Bokelskere.no

som lydbok med 3 forskjellige innlesere ble det spesielt å høre hvordan livet oppfattes avhengig av ståsted.

Har nett lese/høyrt denne på lydbok.

Eg synes Innsirkling var ganske bra, til tross for dystre menneskeskjebnar. Spennande å lære David å kjenne gjennom andre sine minner. Eg likte også alle dei vage røyndommane som ein kan skimte gjennom historia.

Eg likte best delen med Jon (lurer på om dette kan ha noko å gjere med at eg las den delen sjølv eller om det går på naiviteten hans), men kjende meg vel best igjen i Silje.

Men er det ikkje noko som manglar i boka? Eg er ikkje ute etter det store svaret, men saknar eit eller anna som eg ikkje kan sette fingeren på. Kanskje det heile vert klarara i Innsirkling 2?

Tror ikke alt vil komme frem i Innsirkling II nei, Tiller har lovet en III-er også, kanskje IV-er...er ikke så sikker på at vi lærer David å kjenne gjennom disse brevene, eller om David "finner seg selv"...det er vel mer det at vi lærer brevskriverne sine liv og personligheter, bakgrunn å kjenne gjennom deres brev til David...og ja, er enig med deg i at delen med Jon i Innsirkling I var den beste..i hvert fall syntes jeg det.

Ikkje verst, då ser eg frem til å lese Innsirkling 2. Det skal verte spennande å sjå kven som sender inn dei neste "minne" breva.

Etter at eg hadde lese Jon og Arvid sine delar satt eg igjen med eit inntrykk av at David ikkje hadde missa hukommelsen, noko som Silje også misstenkjer. Og både David og Silje er jo dyktige manipulatorar med ein hang til å vere eksentriske, men dette vert jo berre spekulasjonar.

Kvifor likte du Jon sin del best?

Etter min mening er ikke David særlig viktig,..bare brukt som en slags "katalysator"; binder det hele sammen og skaper et spennende moment.(Det er Ole, Tom Roger og Paula som skriver de neste brevene..og ut ifra det lille jeg har rukket å lese, så tror jeg denne kan bli enda bedre enn I) Nå er det lenge siden jeg har lest I, så jeg kan ikke si hvorfor jeg syntes Jon sin historie var best...men jeg følte kanskje den var best skrevet.."lagt mest sjel i" fra forfatterens side for å si det slik..., mest intens og best strukturert..mest fortettet og stram.

Er akkurat ferdig med nr 1 nå, og toeren venter. Jeg er helt enig i at ikke David er den mest sentrale her, Tiller bruker hukommelsestapet på som en mulighet til å vise flere fortellerstemmer. Han viser en stor psykologisk innsikt. Som i Skråninga møter vi flere dysfunksjonelle familier: Jons far sitter inne for narkotikasmugling, Siljes far har vært kontrollerende og mora drikker en god del, både Davids bestefar og Siljes svigerfar var alkoholikere. Det er flere likhetstrekk med Tore Renbergs bøker om Jarle Klepp: oppvekst i alkoholiserte hjem, ungdom på 80-tallet, homofil utforskning og ungdom som prøver å være kulturradikale. Jeg synes måten å ramme inn historiene på er fortreffelig. Partiet med Arvids erkjennelse om å være til for noen, er gripende. Men vi sier ikke "freista" i Trøndelag...

Nå kommer endelig fortsettelsen, ser frem til denne: Innsirkling 2

Fantastisk! Vonar denne og kjem som lydbok. Det var utruleg stilig å høyra den innlese med tri stemmar.

Jeg har i hvert fall foreslått den innkjøpt som lydbok på biblioteket, regner med denne også blir i lyd ja...fin opplesing på den første.

Har lenge ventet på fortsettelsen av denne...ble ganske grepet da jeg leste den med det samme den kom ut. Genialt konstruert, spennende med de ulike livene til personene og hvordan denne fraværende "hovedpersonen" er et sentralt midtpunkt for alle. Meget velskrevet roman...(kanskje litt ujevn, og "utglidende" mot slutten..men det glemmer man når alt det andre fungerer så godt). Fikk frisket opp synet mitt på denne romanen fordi det i dagens Adressa står en flott artikkel om forfatteren og de strålende omtaler romanen får i franske og danske medier. Overskriften på Kari Hovdes artikkel (intervju): "Sammenlignes med Ibsen og Bergmann". Og at han er blitt viet en hel side i motegiganten Elle, synes han vel bare er litt morsomt, han sier: "Det er pussig at jeg skulle havne i et fransk damemagasin, det hadde jeg ikke trodd". Godt å høre at han holder på med oppfølgeren til Innsirkling også, den var jo ment å være den første delen av en trilogi...visstnok blir han ferdig med bok to til høsten. Gjett om jeg skal lese den!

Link til artikkelen om noen skulle være interessert:

Takk for linken! Har nettopp lese Innsirkling, einaren får eg vel no presisere, og eg må seie meg samd i alle lovorda. Til liks med mange likte eg Jon sin del best, og Silje sin del minst. Sistnemnte var slitsam å lesa, men etter å ha fått nokre dagar på meg liker eg han betre. I denne delen trer både Jon og David fram tydlegare enn før, servert for oss slik Silje ser dei. Men enno synest eg David er noko vag, og kan hende er han ikkje poenget heller, slik du seier. Men på den andre sida så er jo innsirklinga berre såvidt starta. Eg las i eit intervju at Tiller ikkje var framand for at det jamvel vart ei fjerde bok, og held kvaliteten seg på dette nivået, er det berre å halde fram!

Carl Frode Tiller er rett og slett genial! Etter min mening er han den beste norske forfatteren vi har for øyeblikket. Klarer nesten ikke å vente til oppfølgeren kommer! Bør virkelig også lese Skråning, jeg synes den er - om mulig - enda bedre!

Ja, har Skråninga liggende. Synes han er en glimrende forfatter jeg også ja...men vi har egentlig en hel del bra norske forfattere som er aktive for tiden, så fint at det er så mange ulike som skaper seg sin helt særegne stil.Jeg liker å ta for meg et forfatterskap og "holde meg der" en tid, akkurat nå holder jeg på med Tore Renberg, fant ut at han overrasket positivt. Randi