Jeg leser fordi jeg liker opplevelsen av å forsvinne inn i en annen verden, der det er andre lover og regler som gjør alt mulig. For eksempel blir magi og drager og evnen til å fly og slike andre fine ting helt naturlige og hverdagslige. Og ting vi er vant med som tyngdekraft og sult og dopauser, og alle andre kjedelige begrensninger, de kan skrives helt vekk. De tynger ikke ned, verken karakterene i boka eller leseren. Bare Narnia (først og fremst selve stedet, ikke bare boka) er en god nok grunn for meg å lese skjønnlitteratur. Tenk at noe så fantastisk finnes! Og at det finnes i min bokhylle! Bokhyllen min er som en magisk åpning inn til tusen andre verdener og dimensjoner. Jeg elsker det, og det gir meg utrolig mye, der i blant håp og lykke, og lærdom om andre perspektiver enn mine egne.
Sist sett
