Bokelskere.no

Nå leser jeg "Hans venn Flicka" av Mary O'Hara (som burde vært oversatt til Min venn Flicka). Boka kom ut i 1941, og ble oversatt til norsk allerede i 1946. Men i alle fall: Ken er en drømmer på ni år, som ikke får til å gjennomføre jobben, hverken som skoleelev eller yngste sønn av hesteoppdretteren Rob McLaughlin, forhenværende West Point-student med en fabelaktig hesteforstand (som en hestehvisker). Disse to kjører hjemmefra til byen for å handle, og på veien møter de "folka fra Vredens druer", og slik var det møtet:

"Da de kom til Tie Siding, kom det fra andre kanten et kjøretøy som var typisk for landeveiene i Vesten og som en ser overalt. Det var en Ford, så tung og kvapset som en gammel vaskekjerring. På taket tårnet det seg opp madrasser, stoler, bord, sengklær. Bak på bagasjebrettet lå en haug med bylter og esker, surret med sammenknyttede klessnorer, en gammel, rusten komfyr, halvveis dekket av et ullteppe, var surret til støtfangeren med et tau. Bilen var stappende full av mennesker i alle aldre, som myldret ut når døren gikk opp. De hadde gustne, forgremmede og trette ansikter. Både gutter og piker hadde falmede, skitne bomullsbenklær. de små barna og spedbarna så syke og fortvilet ut. Øynene var matte, og de hadde dype furer på begge sider av den fargeløse munnen. En av de små skrek, ikke sint eller grettent, men med en slags vedholdende fortvilelse.
McLaughlin stanset bilen, og de satt et øyeblikk og så på.
"Hvor skal de hen, tror du?" spurte Ken." . . .

Hvis man leser noen linjer til, ser man at McLaughlin var en framsynt mann, med forstand nok til å lytte til gammel visdom: ". . . Det er en forbrytelse å pløye opp jorden her hvor det blåser så kraftig. Det visste indianerne, og de fant en bedre måte. Om høsten eller tidlig om våren brente de det gamle graset. Da kunne det nye graset få pusterom til å spire, og ingen jord var pløyet opp og kunne blåse bort som støv den første tørre sommeren."

Måtte bare dele dette med dere.

Jeg leste Flicka-bøkene en gang i tenåra (midt i hestealderen!) og hadde stor glede av dem. Den gangen hadde jeg vel knapt vært i nærheten av noe Steinbeck hadde skrevet, men han har tydeligvis satt spor og inspirert både forfattere og musikere!

(Hvorfor synes du den første boka burde hett "MIN venn Flicka"? Var hun ikke Kens venn?)

Fordi originaltittelen er My friend Flicka.

Det eneste rette, selvfølgelig. Men etter et langt liv som leser har jeg sett verre "oversettelser" av titler.

Enig i det.

Fra urbandictionary.com:

Joads
any traveler, or group of travelers on the highway, that have piled up their belongings on to the back of their car/pickup/trailer. Sometimes these belongings are covered with a tarp, tied down with rope or bungee cords, to keep them from falling out. "Joad" was the family name of the characters who traveled from the dust bowl to California in the book entitled "The Grapes of Wrath".
"Check out the Joads up ahead on the exit ramp. They seem to be moving a bit slow with that load".

Nå synes jeg at "Vredens druer" bare blir større og større. Velfortjent Nobelpris. Husker du hvordan Steinbeck beskriver traktorene i "Vredens druer"? Han hadde nok samme syn på hvordan man behandler jorda som indianerne hadde. Og været, vinden og alt kommer tilbake. Dette avsnittet, og enda noen sider til, i Mary O'Hara bok er mer enn bare et lite nikk til John Steinbeck. "Vredens druer" kom ut i 1939, to år før denne boka. "The Joads" fyller syv liter bensin og kjøper et drops til hver i butikken før de kjører videre, her også. De var nok en større del av mellomkrigshistorien enn jeg har skjønt, så langt. Er det noen som vet hvor lenge dette varte? Ser tydeligere for meg nå at den andre verdenskrigen skaffet USA en sårt tiltrengt vekst i behovet for arbeidskraft (det er den type kunnskap som jeg bare så vidt har fordøyd tidligere, men som nå får en dypere mening).

(Og sju liter er sikkert to gallon?) Jeg sitter med samme inntrykk som deg Karen. Skal man tidsfeste perioden er vel 7. Desember 1941 en viktig dato. Angrepet på Pearl Harbour førte USA aktivt inn i 2. Verdenskrig, og endret dramatisk situasjonen internt i landet. Industrien trengte masse arbeidskraft, og det blei manko på folk til å høste frukt, noe som etterhvert førte til aktiv import av arbeidsfolk fra Mexico.
Men, jeg sitter også med det inntrykk at streifinga etter jobb har blitt mer eller mindre permanent i USA. Mener det står noe om dette i "Turen med Charley"? Trailerparks har en annen betydning der enn blant trailersjåfører i Norge. Så nettopp et tv program om Steinbeck hvor folk som er slått ut av den siste krisa under Obama har måtte forlate huset sitt og gitt seg ut på vandring.

En trailer park er vel mer som en permanent campingplass....det de kaller trailere er jo campingvogner/husvogner, ikke de store lastebilene som vi kaller for trailere.

Enig med deg, og Steinbeck skriver om både trailersjåførene som trekker lass, og disse andre greiene som han beskriver på sidene rundt 80 i Turen med Charley: "De er ikke trailere eller campingvogner som trekkes av ens egen personbil, men skinnende blanke brakker så lange som jernbanevogner." (Men dette skal ikke lese før i romjula, og vi kan drøfte mer da.)
For øvrig betyr trailer henger, men i dagligtale er en lastebilsjåfør en som kjører tippbil med grus, mens en lastebilsjåfør som kjører langtransport er blitt til en trailersjåfør. Det å kjøre med henger er altså blitt til en hengersjåfør. Og det uavhengig om man kjører "bil og henger" hvor man har to lasteenheter, eller "semi", hvor det er en lasteenhet, og en separat trekkvogn uten lasteenhet. Tja? Dette innlegget er i alle fall et sidespor...

Hjelp, nå gikk det rundt for meg, men du har sikkert rett :)

Det stemmer jo at mange amerikanere har måttet gå fra husene sine de siste tiårene, pga av en merkelig låneordning som har ført til tomme hus ingen har hatt råd til å kjøpe. Mange av dem lever vel i bobilene sine. Antar at amerikanere alltid har vært mindre bofaste enn for eksempel nordmenn. Turen med Charley kommer vi vel tilbake til, men han observerer tomme, fraflyttede hus og store avstander mellom folk, som han filosoferer litt over.

Jeg deler entusiasmen din overfor "Vredens druer" og Steinbeck. Mary O'Hara har jeg bare så vidt hørt om. Jeg tror nok mellomkrigstiden var den tidsperioden vi finner det største antallet Joads på veiene. Behovene og transportmidlene endret seg etter hvert, men litt fleipete, kan vi vel si at California har beholdt tiltrekningskraften på de som søker seg et bedre liv.

Min venn Flicka av Mary O'Hara er vel strengt tatt en bok for yngre mennesker, men jeg har gledet meg stort over denne så langt (og den er absolutt lesbar for voksne mennesker).

De tre bøkene av Mary O'Hara er noe av det beste du kan lese. Jeg likte særlig godt den siste, Grønne gressganger..... Den handler også mye om moren Nell. Fine fine fine bøker...

Det er jeg enig i, for jeg har lest dem før, for lenge siden. Den har holdt seg uvanlig godt, og forfatteren har en utrolig god psykologisk og pedagogisk innsikt, i 1941 skjønte denne damen hva som holder oss i gang. Hun visste også at vi, mennesker og dyr, er merkverdig like i dette. Fine fine fine bøker som gjør livet bedre.