Bokelskere.no

Jeg vet ikke om dette bidrar til inspirasjon og oppmuntring, men jeg opplevde bind 1 som veldig deterministisk og karakterene ble noe endimensjonale, og irriterte meg litt over dette en stund. I bind 2 synes jeg dette endret seg slik at historien som helhet ble veldig god. Men humoren fant jeg ikke noe særlig av i noen av de to bindene ;-)

Kan det hende at Steinbeck vil si noe om den frie viljen, og om arv versus miljø? At han funderer over hvordan folk tenkte og brukte sine muligheter, og hva som driver oss fremover ? Ikke bare i aller enkleste forstand, som hvis du velger å drive et horehus? Ok, det er greit, men hvordan skal du drive et horehus? Og hvordan vil du leve livet ditt? Det er ikke så veldig attraktivt, voksenlivet, for mange av karakterene her, og jeg tror at de som leker seg gjennom det, og de som tenker eller undrer seg, er heltene her.

Du setter så fint ord på mye av det jeg også satt igjen med etter å ha lest begge bøkene! Men etter bind 1 var jeg fremdeles litt tvilende...
Personene Cal, Lee, Ambra og Samuel Hamilton er karakterer som vokser og gjør at denne historien blir noe mer enn en døgnflue, synes jeg. Og temaene fri vilje, arv og miljø får han sagt mye vettugt om.

Det er disse personene, og enda noen til, som har personlighet og styrke til å forme livet sitt selv. Lee er vel den som gir klarest uttrykk for at han velger noe, og velger bort noe annet. Jeg antar at Steinbeck viser oss hvordan det kan bli når vi lar andre mennesker ta de store beslutningene for oss, og det uten å spørre om de vil ha denne makten også. All denne bitterheten mellom brødre, i to generasjoner, og Cathy som sitter igjen med . . . hva . . . ikke noe jeg ville hatt, i alle fall. Adam er kanskje den som illustrerer dette best, at du skal stå opp for deg selv.

Takk for hyggelige ord.