Kjærlighetsgata er en sterk og intens bok som gjorde inntrykk på meg.
Forfatteren Anne Ch. Østby baserer boken sin på fakta og skriver om menneskehandel, vold og prostitusjon som Nat-kvinner i India blir utsatt for.
Historien er om Nat-ene, et omreisende, kasteløst folk som er blant Indias aller fattigste. I flere hundre år har Nat-menn satt sine døtre, søstre og koner til å prostituere seg for å skaffe inntekt til familien. Nekter man blir man banket opp og truet. Nat-folket holder sammen og er utstøtt av resten av det indiske samfunnet så det er ingen plass disse kvinnene kan rømme til.
Vi følger Tammana som har våget det umulige, hun trosser Nat lovene og rømme fra de grusomme forholdene hun levde under tiltross for vissheten om at det ville koste henne dyrt.
Det er rystende å lese om disse kvinnene som er dømt til et liv underkastet en hallik, hverdager med juling og trusler. Om de føder en datter så vet de at datteren blir født til samme skjebne som dem selv.
Forfatteren har vært i India og blitt kjent med disse Nat-kvinnene og skriver godt og innsiktsfullt om dem. Det er grufulle historier som beskrives, men hun skriver også om håp og forandring for fremtiden. Man er igang med skoletilbud for barna og yrkesopplæring for kvinnene.
Jeg tenker at dette er en bok om en viktig og alvorlig historie og selv om det ikke er hygglig lesning så er godt å bli opplyst med en sånn bok av og til.
Vi følger veldig mange jenter i boken og det var litt vanskelig å holde historiene adskilt fra hverandre.
Terningkast fire.
Sist sett
