Bokelskere.no

Du har vel selv 30-40 år igjen å drite deg ut på, og det ville forundre meg om ikke du skulle klare det like godt som de fleste andre.(Om du ikke har gjort det allerede?) Og i etterpåklokskapens lys så kan man vel også i Sult se egenrådigheten og avskyen mot å følge strømmen som førte til vår venns valg av feil motstrøm?

Underlig at vi hver gang det er snakk om vår kanskje største forfatter skal henge oss opp i hans politiske sympatier. Aner jeg jante-koret i bakgrunnen her?

Vi må vel innrømme at mannen dummet seg ut, til de grader. Og da må vi vel innrømme at forfatterskapt også blir vurdert i det lyset som forfatteren bevisst eller ubevisst selv iscenesatte. Men, at vår venn H var istand til å menneskeliggjøre mennesket, i et nærmest utenomjordisk språk står fortsatt støtt. (etter min udannede og uutdannede mening)

Jeg synes bare det er litt trist at det ofte virker som om man er mer opptatt av mannens politiske synspunkter enn hans genialitet som forfatter. Trist og litt norsk.

Heisann der Håkon H, det ville også forundre meg noe kolossalt om jeg ikke allerede har dummet meg godt ut her i livet og skal komme til å gjøre det gjentatte ganger i den dunkle framtiden. Skulle jeg gå på en nazi-smell, så ville det jo være å strekke det langt, men hvem vet hva vi mennesker kan finne på. Imidlertid fornemmer jeg en smått hissig tone i innlegget ditt og jeg tenker: Var nå dét nødvendig? Hamsun og du er gode venner, det kan aldri noe rokke ved, og i hvert fall ikke en 37 år gammel forfatter fra Stavanger født i 1972 som definitivt tilhører mindretallet når det gjelder Hamsun-vurderingene her til lands.

Med vennlig hilsen fra Tore Renberg

Jeg får be om unnskyldning for hissigheten. Jeg har ikke vanskelig for å forstå at 37 år gamle forfattere fra det rolige Rogaland, kan bli støtt, men det var absolutt ikke hensikten. (Hvis navnet ikke er et alias, så har jeg stor tro og tillit til denne T.R.) Jeg gjør derfor et nytt forsøk på å fremføre mitt poeng: Hamsun var et menneske, som skrev om mennesker. Mye i samme tradisjon som Dostojevski , Kafka og sikkert flere. Hvor irrasjonalitet og ryggmarksreflekser som regel vinner over fornuften. Derfor er det vanskelig for meg å fordømme mannen. Politisk idiot i en kritisk tid, javel, men i hvor stor grad reduserer det hans forfatterskap til samme idioti?

Det skal mye til å toppe det å bli en nazist, men ok, jeg skal gi deg det at en forfatter kan gå kapitalt på trynet på et tidspunkt. Men så var det den evige diskusjonen om mannen og verket da...

Herr H var desverre ikke den eneste som falt i Nazifella på den tiden. Det var nok lettere da enn nå... Min enkle (og gjerne fordummende) analyse er likevel at forfatterskapet også reflekterer hangen til renselse, omveltning, den ene sterke mot de mange osv. Og ikke minst: menneskets irrasjonalitet, som faktisk får en intelligent mann til å kjøpe sin tyske venns (A.H.) budskap, og handle mot bedre vitende. (I godt selskap forøvrig)