Bokelskere.no

Jeg var i tvil denne gangen -men endte opp med femmer på terningen. Mest på grunn av personskildringene, som i første omgang kan virke litt overfladiske og sjablong-aktige fordi vi bare blir kjent med dem gjennom dialogen. Men etter hvert - via omveger - fornemmer vi jo menneskene under overflaten: Den tøffeste av okkupantene er egentlig den som er reddest av alle; obersten er en desillusjonert kriger som av erfaring vet at "seieren" bare fører til nok et nederlag; borgermesteren er den suverene strategen på denne krigsscenen ...

Og så greier jeg selvsagt ikke å se bort fra Steinbecks åpenbare bidrag til kampmoral: Folket skal seire!

Etter min mening en bragd - å skape personer av kjøtt og blod nesten utelukkende ved hjelp av dialoger!
Obersten, det var vel mannen med minner (jeg finner ikke de sitatene jeg tenker på i farten).

Noe av det som slår meg hver gang jeg åpner en ny Steinbeck, er at jeg trenger tid, en del sider, for å komme inn i den. Ikke bare i handlingen, men for å finne grunntonen. For meg sier dette noe om spennvidden i dette forfatterskapet. Om en imponerende evne til å finne ulike virkemidler i ulike historier.