Bokelskere.no

Men alle har jo engelske navn, "tyskerne" også. Jeg tror ikke nasjonalitet var noe stort poeng for Steinbeck. Det han ønsket å utforske, var vel heller nokså generelt hvordan et folk reagerer på å bli okkupert, og forholdet mellom de lokale innbyggerne og okkupantene.

Jeg er ikke vant til å lese denne type bøker, kanskje det er derfor jeg henger meg opp i "feil" ting? Vurderer å lese den om igjen når jeg er ferdig.

Her er det ingen ting for er "feil" eller "riktig", alle synspunkter er velkomne :-)
Flott at du utfordrer deg selv med bøker du ikke er vant til å lese!

Jeg også reagerte på de engelske navnene med en gang. Men etter få sider begynte jeg å tenke i samme baner som Marit. Byen er navnløs, vi vet ikke at den er norsk (hvis ikke det står på de siste 70 sidene da). Steinbeck har lagt handlingen til en liten europeisk by langt mot nord, men kunne ikke det samme ha skjedd hvor som helst, under en hvilken som helst krig?
(Samtidig synes jeg forfatteren, fra det solfylte California, tar oss nordmenn på kornet!)

Så langt (er kommet til side 60) nevnes ikke Norge, men bak på omslaget til den utgaven jeg har lånt står det at handlingen utspiller seg i en by i Norge.
Jeg er enig i at det virker som John Steinbeck har fått med seg "essensen" av oss nordmenn, bl.a får han veldig godt frem at vi ikke er så glad i og styres av en "big brother", men foretrekker et kollektivistisk samfunn hvor folket er med på avgjørelser som har med det store bildet å gjøre.

I Steinbecks første utkast til boka var handlingen lagt til en amerikansk by, og han skreiv boka for forløperen til CIA. De likte ikke ideen, fordi folk kunne tro at USA kunne bli slått. Dermed plasserte han den i et ikke navngitt land, kaldt og strengt som Norge, utspekulert og uforsonlig som Danmark, fornuftig som Frankrike. Se sitater side 487, 490 og 491.

Alle sitatene kommer dessverre ikke fram i lenka over, 490 og 491 mangler, men her tror jeg alle skal være.

Her er det ingenting som heter å "henge seg opp i feil ting". Alle bidrag er velkomne. At du synes skildringen er overfladisk, er godt observert, spesielt når det gjelder personene. Dem kommer vi jo ikke under huden på - vi bare hører hva de sier og ser hva de gjør. I første omgang. Men det er nok en god ide å ta en omgang til, ja.