Bokelskere.no

Jeg leser forskjellig. Vitebegjærlig som jeg er fører det til at jeg leser all slag sakprosa som fører meg i alle retninger. I det siste har jeg lest historien bak knipling/broderi knipling - hva kom først, verdien, hva er hva. Eller historien bak strikking/hekling/nålbinding/brikkevev. Viste dere at de sannsynlig syddestrikket i begynnelsen? Det var ikke noen pinner/rundpinner (nyere oppfinnelse) - men de hadde nål. Best viten har man fra Sør-Amerika hvor indianere er funnet inntullet i tøy.
Eller jeg ønsker å følge en historie og koble av fra hverdagen og bare leve meg inn i historien. Man må da være opplagt for romaner. Andre ganger leser jeg mye dikt og blir forundret over ordet hvordan man kan kle det i form av korte linjer og vers. Selv om bare kjerneordet står der går tanken dithen at den fyller igjen tomrommet som finnes mellom linjene med mine tanker den dagen.

Jeg leser skjønnlitteratur når livet går i rolig tempo, og sakprosa når livet går i høyt tempo.
Skjønnlitteratur skal nytes og være et ekstra krydder for sinnet, det betinger en viss konsentrasjon. Merkelig nok virker sakprosa og tørre faktabøker å gi meg mere desto mere stresset jeg er...

Flukt fra virkeligheten. Muligheter for å "reise" både i tid og geografisk. Får kunnskap om, innsikt i og forståelse av andre kulturer og levemåter. Og ofte settes ting i perspektiv,- når jeg leser virkelighetsbeskrivelser som på en eller annen måte er sterke, innser jeg at jeg har uendelig mye å være takknemlig for.Lesing av skjønnlitteratur er en uunnværlig hobby, som jeg har hatt i nesten 35 år (siden jeg var 6 år gammel :-))

Jeg kaller det en flukt fra virkeligheten.

Jeg leser fordi det ofte er både konkret kunnskap og abstrakt kunnskap å hente i skjønnlitteraturen også, og fantasy og lignende sjangre blir å gå inn i noen annens dagdrøm... Noen bøker leser jeg fordi forfatteren har en god historie å fortelle, jeg går visst ikke lei av å lete etter de uvanlige fortellingene...

I tillegg er det er langt mer fornuftig tidsfordriv enn å se på tv, for eksempel, og langt mer egnet å ha med seg på jobb for å slå i hjel 20 min her og der. Tenker som så at en times lesing med timelønn fordi jeg må være standby på jobb betaler inn igjen boka om det er en pocket... Ettersom jeg har betalt for å vente kan jeg like gjerne lese!

Jeg må innrømme at i skoletida leste jeg nok mye i stedet for de leksene jeg skulle lese, fordi jeg hadde liten tålmodighet med "teite" oppgaver, og ser jo i ettertid at det var derfor jeg droppet ut av skolen. Uten skolegangen er det vanskelig å få jobb der en vil... Så jeg må vel anbefale å ikke la skjønnlitteraturen bli noe mer enn et berikende tillegg. Men jeg forstår godt at oppramsende fakta blir kjedelig...

Kan ikke si jeg angrer heller, for uten den motgangen hadde jeg aldri møtt de folkene som har inspirert meg videre i livet eller utviklet samme lidenskap for eller samme søken etter gode bøker!

Jeg leser fordi jeg liker opplevelsen av å forsvinne inn i en annen verden, der det er andre lover og regler som gjør alt mulig. For eksempel blir magi og drager og evnen til å fly og slike andre fine ting helt naturlige og hverdagslige. Og ting vi er vant med som tyngdekraft og sult og dopauser, og alle andre kjedelige begrensninger, de kan skrives helt vekk. De tynger ikke ned, verken karakterene i boka eller leseren. Bare Narnia (først og fremst selve stedet, ikke bare boka) er en god nok grunn for meg å lese skjønnlitteratur. Tenk at noe så fantastisk finnes! Og at det finnes i min bokhylle! Bokhyllen min er som en magisk åpning inn til tusen andre verdener og dimensjoner. Jeg elsker det, og det gir meg utrolig mye, der i blant håp og lykke, og lærdom om andre perspektiver enn mine egne.