Bokelskere.no

Jeg har foreløpig to vinkler jeg mener er grunnleggende for å forstå utviklingen i John Steinbecks forfatterskap. Den ene handler om kvinnene i livet hans. Den andre om klassetilhørigheten.
Den første er strålende beskrevet i en ny bok fra 2013 av Susan Shillinglaw: Carol and John Steinbeck. Portrait of a marriage. Ok. Jeg har riktignok bare lest 62 av 260 sider foreløpig. Det eneste som holder meg litt igjen fra å anbefale boka er at så godt som hver setning inneholder et eller to akademiske fremmedord, slike jeg oppfatter mange utstyrer doktoravhandlingene sine med for å understreke sin viten. I dette tilfelle hadde boka stått langt sterkere uten.

Carol Henning Steinbeck willed som vi veit The Grapes of Wrath.

Når det gjelder klasseperspektivet som utgangspunkt for å forstå utviklingen av Steinbecks bøker jeg har sett lite til det. Mye av litteraturen om Steinbeck kommer fra USA, og der eksisterer vel ikke klasser(?) Dersom noen har gode kilder her er jeg takknemlig for tips.
Jeg har tidligere skrytt av Jackson J Bensons bok: John Steinbeck. Writer. Det står ved lag, selv om jeg enda ikke har klart å fordøye alle de litt over 1000 sidene.

Du får litt å hanskes med hvis du skal utforske kvinnehistoriene. John Steinbeck må ha vært en notorisk rundbrenner, iallfall hvis man skal tro det han sjøl skrev i brevene sine. Etter separasjonen fra Gwyn skrev han f.eks. følgende til sin venn Bo Beskow:

"Since we went apart I have known a great many women, perhaps fifty, not in boasting or revenge, but because the sexual energy which was dammed up while I waited and waited for Gwyn to be well again, (I thought she was ill and so did she) this energy was suddenly released and a satyric pulse overcame me so that I longed for women and I still do and I have them in great joy and exuberance."

Men gifte seg igjen ville han ikke:

"I must face it. I am not good at marriage. I find that I am a very good lover but a lousy husband and that is something I might as well accept since I do not think I will change at my time of life."

Dette er skrevet samme året som han mistet kameraten og forbildet Ed Ricketts, kona gikk fra ham og tok barna med seg, og han sjøl grublet på hvordan han skulle realisere det han mente ...may be my swan song but it certainly will be the largest and most important work I have or maybe will do.

Jeg er spent på hva du finner ut om forholdet til Gwyn. Noen påstår at det var hun som var modell for Cathy i Øst for Eden.

Jeg skal prøve å skrive med litt større bokstaver: Jeg tror det kan være fornuftig å vurdere Steinbecks forfatterskap ut fra et kvinne- og klasseperspektiv, ikke utfra hvor mange damer han skryter av å ha pult.

Sitatene er artige, men de sier lite eller ingenting om Steinbecks litteratur i mine øyne. Han skreiv jo verken "Uten en tråd" eller "Stille døgn i Clichy" etterpå, men gifta seg i 1950 med Elaine, venninna til henne som seinere blei Lady Bird Johnsen, og utga "Øst for Eden" i 1952.

Det virker som konene hadde stor innflytelse på bøkene hans! Sitatene viser jo at skilsmissen med Carol i alle fall hadde betydning for livet hans, men den falt jo også sammen med Ed Rickets brå død.

Jeg har tidligere gjengitt et utdrag fra Wikipediaartikkelen om Ed Rickets som utroper han som hovedinspirasjonskilden og påvirkningskraften til Steinbeck. Jeg tviler, og mener innflytelsen fra Carol har vært langt viktigere, sammen med stegene han tok fra småborgerskapet, via arbeiderklassen til borgerskapet.

Han skreiv etter parola "Try to understand men" - men det kan virke som perspektivet endra seg ut fra de enorme endringene livet hans gjennomgikk. Dermed blei vennenes perspektiv viktig.

OK - jeg skjønner at med "kvinnene i livet hans" sikter du til de tre han var gift med. Eller-? For øvrig var det ikke Carol som forlot ham i 1948, men Gwyn. Carol hadde han selv forlatt i 1941.

Mye av litteraturen om Steinbeck kommer fra USA, og der eksisterer vel ikke klasser(?)

Å jojojojojo - visst eksisterer det klasser i USA! Ikke at jeg er noen ekspert på området - men du vet Howard Zinn? Han er en velrenommert historiker i USA, og for noen år siden kom han med en bok om USAs historie der han tok utgangspunkt i "vanlige folk", ikke i de mektige menn. Boken heter A People's History of the United States. 1492-Present. Jeg har ikke lest boken hans, men jeg husker de gode omtalene da den kom (den er også kommet ut på norsk, kan du se om du følger lenken over) - og her har du et tv-intervju med Howard Zinn om klasseforskjellene i USA - det er en video fra Harvard Universitys videokanal. Intervjuet har de gitt tittelen "Zinn on class in America" - jeg syntes det var interessant. "We have been a class society from the beginning!" sier Zinn blant annet, etter å ha fastslått at begrepet "class" har vært ganske fremmed for amerikanere flest, og at "in the United States we are really brought up to think there is only one class".

En annen interessant bok som jeg har lest, er Barbara Ehrenreichs fortelling om hvordan hun på ulike steder i USA forsøkte å leve "underklassens liv", nærmere bestemt å forsøke å overleve på under minstelønn, slik veldig mange er nødt til i USA. Hennes konklusjon: det lot seg rett og slett ikke gjøre. Hun var ikke i stand til å overleve, selv med både to og tre jobber - hun sank stadig dypere ned. (Dette var før den nåværende depresjonen, mind you.) Ehrenreichs bok heter Nickel and dimed - undercover in low-wage USA. Jeg mener å ha sett at den har kommet på norsk også.

Jeg er selvsagt enig med deg at USA har klasser, men det avspeiles i liten grad i det offisielle språket. Howard Zinns historiebok er eg godt untak, jeg har lest den i sin helhet. Flott bok. (det synes også Kris Kristofferson). Jeg gir den en sekser.

Jeg mente å etterlyse vurderinger av Steinbecks litterære utvikling i lys av klassebakgrunn og (endret) tilhørighet gjennom karrieren.

Ehrenreichs bok kjente jeg ikke, og jeg ser den har fått en norsk oversettelse med den morsomme tittel "Kjøpt og underbetalt".
Takk for et godt tips. Ideen minner om PALM, GÖRAN: "Et år på L M Ericsson", samt kanskje noen av bøkene til Gunter Walraff.

Visst må det vel finnes klasser der som her - men i en befolkning så sammensatt og kompleks som i USA kan det neppe være enkelt å plassere seg (eller andre) i overklasse, borgerskap og underklasse. Skillene går jo like mye mellom raser, religioner og nasjonaliteter, og da tror jeg følelsen av klassetilhørighet kan bli underordnet alle de andre "tilhørighetene".

Når hele samfunnet attpåtil er bygd opp rundt myten om at enhver er sin egen lykkes smed, er det kanskje slik at f.eks. arbeiderklassen har vært en gruppe man ikke solidariserer seg med, men stadig prøver å klatre opp fra -? Fagforeninger kjenner vi jo også fra USAs historie, men jeg må innrømme at jeg vet altfor lite om hvor sterke de har vært på nasjonalt plan.

Vil si det er lettere å plassere samfunnsklasser i USA enn i Norge, da de ikke har samme fellesskole som her.

Dog var jo Bondevik, Stoltenberg og Brundtland sine fedre eller onkel statsråder. Sånn sett er det kanskje lettere å gjøre egn politisk karrière i usa enn i Norge, men så har vi Bush og da er vi like langt. Selv om Obama sin far var innvandrer og Clinton sin en alkis.