånn for sikkerhets skyld.
Og da skjønner jeg godt at mine innlegg forsvinner. For mine innlegg er gjennomgående rare, med meninger mange ikke liker, og ikke minst, de er LAAAANGE.

Det jeg ikke skjønner er hvorfor de kommer tilbake igjen bare fordi jeg sender en forespørsel etter en begrunnelse for at de slettet det i utgangspunktet. Jeg mener «Vi beklager, men innlegget ditt er for langt, for rart, med islett av riksmål og med meninger vi ikke liker, derfor slettet vi det.» Det er ikke så vanskelig å skrive...

Isteden sitter jeg nå med et innlegg som først var feil, men som så ikke var mer feil enn at det kan bli klistret på plass helt nederst bare fordi man spør etter det.
Selve modereringsjobben fremstår i øyeblikket som noe man kan gjøre med rødpenn og en terning. «Blir det 5 eller høyere, så ryker dette innlegget rett ut»
Fulgt av «Åh, han klager. Vi får lese hva som står i innlegget, da... Nja, jeg liker det ikke, men jeg kan jo ikke gi det som begrunnelse for å slette det... OK, jeg legger det tilbake, da.»

Aner de i det hele tatt hvor mange «likes» den holdningen koster meg?

Og der var jeg slettet i Dagbladet igjen.
Visstnok fordi jeg ba en fyr om å slå opp et ord i ordboken. Sånt må man visst ikke gjøre, for det er "ufin" oppførsel ifølge moderator.
Kanskje det hadde gått bedre om jeg hadde lagt inn en lenke til ordet jeg ba ham slå opp, men hei... JEG kunne jo ikke vite at mannen ikke kunne bruke en online-ordbok?

I og med de, etter 24 timer, legger kommentaren min tilbake igjen, så kan jeg visst si ting på min måte også.
Men dette går hardt ut over "likes"-ene mine!

Jeg gjør som jeg pleier, jeg klager.
Noe som altså resulterer i at kommentaren min blir lagt tilbake igjen, i sin helhet. Men jeg får aldri noe SVAR på klagen. Ikke engang beskjed om at "vi har lagt tilbake kommentaren din", UTEN en beklagelse.
Og siden jeg hadde 10 "likes" etter 3 minutter, og nå altså har 10 "likes" samtidig som det står at kommentaren min har ligget der i 24 timer... fremstår min "tidsriktige og populære" kommentar som "gjennomsnittlig og upopulær".

Helt ærlig; jeg bryr meg selvfølgelig nøkken om "likes" som sådan.
Jeg er mer opptatt av at jeg neppe kan være den eneste som får innleggene mine klippet av overivrige sensorer som, når man går dem litt nøyere etter i sømmene, innser (eller får beskjed om) at de ikke hadde grunnlag for å klippe.
Jeg klager, og får min kommentar lagt tilbake med opprinnelig tidsstempel, som om ingenting har skjedd. Noe som får avisen til å fremstå som "aksepterer kritiske synspunkter".
Samtidig som de andre som blir klippet av samme grunn men ikke klager, går rett i glemmeboken, sånn at når avisen evaulerer kommentarene så blir konklusjonen "det er ikke mange som er kritisk til det vi skriver".

Det verste av alt er at jeg egentlig ikke skjønner hvorfor jeg bryr meg!

Det er litt spesielt å ta dette personlig - avisene er jo veldig tydelige på at de har lagt om policyen? De har skrevet artikler der de forklarer grundig hvorfor de gjør denne endringen. Stort sett synes jeg det er mer "drittslenging" enn gode diskusjoner i kommentarfeltene. Jeg håper denne endringen vil gjøre at nivået kanskje kan heves litt. Jeg betaler gjerne for Aftenposten også, jeg. Jeg ønsker meg en god avis på nett, og skjønner jo at journalistene må ha lønn. Annonseinntektene på nettaviser er svært mye lavere enn for papiraviser.

Hmm... hvis du synes DETTE er spesielt å ta personlig, så skal jeg ikke fortelle deg hva annet jeg tar personlig;-)

Jeg er enig med deg i at jeg gjerne skulle hatt en god avis på nett. Vet du om noen? For selv Aftenposten sier jo at de ikke er bra ennå, og at de "prøver seg frem" mens de tar betalt for det. OG de garanterer at du som leser IKKE slipper reklamen på nettsidene selv om du betaler for abonnementet.

Jeg er selvfølgelig enig med deg i at det er mye drittslenging i diskusjonsforumene. Problemet er at folk slenger dritt enten de er anonyme eller ikke, så det å fjerne de anonyme debattantene betyr bare at mange gode meninger (og endel dritt) forsvinner.
Hvis moderatorene gjorde jobben sin og tok ALLE drittmeldingene (og ikke var fullt så raske til å klippe de innleggene de ikke var enige i eller ikke forsto (eller ikke orket å lese fordi de var for lange))... så kunne vi beholdt de kunnskapsrike anonyme som løfter debatten fremover. (Og for ordens skyld, jeg plasserer ikke meg i den kategorien. Jeg er en sarkastisk diskutant som setter ting på spissen for å se om folk virkelig har tenkt gjennom det de sier.)

Og at Aftenposten forsøker å bortforklare i lange artikler at "ingenting på nettet er gratis om det har kvalitet", noe som implesitt fordrer at kvaliteten på Aftenposten skulle bli noen hundre kroner bedre når de tok betalt for det (og DET ble det ikke. Ennå.), er absolutt ikke det samme som at de har rett. Det er bare et forsøk på å forsvare en dårlig løsning.

Jeg mener, hvis jeg jobbet med markedsføring (og det er noen år siden) i Aftenposten (som altså ikke vil høre på meg), så burde de ha gjort noen enkle, og mye mer effektive grep.
- Innlogging, Greit nok. Logg inn, fortell hvem du er. Enten ved å bruke facebook-kontoen din eller ved å fortelle litt om deg selv når du registrerer deg.
- Gratis, men med annonser. som idag, men annerledes.
- RETTEDE annonser, basert på den profilen du har som bruker. Noe som ville gjort at hver enkelt bruker fikk se "sine" annonser, og ikke annonsene til naboen. DA ville Aftenposten kunnet øke prisene på nettannonsene sine kraftig, og kanskje fortsatt vært gratis. De ville i alle fall kunnet være gratis til de hadde skjønt hva de driver med. (Ikke salg av enkeltartikler, ikke salg av dagspass til dagens artikler... ) Teknologien er der, man nekter bare å bruke den, og forsøker å "fornye seg" ved å trekke frem ideer fra den gang nettet var nytt og man begynte å snakke om å "selge" aviser.

Apropos innleggslengde; du skreiv jo seksordsnovelle ....

Huffda, alle de "likes"-a hadde jo gjort deg godt :-). Fra spøk til alvor, blir du slettet ene og alene fordi du er er anonym på nettet? Om det er derfor så er jeg egentlig enig med avisene (og en av få ganger jeg er uenig med deg her inne...).

Selv er jeg av den prinsippielle mening at kommentarfelt i aviser og avisinnlegg bør være under fullt navn. Husker at jeg havnet borti noen nettsider rett før 22. juli og ble ganske så skremt. All den "dritten" folk lirte ut av seg var skremmende. Etter 22. juli ble disse sidene så groteske at jeg ikke orket å lese dem lenger. Også i dag prøver jeg å styre unna de meste av kommentarfelta i avisene, men det hender jo at jeg leser noen om temaet er veldig interessant. Men så mye useriøst skal man lete lenge etter. De seriøse innleggene forsvinner og får ofte helt usaklige reaksjoner fra ulike "troll" som har gjort det til en egen "hobby" å spy ut mest mulig gørr. Disse folka ødelegger de fleste av opprinnlige seriøse artikler åpne for kommentarer. Man ser jo også at aviser velger å ikke åpne noen artikler for diskusjon, nettopp på grunn av slike erfaringer.

Derfor mener jeg at har man ulike synspunkter så skal man stå for det, - med eget navn! Kan man ikke stå for det man sier, men trenger å "gjemme" seg bak ulike synonym, - ja da får man heller holde kjeft.

Samtdiig så synes jeg det er greit å være anonym på ulike nettforum der det ikke dreier seg om å spre politiske budskap, eller stå for ulike holdninger, egnet til å egge opp, spre frykt osv. Så kan man jo diskutere om disse nettsidene er helt nøytrale, men det er en annen sak. Et argument for anonymitet kan være på ulike likemannsforum, der medlemmer aldri hadde kunnet deltatt om de skulle stått fram med navn. Tenker da på forum for ulike sykdommer o.l. Men her kjenner ofte de som driver stedet personenes navn som oppgis ved registrering og får slettet de som bare er ute etter å skape splid.

Om din "utestengelse" skyldes andre ting kan jeg til dels være enig med deg. Spørs jo litt om hvordan innleggene dine er da (uthenging av andre grupper/ufine/usaklige osv.). Er de på linje med innlegg du har her så ser jeg ingen grunn til å sensurere deg. Her inne er du ganske så fornøyelig :-)

Det blir likevel mer enn rart å forlange at deltakere i en nettdebatt skal stå med fullt navn, mens de som skriver avisenes ledere, gjør dette anonymt! I Bergens Tidende var det nylig kraftige leserprotester, etter at avisen på lederplass forsvarte legers rett til å nekte å henvise kvinner til abort. Avisen ville ikke opplyse hvem som hadde skrevet lederen! Var det noen som snakket om "å stå for sine meninger"? Leserne skal gjøre det, men ikke avisen selv, altså!

http://www.bt.no/meninger/kommentar/steiro/BTs-leder-om-reservasjonsretten-2994868.html

Jeg er ikke så veldig uenig med deg.
Bare litt :)

I Aftenpostens tilfelle har de kvittet seg med alle som vil diskutere anonymt og alle som ikke vil betale for å diskutere i en håndvending. Her ville jeg trodd det ville vært smart å gjøre det i to omganger, hvis de først insisterer på å "forhåndssensurere". Først kvitte seg med dem som ikke vil betale, og deretter ta de anonyme, om det fortsatt er viktig for dem (og om de mener de har diskutanter å avse). Men, de får gjøre som de vil.

Når det gjelder anonyme kontra ikke-anonyme diskutanter på web, så er faktisk ikke problemet om folk skriver under fullt navn eller ikke. Jeg mener, jeg har brukt facebook-innlogging i enkelte diskusjoner, hvor andre, under fullt navn, diskuterer av typen "du må jo være komplett idiot, og burde vært senabortert da moren din så hva hun hadde fått". Greit nok, akkurat DEN kommentaren forsvant etter en stund (det tok 6 timer på min klokke, og jeg anmelder ALDRI ufine svar til MEG), for moderatoren hadde visst hatt litt mye å gjøre. Problemet var at den kommentaren altså kom med fullt navn på personen som skrev det, for det var visst ikke noe flaut å skrive slikt under fullt navn på nett...

I mine øyne er det ikke navn/ikke navn som er viktig, det viktige er at moderatorene faktisk gjør jobben sin. At de sletter innlegg på grunn av "innhold" og ikke "meninger".
Jeg tror ikke det kommer til å skje, for vi har kommet for langt i den "alt blir bra om vi bare får navnet", samtidig som moderatorene allerede ser seg selv som "småkonger med slette-rett. Og plikt."
Mange diskutanter (jada, jeg vet det ikke er et ord. men jeg liker det) har flotte meninger, selv om de ikke vil trykke navnet sitt ut over hele verdensveven. Svært mange av disse vil velge å ikke delta lenger, fordi de vet hvordan meningene på nett slår inn i privatsfæren.
Mens andre ikke eier blygsel i det hele tatt, og sier hva som helst under fullt navn, hvor som helst.

Jeg skjønner at jeg egentlig pisker en død kjepphest her, og at mye av mitt "sinne" går på at hver eneste gang (med unntak av hos Aftenpostens "skriv et falskt navn, så slipper du gjennom"-moderatorer) jeg har fått et innlegg slettet, så har en kjapp epost til redaktøren(1) gjort at innlegget mitt kommer tilbake igjen. Med beskje dom at "vi vet ikke hva som skjedde, dette innlegget skulle ikke vært slettet", via "vi har lest en gang til, og kan se at vi kanskje var litt raske med å slette dette" til ingen svar i det hele tatt, innlegget dukker bare opp igjen. Helt nederst, som om det har ligget der hele tiden.
((1)Gå så høyt opp i en organisasjon du klarer, om de ikke har vett nok til å gi deg informasjon om hvor du skal henvende deg for å få svar på et spørsmål, da blir det kastet ned på rett nivå og jobbet med! Fungerer faktisk i ALLE sammenhenger om man bare er litt høflig)

1. forslag Bruk navnet ditt som alle andre. 2. forslag Bruk tiden til noe mere fornuftig.
   Ikke rart det er krig i verden.

Jeg tar dine innspill til etterretning.