Bokelskere.no

Da starter jeg opp en ny del med eventyr av H C Andersen ( heretter bare HCA). For ett år siden startet jeg å gå gjennom hans eventyr, ett pr uke og med en liten kommentar her. Nå ønsker jeg en fortsettelse og vi får se hvor lenge jeg holder ut denne gangen.
Som jeg tidligere har skrevet, er oppstarten denne gangen eventyret om Ole Lukøie. Ole Lukøie er en godt kjent person for de fleste av oss, men dette eventyret er kanskje mindre kjent. Han er også kjent under navnet Jon Blund. Eventyret er inspirert av den mystiske skikkelsen og barnerimet som skal få barn til sengs: den lille mannen med paraply.
HCA versjon er vennligsinnet, og hans Ole Lukøie har to paraplyer, en med bilder og en uten. Den med bilder som settes over gode barn og den uten over uskikkelige barn. Her kommer moralen inn, men den lar vi ligge, for 170 år siden var moralen en annen enn i dag.
Eventyret har en liten innledning og et lite eventyr for hver dag. Eventyret komm ut til jul i 1841.
Det kommer nå en liten kommentar hver dag i en uke. Kom gjerne med synspunkter, på dette eventyret, på HCA eventyrverden og gammel moral.
God lesing.

Nattergalen er et ganske kjent eventyr og innholder mange dype tanker, kanskje kalle det moral. Men jeg synes det bare passer så der som barneeventyr. Jeg vil heller kalle det en novelle for voksne og en fin sådann.
Eventyret foregår i Kina der keiseren får høre at det er en fugl som synger så vakkert i hans hage uten at keiseren vet om det, og han forlanger å få fuglen til slottet:
Og nattergalen sang så dejligt, at kejseren fik tårer i øjnene, tårerne trillede ham ned over kinderne, og da sang nattergalen endnu smukkere, det gik ret til hjertet; og kejseren var så glad, og han sagde, at nattergalen skulle have hans guldtøffel at bære om halsen. Men nattergalen takkede, den havde allerede fået belønning nok.
Senere fikk keiseren en gave fra keiseren i Japan. Det var en mekanisk nattergal som kunne synge like vakkert som den ekte. Og etter hvert tok den mekaniske helt over og den ekte forsvant uten at noen merket det. Etter en stund ville ikke den mekaniske mer, den ble undersøkt og det viste seg at noen tapper var slitt. Kun en gang i året kunne den synge. Keiseren ble syk og han ville høre Nattergalen og hoffet trodde han ville dø og utropte en ny keiser. Den døende keiser ville knuse den mekaniske fuglen, men den ekte Nattergalen dukket opp og sa nei:
"Gør ikke det!" sagde nattergalen, "den har jo gjort det gode, den kunne! behold den som altid! jeg kan ikke bygge og bo på slottet, men lad mig komme, når jeg selv har lyst, da vil jeg om aftnen sidde på grenen dér ved vinduet og synge for dig, at du kan blive glad og tankefuld tillige! jeg skal synge om de lykkelige, og om dem, som lider! jeg skal synge om ondt og godt, der rundt om dig holdes skjult! den lille sangfugl flyver vidt omkring til den fattige fisker, til bondemandens tag, til hver, der er langt fra dig og dit hof! jeg elsker dit hjerte mere end din krone, og dog har kronen en duft af noget helligt om sig! – jeg kommer, jeg synger for dig! – men ét må du love mig!" –
"Ét beder jeg dig om! fortæl ingen, at du har en lille fugl, der siger dig alt, så vil det gå endnu bedre!"
Tjenerne kom inn for å se til sin døde keiser - jo der sto de, og keiseren sa: God morgen!

Neste eventyr ut er Kjærestefolkene.

Kjærestefolkene er et søtt lite eventyr om leker i en lekeeske. Lekene får menneskelige egenskaper og snakker med hverandre, og på denne måten kan søt musikk oppstå. I dette eventyret handler det om en ekstra fin ball som er frøken og en snurrebass ( Toppen i min danske versjon), som er en gutt. Men ballen vil ikke ha no med snurrebassen å gjøre. Snurrebassen ser på ballen som blir kastet opp i luften, faller ned og opp igjen. Ballen sier den møter en svale i luften og er halvveis forlovet med den. Så en gang faller ikke ballen ned igjen, den er og blir borte - det går lang tid, flere år.
Så en dag blir det gjort stas på snurrebassen, den snurret rundt og rundt og ble borte - falt ned i et skitthull ( Skarnfjerdingen). Og der ligger det noe rundt og skittent, det er ballen. Snurrebassen tenkte på sin gamle kjærlighet. Snurrebassen blir funnet og tatt inn i stuen, men ballen ville ingen ha, og snurrebassen snakket aldri om sin gamle kjærlighet.
"Kjærlighed; den gaaer over, naar Kjæresten har ligget fem Aar i en Vandrende og sivet, ja man kjender hende aldrig igjen, naar man møder hende i Skarnfierdingen."

Neste eventyr ut er Den grimme Ælling, eller den stygge andungen på norsk.

Da er to nye eventyr lest og plassert i boksen over lesbare eventyr som vi lar ligge der eller tar fram ved spesielle anledninger. Altså midt på treet eventyr.

Boghveden handler om planter som kan snakke, et piltre, korn, blomster og en gråspurv. Ute på marken kommer det et voldsomt uvær. Alle blomstene og plantene lukker blomstene og bøyer seg ned. De må ikke se på lynet, for da får de se Guds himmel, og det er det ingen som kan. Boghveden blir advart, men trosser advarselen. Og da uværet var over, var Boghveden brent kullsvart og var død.
Eventyrets motiv er stolthet, overmot og straff.

Engelen handler om døden, om en engel som henter et lite barn og tar med seg planter til himmelen. Bl a en vissen markblomst som engelen forteller en historie om . Barnet spør om hvordan engelen vet dette, og han svarer at det var hans blomst.
Et sentimentalt eventyr som også tar til orde for det unormale. En gryende Den stygge andungen ligger kanskje her?

Neste eventyr ut er Nattergalen.

Etter å ha lest eventyret Svinedrengen tenkte jeg at dette var nok et av de eventyrene som bør glemmes fortest mulig. Men etter å ha tenkt over eventyret en hel dag, er jeg kommet til at det ikke bør glemmes helt, det har sine kvaliteter.
Eventyret handler om en fattig prins, han hadde et lite kongedømme men stort nok til å gifte seg på. Prinsen forelsket seg i keiserens datter. Han sendte henne fine gaver, en spesiell rose og en nattergal. Hoffdamene synes gavene var Superbe, men prinsessen sa de var forferdelig og hoffet måtte si det samme. Prinsessen avviste prinsens frieri, men han ga ikke opp. Han smurte seg inn og ba om tjeneste på slottet, og han fikk jobb som svinepasser. Prinsen lagde forskjellige ting, sang en spesiell sang og lokket prinsessen til interesse, hun ville kjøpe det han lagde og betalingen han ville ha var først ti kyss og senere hundre. Keiseren fikk se dette og kastet begge ut av slottet. "Der stod hun nu og græd, Svinedrengen skjændte og Regnen skyllede ned. Ak, jeg elendige Menneske! sagde Prindsessen, havde jeg dog taget den deilige Prinds! ak, hvor jeg er ulykkelig. Og Svinedrengen gik bag ved et Træ, tørrede det Sorte og Brune af sit Ansigt, kastet de stygge Klæder og traadte nu frem i sin Prindsedragt, saa deilig, at Prindsessen maate neie ved det." ....
Hvordan det går videre vil jeg ikke røpe her. Les videre selv, eventyret er på knapt fem sider og finnes bl a på nettet.

Neste eventyr ut er Boghveden og Engelen. De er begge så korte at vi tar dem under ett.
God lesing!

Eventyret om Ole Lukøie er ferdig, og egentlig sitter det ikke så mye igjen. Et av de middelmådig eventyrene som vi kan gå raskt forbi. Det eneste vi vil sitte igjen med er fortellingen om den lille gutten med de to paraplyene som får barn til å sove. Jeg tror at HCA har hentet inspirasjon bl a fra en gamel legende fra Hellas.
Neste eventyr ut er Rosen- Alfen. God lesing.

"Midt i en Have voxede der et Rosentræ, der var ganske fuldt af Roser, og i en af disse, den smukkeste af dem alle, boede en Alf; han var saa lille bitte, at intet Øie kunde see ham; bag hvert Blad i Rosen havde han et Sovekammer; han var saa velskabt og deilig som noget Barn kunde være..."
Slik starter eventyret om Rosen-Alfen. En fin liten historie, men så sørgelig som det kan gå ann. Men neppe egnet som sengelesing for små barn. Her er elskov, mord, sørging til døde og grusom hevn. "Og Bidronningen summede i Luften og sang om Blomsternes Hevn og om Rosen-Alfen, og at bag det minste Blad bore En, som kan fortælle og hevne det Onde!"
Slik slutter dette eventyret.
Neste eventyr ut er Svinedrengen.

Da falt fredagens, lørdagens og søndagens lille historie fra Ole Lukøie ut, og det var ikke meningen. Med huset fullt av barnebarn, fire gutter i alderen to til fem år, ble min tid og krefter opptatt med helt andre ting enn noen enkle fortellinger ( de var heller ikke klare for bestefars fortellinger).
Men her følger et lite resyme:
Fredag var det igjen et bryllup . Denne gangen var det storesøsters dukker som skulle gifte seg.
Lørdag hadde de liten tid til eventyr, for det var så mye å gjøre før det ble søndag, alt skulle pusses og vaskes - også stjernene på himmelen. De ble nummerert slik at de kom tilbake på rett plass, hvis ikke ville de falle ned og da ble det så mange stjerneskudd. Et gammelt bilde av Hjalmars oldefar blir også levende.
Søndag forteller Ole at han har en bror som også heter Ole Lukøie, men han kommer kun en gang. Når han kommer tar han barna med på sin hest og rir vekk, han er også kalt døden. Når han kommer må du vise fram karakterboken din, de med gode karakterer får sitte foran og de med dårlige karakterer må sitte bak.
Og det hele ender slik: "See, det er Historien om Ole Lukøie! nu kan han selv i Aften fortælle Dig noget Mere!"

Torsdagens lille historie handler om to mus som skal gifte seg, og Hjalmer er bedt med til festen. Ole finner fram sin sprøyte og gjør Hjalmar så liten at han kan ha på seg tinnsoldatuniform. Det blir en fin fest og alle museene sa det var et deilig bryllup og samtalene hadde vært så fine.

Onsdag, og det regner. Utenfor vinduet er det blitt en stor sjø og skip kommer seilende. Hjalmar seiler ut i verden, og de ser en stor flokk storker, men en blir hengende etter, han klarer ikke å følge med de andre og faller ned på skipet. Storken blir stengt inne i et bur sammen med høns, ender og kalkuner. Etter en stund slipper Hjalmar storken ute, som nå har hvilt seg og flyr avgårde.

I tirsdagens historie tar Ole sin trollsprøyte og sprøyter ut over møblene i stua. Alle blir straks levende og begynte å snakke - om seg selv. Bare spyttebakken var taus, og den lurte på hvorfor de alle var så forfengelige. Selv sto han i et hjørne og lot seg spytte på.
Et landskapsmaleriet blir levende, og Hjalmar ( det er gutten som eventyrene blir fortalt til) blir løftet opp mot maleriet. Det ble en seiltur der det meste blir levende og de fortalte mange historier. De kom tilslutt til det stedet der Hjalmars barnepike bodde. Hun hadde laget et vers til Hjalmar. "Og alle Fugle sang med, Blomsterne dansede paa Stilken og de gamle Træer nikkede, ...".

Mandagens lille historie fortalt av Ole Lukøie og HCA handler om at Ole tar blomster og skaper dem om til trær, pynter soverommet med dem og gjør dem levende. I en skuff protesterer en travle der det står et feilregnet regnestykke og i en skrivebok er bokstavene skrevet på skeive. Dette blir rettet opp, men neste morgen er det like galt igjen.